Redigerer Haiti (avsnitt)

== Historie ==
Haiti er en del av øya som ble oppdaget for [[Spania]] av [[Christofer Columbus]] i 1492 og kalt La Española, forvansket til Hispaniola. I forbindelse med den spanske koloniseringen ble de opprinnelige [[taino]]-indianerne utryddet, og [[slaveri|slaver]] fra [[Afrika]] importert, særlig for dyrking av sukkerrør. Fransk innvandring, blant annet av [[pirat]]er, såkalte [[buccaneer]]er i den vestlige tredjedelen av øya førte til at Spania måtte avstå Haiti til Frankrike 1697 (Rijswijktraktaten).

Et slaveopprør under [[den franske revolusjon]] var begynnelsen det langvarige uroligheter der blant annet den hvite befolkningen ble utryddet. En svart keiser ([[Jean-Jacques Dessalines|J.J. Dessalines]]) styrte mellom 1804—06. Hele øya var igjen forent og fri fra 1820 til 1843, da [[Den dominikanske republikk]] ble selvstendig. Siden har det hersket kaotiske forhold i Haiti som [[USA]] fra tid til annen har grepet inn i. Amerikanske marinetropper okkuperte landet 1915—34.

===Duvalier-familiens styre===
Mellom 1957 og 1971 styrte legen [[François Duvalier]] («Papa Doc») diktatorisk og brutalt; hans privatmilits [[Tonton Macoute]] (Omtrent:mannen med ljåen) ble beryktet. Makten gikk i 1971 over til hans 19 år gamle sønn, [[Jean-Claude Duvalier|Jean-Claude]] («Baby Doc»), som fortsatte farens terrorregime i en noe avdempet form. Han ble avsatt av militæret i [[1986]].

===1990-januar 2010===
Etter et nytt diktatorisk styre gjennom militære fra 1988 ble den venstreorienterte presten [[Jean-Bertrand Aristide]] i 1990 valgt til president med overveldende flertall. Allerede åtte måneder etter hans innsettelse, i september 1991 ble han styrtet gjennom et kupp fra hærledelsen med general [[Raoul Cédras]] i spissen. I 1993 innledet USA (etter at [[Bill Clinton]] overtok som president) og en rekke andre land en blokade av landet som ble støttet av [[FN]] på høsten samme året. Denne blokaden skulle tvinge militærregjeringen til å gå av. Etter forhandlinger med juntaen rykket amerikanske tropper inn i landet høsten 1994 for å administrere overgangen fra militært til sivilt styre og gjeninnsette Aristide. Cédras ble tvunget til å forlate landet.

Aristide ble avløst som president i 1996 av [[René Préval]] som hadde mandatet til 2001. I januar 2000 forlot de amerikanske intervensjonstroppene landet og fire måneder senere ble omstridte presidentvalg avholdt. I andre omgang i november 2000 vant Aristide med 91,8 % av stemmene. Den høye prosentandelen var et resultat av opposisjonens boikott, men sannsynligvis også av valgmanipulasjoner. Totalt sett hadde landet likevel en forholdsvis positiv utvikling under Préval og Aristide.

Den 1. januar 2004 var 200-årsjubileet for landets uavhengighet. Et attentatforsøk på Aristide (og besøkende president av [[Sør-Afrika]] [[Thabo Mbeki]]) på denne dagen utløste en bølge av uroligheter og protester mot regjeringen. Et velstyrt militært opprør brakte landet på randen av en borgerkrig. I slutten av februar ga Aristide etter for USAs trykk og gikk i eksil, samtidig kom [[MINUSTAH|FN-ledete tropper]] inn i landet. I mars samme år ble [[Boniface Alexandre]] overgangspresident og [[Gerard Latortue]] dannet en ny regjering.

Regjeringen var svært omstridt og måtte gi delvis etter for krav fra militærets side. Internasjonalt ble den ikke gjennomgående anerkjent og særlig det karibiske statsforbundet [[CARICOM]] anså fortsatt Aristide som landets president. Under omstridte omstendigheter ble endelig nye presidentvalg avholdt i februar 2006. I første valgomgang oppnådde René Préval 51,15% av stemmene og ble dermed president for andre gang etter 1996.

===2010 jordskjelvet og deretter===
Et [[Jordskjelvet på Haiti 2010|kraftig jordskjelv]] rammet Haiti 12. januar 2010. Skjelvets episenter lå noe utenfor hovedstaden Port-au-Prince, men byen ble svært hardt rammet. Offisielt antar man at omtrent 316.000 mennesker omkom i skjelvet og det er dermed en av de største enkeltkatastrofer i historien. Omtrent 1,2 millioner ble husløse og mange av dem har måttet bo i teltleir siden. En koleraepidemi i vinter 2010-2011 krevde ytterlige 3500 liv.

Et nytt presidentvalg var planlagt for januar 2010, men ble forskjøvet etter jordskjelvet. Første omgang ble avholdt 28. november 2010 (sammen med parlamentsvalg) og så [[Mirlande Manigat]] og [[Michel Martelly]], to politikere fra høyresiden som kandidater for andre runde. Venstresidens hovedparti, Aristides ''Fanmi Lavalas'' var blitt ekskludert fra valget. Midt i dette valgte ex-diktator [[Jean-Claude Duvalier|Baby Doc Duvalier]] å vende tilbake til Haiti 16. januar [[2011]] for å «hjelpe», men han ble arrestert og anklaget for tidligere korrupsjon allerede etter to dager. I tillegg returnerte Aristide fra sitt sørafrikanske eksil på 18. mars, to dager før valget. Andre omgang i presidentvalget ble så avholdt 20. mars 2011. Martelly  vant valget og satt som president til 2016.