Redigerer Filosofi på 1800-tallet (avsnitt)

=== Britisk idealisme ===
I de siste årene av 1800-tallet kom det en fornyet interesse i [[Storbritannia]] for tankene til Kant og Hegel i hva som kalles for [[britisk idealisme]]. Framstående skikkelser var [[Francis Herbert Bradley]], [[John McTaggart]], [[John Henry Muirhead]] og andre, og deres lære provoserte de unge Cambridge-filosofene [[G. E. Moore|George Edward Moore]] og [[Bertrand Russell]] i en slik grad at de la grunnlaget for en ny filosofisk tradisjon, [[analytisk filosofi]].

Britisk idealisme var markert av flere brede tendenser. Den var tysk i sitt utgangspunkt, hadde en tro på et Absolutt (en enkeltstående altomsluttende virkelighet), stor vekt på fornuften som både middel som det Absolutte kunne gripes og begripes, og som en struktur i seg selv. I tillegg var de helt uvillig til å akseptere todeling mellom tanke og objekt. Virkeligheten besto av en tanke-og-objekt sammen i en sterk sammenhengende enhet.