Redigerer Fugler (avsnitt)

=== Reproduksjon ===
Omkring 97 prosent av alle fugler mangler kjønnsorganer i normal forstand. Hos disse artene leverer hannen sædcellene i hunnens kloakkåpning. Det skjer gjennom at hannen plasserer sin kloakkåpning mot hunnens, og akten er en heller kortvarig affære.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Hos omkring tre prosent av artene er imidlertid ting litt annerledes. Hos disse har nemlig hannen et utkrengbart [[penis]]lignende paringsorgan, i likhet med sine forfedre [[krypdyr|krypdyrene]]. Dette gjelder blant annet for [[tinamuer]], [[hokkoer]], [[gjeterfugler]], [[strutsefugler]], [[flamingoer]] og mange [[andrik]]er ([[andefamilien]]). Disse hannene leverer sædcellene på en mer tradisjonell måte, og hos noen arter kan «redskapen» være enorm i forhold til fuglens størrelse. Det viser seg nemlig, at enkelte arters kjønnsorganer har blitt betydelig større som følge av den evolusjonære utviklingen. Det har rett og slett pågått en kjønnskamp om å ha det største lemmet, altså en kamp om retten til å pare seg. Rekorden (i forhold til artens generelle størrelse) har i så måte ei [[trommeand]] (''Oxyura vittata''), med en penis på hele {{nowrap|42,5 cm}}.<ref name="McCracken, Wilson, McCracken & Johnson (2001)"/><ref name="Wathne (2009)"/><ref name="Thomas (2011)"/> Arten tilhører gruppen av [[skarvender]] (Oxyurinae), og hele fuglen måler normalt {{nowrap|36–46 cm}} (hannen {{nowrap|42–46 cm}}, med en vekt omkring {{nowrap|600–850 g}}).<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

==== Egglegging ====
:''Utdypende artikkel: [[Fugleegg]]''
[[Fil:Amselnest lokilech.jpg|thumb|left|[[Rede]] med [[fugleegg|egg]] etter [[svarttrost]]{{byline||''Turdus merula''}}]]
[[Fil:Rosaflamingo-Küken - Fuetterung mit Kropfmilch.jpg|miniatyr|[[Flamingoer|Flamingoene]] er [[filteretere]]. Her en [[rosenflamingo]] som mater avkommet med [[kromelk]]{{byline||''Phoenicopterus roseus''}}]]
I motsetning til pattedyr føder ikke fugler levende avkom, men legger [[fugleegg|egg]]. Fuglen har utviklet seg videre fra reptildyr som også legger egg. Hos de fleste artene er det kun den venstre [[eggstokk]]en som utvikles og produserer egg, da høyre eggstokk tilbakedannes under utviklingen. Primitive fugler som kivier har imidlertid to funksjonelle [[eggstokk]]er. Fuglenes egg representerer høydepunktet av eggets utvikling blant de [[Ovipari|eggleggende]] virveldyrene (blant anamniotene har de eggleggende bruksfiskene kommet temmelig langt med egg som befinner seg inne i en beskyttende kapsel av hornstoff). De første amniotenes egg hadde ikke hardt skall, i stedet var de dekket av en membranaktig hinne.

==== Kyllinger ====
Nyklekkete kyllinger er utstyrt med en forhornet [[eggtann]] og enten en drakt av [[dun]] eller en naken hud som blir dekket av dun etter hvert. Selv om eggene i reiret er lagt til forskjellige tider er klekkingen som regel temmelig synkron. Deres temperaturregulering er dårlig, skjønt de takler kulde langt bedre enn varme. Tidligere hadde man kun klart å påvise [[REM-søvn]] hos kyllinger og fikk ut fra at det ikke forekom hos eldre individer, men man har i ettertid også funnet denne typen søvn også hos en del voksne fugler selv om den utgjør en meget liten del av søvnen. Det er derfor mest sannsynlig at REM-søvnen har utviklet seg uavhengig hos fugler og pattedyr. En annen parallell er at fugler er i stand til å sove med bare en hjernehalvdel om gangen dersom situasjonen skulle kreve det akkurat som havpattedyrene, skjønt man enda ikke har påvist fuglenes valgfrihet hos sistnevnte.

==== Kromelk ====
I tillegg til virveldyr som pattedyr, et fåtall [[ciklider]] (''[[Discuser|Symphysodon discus]]'' og ''[[Uaru]] amphiacanthoides''), [[Ormepadder|ormepadden]] ''Boulengerula taitanus'' og noen [[trefrosker]] som gir rumpetrollene sine ubefruktede egg, er også noen fugler i stand til å mate avkommet med egenprodusert næring. Denne blir skilt ut av egne kjertler og kalles for [[kromelk]]. 

Kromelk finner en kun hos [[duer]], [[flamingoer]] og [[keiserpingvin]]en (selv om [[pingviner]] mangler [[kro (anatomi)|kro]]). Den er en tykk væske som gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet i samme grad som tilfellet er hos pattedyr og pattedyrmelk. Siden fenomenet forekommer hos tre forskjellige ordener av fugler med helt ulikt levevis er det klart at kromelk har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre.