Redigerer Håkon Sigurdsson (avsnitt)

=== Olav Tryggvasons hjemkomst og Håkons død ===
I tida etter jomsvikingslaget beskrives Håkons styre som hardere mot folket. Han «tok til å bli hard mot landsfolket, og pengekjær og passet ikke loven. Men verst var det at han var usedsmann mot kvinner, og hans menn gjorde som han.»<ref>Fagrskinna, s 122</ref> Bøndene i Trøndelag samlet seg i motstanden mot jarlen og en gang, i 995, da jarlen var i gjestebud på [[Melhus]] og krevde å få ha den vakre kona til storbonden Orm Lyrgja hos seg, gikk det for langt. Orm sendte ut hærpil til alle kanter og bøndene samlet seg og gikk mot jarlen. Han måtte flykte og gjemte seg til slutt under [[Grisehus|grisefjøset]] på garden til sin elskerinne Tora fra Rimol sammen skosveinen eller trellen sin [[Tormod Kark]].{{efn|Fagerskinna kaller ham Skofte Kark.}} Her ble han drept av trellen sin.

På samme tid hadde Olav Tryggvason seilt inn Trondheimsfjorden med fem skip. Jarlens sønn Erlend Håkonsson hadde seilt mot ham med tre skip, og Olav hadde tatt ham av dage. Olav dro inn til Trondheim, og trellen Kark oppsøkte ham der og viste ham jarlens avhogne hode. Da befalte Olav at trellen skulle halshogges fordi han hadde sveket sin herre. Bøndene hyllet deretter Olav som sin nye konge.

Det er pekt på sammenhengen mellom Håkons hardstyre og de helt spesielle «motstandsbestemmelsene» i den eldre [[Frostatingsloven]]. I disse lovbestemmelsene står det blant annet at dersom kongen gjør voldsverk mot noen, skal han drepes dersom noen får tak i ham. Tilsvarende gjelder for jarler og lendmenn. Det fins ikke paralleller til dette i andre germanske lover. Disse lovene kan være fra rundt 1000 og kan tolkes som en direkte reaksjon på Håkons maktmisbruk på 990-årene.<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 218</ref>