Redigerer Formannskapslovene (avsnitt)

=== Lokale oppgaver og ansvar ===

De to formannskapslovene er karakterisert som «magre» lover, i den forstand at de hadde få bestemmelser ut over allmenne retningslinjer.<ref name=BYH312/>  De nye forvaltningsdistriktene ble pålagt svært få oppgaver.  

Formannskapet hadde den utøvende myndigheten og var også den forsamlingen en skulle kontakte, dersom en ville ta opp en sak.  I viktige spørsmål som gjaldt økonomi, nye tiltak eller kjøp og salg av eiendommer,
skulle formannskapet «innhente representantskapets beslutning».  Dersom representantskapet gjorde et vedtak med 2/3 flertall, og amtmannen ikke hadde innsigelser, så var vedtaket etter loven gyldig.  Kunne en ikke
oppnå 2/3 flertall, skulle saken tas opp til ny behandling.  

For skolestell og fattigvesen innførte formannskapslovene et «kombinert formannskap». Dette var en sammensetning av formannskapsmedlemmene og de ikke-valgte tidligere medlemmene av
skole- og fattigkommisjonene. I dette kombinerte formannskapet skulle presten være ordfører. Begrepet «kombinert formannskap» ble lite brukt, og man fortsatte å omtale utvalgene som skolekommisjon og fattigkommisjon,
alternativt skoleformannskap og fattigformannskap.<ref name=SS43>[[#SS|S. Steen: ''Det frie Norge...'']], s.43ff </ref> 

Ordføreren skulle sørge for at det ble ført dagbok over alle innkomne saker, møteprotokoller, en kopibok over alle korrespondanse samt regnskap for distriktet. 
Formannskapslovene sa ellers ingenting om budsjett eller skatter, og økonomiske utfordringer ble løst svært forskjellig i ulike deler av landet. Det var ikke uvanlig å
operere med flere kasser, for eksempel separate kasser for fattigvesen, skolevesen, kirke og andre utgifter.
Etter 1837 overtok de lokale styrene beskatningsretten.<ref name=SS99>[[#SS|S. Steen: ''Det frie Norge...'']], s.99ff </ref>