Redigerer Gondor (avsnitt)

===Kongens slektslinje brytes===
====Avslått gjenforening====
I 1944 [[T.T.]] møtte Gondor et rettslig problem da den daværende kongen, kong [[Ondoher]], ble drept i kamp med begge sine sønner. [[Arvedui]], som var prins av [[Arthedain]] og Ondohers svigersønn, og den seirende generalen Eärnil, som var i fjernt slektskap med kong Ondoher, krevde tronen begge to. Arveduis krav bygget hovedsakelig på den Númenorianske loven om etterfølgere av kongen, som sa at det eldste (gjenlevende) barnet skulle overta tronen og etterfølge kongen. Hvis denne loven ble tatt i bruk igjen ville Arveduis kone, Fíriel som var datter og siste barn til kong Ondoher, bli den regjerende dronningen tal Gondor. Dette ville føre til at deres barn ville være arving til både Gondor og Arnor. Arvedui prøvde også å legge vekt bak kravet sitt siden han var en etterkommer av Isildur. ’’Gondors råd’’ mente også at Isildurs navn var holdt i akt og ære i Gondor, men at kongen av det ‘’søndre riket’’ (Gondor) skulle bli styrt av en av Anárions arvinger. Takket være at [[Aragorn II]] var etterkommer av bade Fíriel og Arvedui, kunne han, mer enn tusen år senere, fremlegge sitt krav om tronen som arving bade av Isildur og Anárion.

Eärnils krav til tronen var grunnet at han var en direkte etterkommer av kong [[Telumehtar]] Umbardacil. Hans krav ble også støttet av det faktum at han var svært populær p.g.a. sin stilling som den seirende generalen som hadde reddet Gondor fra Vognrytterne etter å ha vunnet i den søndre delen av krigen. Riksforstanderen, [[Pelendur]], som midlertidig styrte Gondor og derfor var dommer i denne saken, dømte til fordel for Gondors seirende general som styrte som [[Eärnil II]].

====Anárions siste arving====
I løpet av [[slaget ved Fornost]] ledet Eärnil IIs arving, [[Eärnur]], Gondors styrker til seier over [[Heksekongen av Angmar]], som egentlig var herre av [[Nazgûl]]ene. Selv om Eärnur ønsket å kjempe mot han, var hesten hans så redd ta den flyktet fra slaget mot hans vilje. Da Eärnur endelig fikk kontroll over hesten igjen hadde heksekongen flyktet. Alven [[Glorfindel]], som hadde ledet alvene under slaget ved Fornost, sa til Eärnur at han ikke skulle ri etter Heksekongen av Angmar, for han skulle ikke falle for en manns hånd. Glorfindels profeti viste seg sann når Heksekongen ble drept av [[Éowyn]], en kvinne, og [[Muntiadok Brennibukk]], en hobbit, under [[Slaget ved Pelennors mark]] i det tredje tideverv.

Eärnur ble senere konge av Gondor, og styrte fra [[Minas Anor]] (Solens Tårn). I løpet av denne tiden tok ringskrømtene Minas Anors søster by, [[Minas Ithil]] (Månens Tårn), og det fikk det nye navnet Minas Morgul og tok det som sitt tilholdssted. Minas Anor fikk det nye navnet Minas Tirith (Vakttårnet) som følge av dette. Nazgûlenes herre sendte gjentatte ganger bud til Eärnur hvor han utfordret han til tvekamp, og ertet han med at han hadde flyktet fra ham under slaget ved Fornost. Til slutt ble kong Eärnur så sint at han red med en liten gruppe riddere til Minas Morgul, for å akseptere utfordringen. De ble aldri sett eller hørt fra igjen. Slik endte [[Anárion]]s slektslinje.