Redigerer Europas historie (avsnitt)

===Renessanse og reformasjon===
{{utdypende|Renessanse og reformasjon i Europa|renessansen|reformasjonen}}
På [[1400-tallet]], ved middelalderens slutt, hadde nye mektige nasjoner utviklet seg, bygget av de såkalte ''nye monarker'' som hadde sentralisert makt i [[Frankrike]], [[England]] og [[Spania]]. I motsetning hadde kirken tapt mye av sin makt på grunn av korrupsjon, interne konflikter og utbredelsen av kultur som førte til kunstneriske, filosofiske, vitenskapelige og tekniske nyvinninger i tiden som er kjent som renessansen (gjenfødelsen av sivilisasjonen).

De nye statene var ofte i politiske kriser og krig. Spesielt etter at [[Martin Luther]] startet reformasjonen i [[1517]], herjet en rekke politiske og religiøse kriger kontinentet. Splittelsen av den dominerende vestlige kirken skulle få store politiske, sosiale og kulturelle implikasjoner for Europa. Striden mellom [[katolikker]] og [[protestanter]] ble spesielt følt i [[England]], hvor kong [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] brøt med paven og erklærte seg selv for kirkens overhode (slik ble [[den engelske kirke]] til), og i [[Tyskland]] hvor reformasjonen forente de forskjellige protestantiske småfyrstene mot de katolske [[Huset Habsburg|Habsburg]]-keiserne.

I motsetning til Vest-Europa løste landene i Sentral-Europa, [[Det polsk-litauiske samvelde]] og [[Ungarn]], den religiøse krisen ved å innføre religiøs toleranse. Sentral-Europa var allerede splittet mellom østlig og vestlig kristendom, splittelsen ble nå utvidet til å være mellom katolikker, protestanter, gresk-ortodokse og jøder.