Redigerer Frankrike (avsnitt)

=== Revolusjonen, Napoleon og republikken ===
[[Fil:Eugène Delacroix - Le 28 Juillet. La Liberté guidant le peuple.jpg|thumb|[[Eugène Delacroix]]' berømte maleri ''[[La Liberté guidant le peuple]]'' viser en stilisert scene fra julirevolusjonen i 1830.]]
[[Fil:Tour_Eiffel,_July_1888.jpg|thumb|Fra byggingen av [[Eiffeltårnet]], 1888. Eiffeltårnet ble bygget i forbindelse med [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris]], som markerte hundreårsdagen for den franske revolusjon.]]
Frankrike var et monarki fram til den franske revolusjon i 1789. I 1793 ble kong Ludvig XVI og dronning [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie Antoinette]] henrettet. I [[skrekkveldet]] som fulgte ble tusenvis av franskmenn ofre for [[giljotin]]en. Etter en serie regjeringer med kort levetid tok Napoléon Bonaparte makten i 1799. Napoleon tok først tittelen «førstekonsul», før han senere lot seg krone til keiser og etablerte [[det første franske keiserdømme]] (1804–1814). I løpet av [[Napoleonskrigene]] tok Napoleon kontroll over mesteparten av Kontinental-Europa og satte slektninger på tronen i en rekke nyetablerte franske klientstater.<ref>Lars U. Larsen Vegstein (30. april 2016). «Elitenes makt forvitrer». Klassekampen, s. 25</ref>

Etter Napoleons endelige nederlag ved [[slaget ved Waterloo]] i 1815 ble det franske monarkiet gjeninnført, men denne gangen uten enevelde. Med [[julirevolusjonen]] i 1830 ble landet et konstitusjonelt monarki. Det såkalte [[julimonarkiet]] varte fram til 1848, da [[Februarrevolusjonen 1848|februarrevolusjonen]] førte til opprettelsen av [[den andre franske republikk]]. Republikken varte imidlertid bare i fire år, da Napoleons nevø [[Napoleon III av Frankrike|Louis Napoléon]] lot seg krone til keiser og gjenetablerte keiserriket. Etter nederlaget i [[den fransk-tyske krig]] i 1870 måtte Louis Napoléon gå av, og keiserriket ble erstattet av [[Den tredje franske republikk|den tredje republikk]].

Allerede på 1870-tallet kom det til «økte arbeidskonflikter og sosial uro. I Frankrike vendte folk seg mot italienske og østeuropeiske fremmedarbeidere som kom og tok jobbene og presset lønningene til vanlige franskmenn. De fleste land innførte proteksjonisme», sa professor [[Rolf Hobson]].

==== Første verdenskrig ====
Frankrike var del av alliansen sammen med Storbritannia og Russland ([[trippelententen]]) ved utbruddet av første verdenskrig. Da den tyske keiseren erklærte krig mot Frankrike 3. august 1914, ble erklæringen etterfulgt av en umiddelbar tysk invasjon. Krigen utviklet seg til å bli en fastlåst [[skyttergravskrig]] gjennom fire år, der de nordlige franske grenseområdene mot Belgia og Tyskland var okkupert. Det er beregnet at hele 1,4 millioner franske soldater omkom. I tillegg led sivilbefolkningen under dårlige kår, særlig internflyktninger fra de okkuperte områdene. Krigen skapte også en million foreldreløse barn etter krigen<ref>{{Kilde www|url=https://www.france-pub.com/world-war-1.php|tittel=The First World War in France|besøksdato=28. januar 2019|forfattere=Aldridge, Alister|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. Da fredstraktaten ble [[Versaillestraktaten|underskrevet i Versailles]] i [[1917 i Frankrike|1917]] fikk Frankrike tilbake provinsene [[Alsace-Lorraine]], mandat over [[Syria]] og råderett over en del av de tyske koloniene<ref>{{Kilde bok|tittel=Store norske leksikon|etternavn=Frankrike|fornavn=|utgiver=Kunnskapsforlaget|år=1996|isbn=8257306800|utgivelsessted=Oslo|side=490|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

==== Andre verdenskrig ====
Tyskland invaderte og erobret Frankrike i løpet av seks uker i 1940, i [[slaget om Frankrike]]. Siden de tyske troppene, med støtte fra allierte Italia, var i ferd med å underlegge seg hele Frankrike, inngikk den daværende statsministeren [[Philippe Pétain]] en fredsavtale. De tyske okkupantene tok selv kontrollen over de nordlige delene av Frankrike, mens de satte opp et marionettregime &ndash; [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] &ndash; i sør. Den franske motstanden ble ledet av general de Gaulle, som ledet de frie franske styrkene i eksil fra [[Algerie]]. Allerede fra høsten 1940 dukket de opp andre spredte motstandsgrupper, og fra 1941 ble også det kommunistiske motstandsbevegelsens illegale arbeid startet opp<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frankrike under andre verdenskrig|url=http://snl.no/Frankrike_under_andre_verdenskrig|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-05-02|besøksdato=2019-01-30|språk=no|fornavn=David|etternavn=Brégaint}}</ref>. Den tyske okkupasjonen varte uavbrutt fram til [[Operasjon Overlord|D-dagen]] [[6. juni]] [[1944]], da de allierte styrkene invaderte kysten av [[Normandie]].