Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

=== Aerosoler og sot ===
[[Fil:ShipTracks MODIS 2005may11.jpg|left|mini|alt=Refer to caption|[[Skipsspor]] (forårsaket av havgående skip) kan sees som linjer i disse skyene over Atlanterhavet på østkysten av USA. Atmosfæriske partikler fra disse og andre kilder kan ha en stor effekt på klimaet gjennom indirekte effekt av [[aerosol]]er.]]

[[Global dimming]] er en gradvis reduksjon i mengden av direkte global [[irradians|bestråling]] på jordens overflate. Fenomenet ble observert fra 1961 til minst 1990.<ref>{{Cite book| isbn = 978-0-521-88009-1
| title = Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis| year = 2007| editor-last = Solomon| editor-first = S| editor2 = D. Qin| editor3 = M. Manning| editor4 = Z. Chen| editor5 = M. Marquis| editor6 = K.B. Averyt| editor7 = M. Tignor| editor8 = H.L. Miller| chapter = 3.4.4.2 Surface Radiation| chapterurl = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-4-4-2.html}}</ref> Luftbårne partikler kjent som ''[[aerosol]]er'' blir produsert av vulkaner og [[forurensning]], og antas å være den viktigste årsaken til dimming. De utøver en kjølende effekt ved å øke refleksjonen av innkommende sollys. Virkningene av forbrenningsproduktene fra energiproduksjon med fossilt brensel, som CO<sub>2</sub> og aerosoler, har delvis motvirket hverandre i de siste tiårene. Det betyr at netto oppvarming de siste tiårene har skjedd på grunn av økningen i andre klimagasser enn CO<sub>2</sub>, slik som metan.<ref name="pmid10944197">{{Cite journal |title = Global warming in the twenty-first century: an alternative scenario |journal=Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. |volume=97 |issue=18 |pages= 9875–80 |year= 2000 |last1=Hansen |first1=J |last2=Sato  |first2=M |last3=Ruedy |first3=R |last4=Lacis |first4=A |last5=Oinas |first5=V |doi=10.1073/pnas.170278997|pmid=10944197
 |pmc=27611|bibcode=2000PNAS...97.9875H |ref = harv}}</ref> 

Strålingspådrivet som skyldes aerosoler, er tidsmessig begrenset på grunn av de prosessene som fjerner aerosoler fra atmosfæren. Fjerning som forårsakes av skyer og nedbør, gir troposfæriske aerosoler en levetid på bare én uke, mens [[stratosfæren|stratosfæriske]] aerosoler kan forbli i atmosfæren i noen år. Karbondioksid har en levetid på et århundre eller mer, og dermed vil endringer av innholdet av aerosoler bare forsinke klimaendringene på grunn av karbondioksid.<ref>{{cite journal
|last1=Ramanathan |first1=V.|last2=Carmichael |first2=G.|title = Global and regional climate changes due to black carbon|journal=Nature Geoscience|volume=1 |issue=4 | pages =221–227
|year=2008|doi=10.1038/ngeo156|bibcode = 2008NatGe...1..221R|ref=harv}}</ref> ''Svart karbon'' eller sot (fra engelsk: «black carbon») kommer på andreplass, etter karbondioksid, for sitt bidrag til den globale oppvarmingen.<ref>V. Ramanathan and G. Carmichael, ''supra'' note 1, at 221 («. . . emissions of black carbon are the second strongest contribution to current global warming, after carbon dioxide emissions.») Numerous scientists also calculate that black carbon may be second only to CO<sub>2</sub> in its contribution to climate change, including Tami C. Bond & Haolin Sun, ''Can Reducing Black Carbon Emissions Counteract Global Warming'', ENVIRON. SCI. TECHN. (2005), at 5921 («BC is the second or third largest individual warming agent, following carbon dioxide and methane.»); ''and'' J. Hansen, ''A Brighter Future'', 53 CLIMATE CHANGE 435 (2002), ''available at'' {{kilde www|url=http://pubs.giss.nasa.gov/docs/2002/2002_Hansen_1.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111021155225/http://pubs.giss.nasa.gov/docs/2002/2002_Hansen_1.pdf |arkivdato=2011-10-21 }} (calculating the climate forcing of BC at 1.0±0.5 W/m<sup>2</sup>).</ref>

I tillegg til sin direkte effekt på spredning og absorbering av solstråling, har aerosoler en indirekte virkninger på [[Jordens strålingsbalanse]]. Sulfataerosoler fungerer som [[kondensasjonskjerne]]r som dermed fører til at skyer får flere og mindre skydråper. Disse skyene reflekterer solstrålingen mer effektivt enn skyer med færre og større dråper, et fenomen kjent som ''Twomey-effekt''.<ref>{{Cite journal |author=Twomey, S.|year= 1977 |title = Influence of pollution on shortwave albedo of clouds
 |journal=J. Atmos. Sci.|volume=34 |issue=7 |pages= 1149–1152 |doi=10.1175/1520-0469(1977)034<1149:TIOPOT>2.0.CO;2 |bibcode=1977JAtS...34.1149T |issn= 1520-0469
 |ref=harv}}</ref> Denne effekten fører også til at dråper i skyer får mer ensartet størrelse, noe som reduserer veksten av regndråper og gjør skyen mer reflekterende med hensyn til innkommende sollys. Dette er kjent som ''Albrecht-effekt''.<ref>{{Cite journal |author= Albrecht, B. |year=1989
 |title = Aerosols, cloud microphysics, and fractional cloudiness |journal=Science |volume=245 |issue=4923 |pages =1227–1239 |doi=10.1126/science.245.4923.1227 |pmid=17747885 |bibcode=1989Sci...245.1227A |ref= harv}}</ref> Indirekte effekter er mest merkbare i marine [[stratus]]skyer, og har svært liten strålingseffekt på konvektive skyer. Indirekte effekter av aerosoler utgjør den største usikkerheten i strålingspådriv.<ref>IPCC, «[http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-05.PDF Aerosols, their Direct and Indirect Effects] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-05.PDF |date=20180922053556 }}», pp. 291–292 in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref>

[[Sot]] kan både ha en kjølende og varmende effekt på jordens klimasystem, avhengig av om det er luftbårent eller om det avsettes. Atmosfærisk sot absorberer direkte solstråling, som da varmer opp atmosfæren og kjøler overflaten. I isolerte områder med høy produksjon av sot, for eksempel landsbygden i India, kan så mye som 50&nbsp;% av overflateoppvarmingen på grunn av klimagasser bli maskert av den såkalte ''asiatiske brune sky''.<ref>{{Cite journal| doi = 10.1073/pnas.0500656102| pmid = 15749818| last1 = Ramanathan | first1 = V.| last2 = Chung | first2 = C.| last3 = Kim | first3 = D.| last4 = Bettge | first4 = T.| last5 = Buja | first5 = L.| last6 = Kiehl | first6 = J. T.| last7 = Washington | first7 = W. M.
| last8 = Fu | first8 = Q.| last9 = Sikka | first9 = D. R.| last10 = Wild | first10 = M.| title = Atmospheric brown clouds: Impacts on South Asian climate and hydrological cycle| year = 2005
| journal = Proceedings of the National Academy of Sciences| volume = 102| pages = 5326–5333
| url = http://www.pnas.org/content/102/15/5326.full| format = Full free text| issue = 15| pmc = 552786|bibcode = 2005PNAS..102.5326R }}</ref> Når sot blir avsatt, spesielt på isbreer eller på isen i arktiske strøk, vil den nedre [[albedo|overflatealbedo]] også direkte varme overflaten.<ref>{{cite web |author=Ramanathan, V. |title=Report Summary |year=2008 |work=Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia |publisher=United Nations Environment Programme |url=http://www.rrcap.unep.org/abc/impact/files/ABC_Report_Summary_Final.pdf |format=PDF |display-authors=etal |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110718201256/http://www.rrcap.unep.org/abc/impact/files/ABC_Report_Summary_Final.pdf |archivedate=2011-07-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-16 }}</ref> Påvirkningen fra atmosfæriske partikler, inkludert sot, er størst i tropene og subtropene, spesielt i Asia, mens effektene av klimagasser er dominerende i områdene ved tropene og den sørlige halvkule.<ref>{{cite web
 |author          = Ramanathan, V.
 |title           = Part III: Global and Future Implications
 |year            = 2008
 |work            = Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia
 |publisher       = United Nations Environment Programme
 |url             = http://www.rrcap.unep.org/abc/publication/Part%20III.pdf
 |format          = PDF
 |display-authors = etal
 |archiveurl      = https://web.archive.org/web/20110718201515/http://www.rrcap.unep.org/abc/publication/Part%20III.pdf
 |archivedate     = 2011-07-18
 |url-status = død
}}</ref>

[[Fil:Changes in total solar irradiance and monthly sunspot numbers, 1975-2013 NO.png|mini|alt=Refer to caption and adjacent text|Endringer i total solinnstråling og månedlig antall [[solflekk]]er siden midten av 1970-årene.{{byline|Hansen J, Kharecha P, Sato M, Masson-Delmotte V, Ackerman F, et al.|type = Diagram av }}]]

[[Fil:Radiative-forcings-no.svg|mini|alt=Refer to caption|Bidrag fra naturlige faktorer og menneskelige aktiviteter til [[strålingspådriv]] av klimaendringer med [[usikkerhetsstolpe]]r.<ref name="ipcc radiative forcing">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spm.html Summary for Policymakers], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-human-and.html Human and Natural Drivers of Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-human-and.html |date=20181102212113 }}, Figure SPM.2, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Verdiene for strålingspådriv er for 2005, og relativt til førindustriell tid (1750).<ref name="ipcc radiative forcing"/> Bidraget fra solinnstråling er 5&nbsp;% av verdien av det kombinerte strålingspådrivet som skyldes økninger i de atmosfæriske konsentrasjonene av karbondioksid, atmosfærisk metan og nitrogenoksid.<ref name="epa solar activity">{{cite book
 | year=2009 | contribution=3.2.2 Solar Irradiance | title=Volume 3: Attribution of Observed Climate Change | series=Endangerment and Cause or Contribute Findings for Greenhouse Gases under Section 202(a) of the Clean Air Act. EPA's Response to Public Comments | publisher= US Environmental Protection Agency | author=US Environmental Protection Agency | url=http://www.epa.gov/climatechange/endangerment/comments/volume3.html#2-2
 | accessdate=23. juni 2011| archiveurl= https://web.archive.org/web/20110616210216/http://www.epa.gov/climatechange/endangerment/comments/volume3.html| archivedate=16. juni 2011 | url-status = live}}</ref> Svart karbon er det samme som [[sot]] fra [[forbrenning]]sprosesser. {{byline|Leland McInnes|type=Diagram}}]]