Redigerer Helgøya (Ringsaker) (avsnitt)

=== Krongods og kirkegods ===
Helgøya ble hardt rammet av [[svartedauden]]. Så mye som en tredjedel av befolkningen døde. Som krongods betalte bøndene skatt til kongen, men den kirkelige innflytelsen var hele tiden sterk. De fleste jordrydningene ble gjort med Hamarbispens velsignelse, ifølge [[Hamarkrøniken]]. Svartedauden innledet en nedgangstid, med en svakere kongemakt enn tidligere. I [[1345]] ga kongen fra seg retten til å kreve inn inntektene til det kongelige kapell, Mariakirken i [[Oslo]]. Gjennom de neste to århundrene gjennomgikk Helgøya en langvarig omstilling fra å være krongods til kirkegods.

Ved de seneste oversikter over Mariakirkens gods i [[1542]] var 23 gårder nevnt som kirkegods. Hamarbispen hadde da mistet de fleste nygårdene, og hadde bare igjen den store Hovinsholmen gård, hvor kongens sysselmenn bodde. Tross reformasjonen i [[1537]] fortsatte Mariakirken å besitte gods på Helgøya, men alt kirkelig gods hadde vært inndratt og omgjort til krongods bestyrt av utnevnte menn. Mariakirken opphørte i 1549, men den norske kansleren fortsatte tradisjonen og krevde inn avgifter fra dette rike distriktet.

Fram til [[1645]] hadde Mariakirkens gods, herunder Helgøya, vært under skiftende adelige herrer fra [[Peder Huitfeldt]] i [[1547]] til [[Jens Bjelke]]. I tre hundre år eksisterte forbindelsen mellom Mariakirken i Oslo og Helgøya, først som kirkegods og etter reformasjonen som krongods. Den siste [[kansler]]en hadde blitt eier av Hovinsholm med underliggende gods gjennom sitt ekteskap med Sofie Brockenhuus i [[1610]]. To år i forveien hadde Sofie Brockenhuus overtatt dette godset som en del av arven etter sin onkel, [[Peder Brockenhuus]].