Redigerer Eugenikk (avsnitt)

== Eugenikk som politikk ==
{{Objektivitet-seksjon}}
Eugenikk hadde i mange land bred politisk støtte fra 1920- til 1950-tallet. I&nbsp;ettertid er det Hitler-Tysklands nazistiske versjon som har preget bildet av hva eugenikk har vært, men støtten i samtiden var langt fra begrenset til reaksjonære kretser og totalitære stater. Tvert imot var eugenisk politikk nokså populær i progressive kretser, nettopp fordi den ble ansett som en viktig del av sosiale reformer. Eugenikk hadde dermed tilhengere blant alt fra [[anarkisme|anarkister]], [[kommunisme|kommunister]], [[sosialdemokrati|sosial]]- og [[kristendemokrati|kristendemokrater]], [[liberalisme|liberale]], [[konservatisme|konservative]] til [[fascisme|fascister]].<ref>[[#p2009|Paul (2009)]]</ref>

For å forstå populariteten av eugenikken i progressive kretser, er det bl.a. viktig at sosialdemokratiet anså staten som ansvarlig for sine borgere, men forventet samtidig at individuelle interesser ble underordnet det felles beste. Eugenikk var bare et av mange virkemidler som [[sosial ingeniørkunst]] kunne bruke for å gjennomføre sosiale reformer, f.eks. for å bøte på problemer som fattigdom, sosial uro og offentlige utgifter. I&nbsp;tillegg kom den [[marxisme|marxistiske]] troen på vitenskapens makt.<ref>[[#l2005|Leonard (2005, s. 208&ndash;212)]], [[#bl2010|Mottier (i Bashford og Levine, 2010, s. 140)]]</ref> For mange betød eugenikk dessuten en frigjøring fra kirkens klamme hånd over reproduksjonen. Før steriliseringslovene var frivillig sterilisering og abort forbudt og familieplanlegging vanskelig.<ref>[[#k2004|Koch (2004)]]</ref>

Det er heller ikke lett å koble eugenikk til andre «ismer» som [[sexisme]],{{omstridt}} malthusianisme eller sosialdarwinisme, nettopp fordi eugenikk hadde så bred appell. Mange [[feminisme|feminister]] ga f.eks. helhjertet støtte til eugenikken, siden fødselskontroll gjorde det mulig for kvinner å gjøre opprør mot rollen som fødemaskin uten å gi avkall på seksuell nytelse. Dette synet levde side om side med konservative eugenikeres, som mente at kvinnens eneste oppgave var å føde flere (og mer høyverdige) barn.{{omstridt}}<ref>[[#bl2010|Klausen og Bashford (i Bashford og Levine, 2010, s. 108&ndash;110)]]</ref>

Eugenikk blir delvis fremstilt som et utslag eller en konsekvens av [[sosialdarwinisme]]n. Det er også bare delvis korrekt, helt avhengig av hvilken definisjon av sosialdarwinisme som legges til grunn.{{omstridt}} Den mest utbredte definisjonen av sosialdarwinisme (som innbefatter støtte til ''[[laissez faire]]''-[[liberalisme]]) var faktisk uforenlig med den mest utbredte formen for eugenikk (som godtar statlig inngripen i noe så privat som forplantningen).<ref>[[#l1005|Leonard&nbsp;(2005)]], [[#s2013|Sandvik&nbsp;(2013,&nbsp;s.&nbsp;16f)]]</ref> Sosialdarwinisme og noen (men slett ikke alle) former for eugenikk hadde imidlertid det til felles at de var [[biologisme|biologistiske]], dvs. at de godtok biologiske fakta som begrunnelse i verdispørsmål.{{tr}}

Mens tidligere eugenikere var sterkt uenig med [[malthusianisme]]n, gikk disse to strømningene etter hvert opp i hverandre. Fellesnevneren lå i målet om å redusere fødselstallene, men for eugenikere var det viktig at denne reduksjonen ikke skjedde jevnt i hele befolkningen, men fremfor alt hos personer med uønskelige egenskaper.{{tr}}

Heller ikke statsformen hadde noe å si for eugenikkens populatitet. Blant [[totalitarisme|totalitære]] stater hadde [[Adolf Hitler|Hitler]]-[[Tyskland]] som sagt en meget ytterliggående eugenisk lovgivning. I&nbsp;andre totalitære stater var makthaverne enten avvisende til enhver eugenikk eller tillot bare positiv eugenikk. Slike anti-eugeniske holdninger fant man ikke bare i kommunist-diktaturer ([[Sovjetunionen]] under [[Josef Stalin|Stalin]]), men også i fascist-diktaturer ([[Italia]] under [[Benito Mussolini|Mussolini]], [[Spania]] under [[Francisco Franco|Franco]]). Derimot var oppslutningen om eugenikk høy i mange [[demokrati]]er, inkludert de nordiske [[velferdsstat]]ene. Et interessant eksempel er også Spania på 1930-tallet, der eugenikk ble gjennomført i det anarkistiske og folkestyrte [[Catalonia]], men forbudt under Francos fascistiske styre.<ref>[[#c2008|Cleminson (2008)]]</ref>

[[Konfesjon]] har imidlertid vist seg som en god forklaringsfaktor på hvilke land som gikk inn for eugenikk: De fleste land med eugenisk lovgivning var overveiende [[protestantisme|protestantisk]].<ref>[[#rh1996|Roll-Hansen (1996, s. 268)]], [[#bl2010|Mottier&nbsp;(i&nbsp;Bashford&nbsp;og&nbsp;Levine, 2010,&nbsp;s.&nbsp;143f)]]</ref> I&nbsp;[[Katolisisme|katolske]] land var man generelt mye mer skeptisk til eugenikk, spesielt til negativ eugenikk. Pave [[Pius XI]] hadde i sin [[encyklika]] ''[[Casti connubii]]'' (1930) gjort det klart at sterilisering ikke var forenlig med den katolske tro, noe som ytterligere svekket populariteten av dette tiltaket. En lang rekke katolske land gikk sammen i den såkalte «Latinske internasjonale føderasjon av eugeniske foreninger» ([[Argentina]], [[Brasil]], [[Colombia]], [[Costa Rica]], [[Cuba]], [[Frankrike]], [[Honduras]], [[Italia]], [[Mexico]], [[Panama]], [[Peru]], [[Portugal]], [[Romania]], [[Spania]] [Catalonia], [[Sveits]] [de fransk- og italiensktalende [[kanton (Sveits)|kantonene]]<nowiki>]</nowiki>, [[Uruguay]]). I&nbsp;disse land foretrakk man å snakke om ''puériculture'' (''puericultura'', «barnedyrking»<ref>Eller «barnebruk» i analogi til jord-, skog- og havbruk (''agri-'', ''silvi-'' resp. ''aquaculture'')</ref>) fremfor ''eugenikk'', og hadde størst fokus på positivt eugeniske tiltak, f.eks. et forbedret helsevesen og økt fruktbarhet. Men også her skulle individene underordnes rasens, nasjonens eller statens interesser. Samtidig var negative tiltak delvis fullt akseptert utenfor moderlandet, som den brutale håndhevelse av raseblandingsforbudet i [[Italiensk Øst-Afrika]] illustrerer.<ref>[[#bl2010|Quine (i Bashford og Levine, 2010, s. 377&ndash;397)]]</ref>

I det [[den russisk-ortodokse kirke|ortodokse]] [[Russland]] var man likeledes veldig skeptisk til &ndash;&nbsp;spesielt negativ&nbsp;&ndash;eugenikk. I&nbsp;motsetning til mange katolske land var imidlertid ikke denne skepsisen koblet med et lamarckistisk, men et darwinistisk evolusjonssyn blant biologene. I&nbsp;[[Sovjetunionen]]s første år oppstod en [[bolsjevisme|bolsjevikisk]] eugenikk, som het ''antropotekhnika'' (антропотехника, «mennesketeknikk»), og som fikk etablert fødeselsklinikker, legalisert abort og vedtatt en ekteskapslov. Eugenikk falt imidlertid sammen med hele genetikkfaget i unåde under [[stalinisme]]n, ble forbudt under [[den store terroren]] (1936) og etter hvert erstattet med [[Trofim Lysenko|lysenkoisme]]n.<ref>[[#bl2010|Krementsov (i Bashford og Levine, 2010, s. 413&ndash;429)]]</ref>

Blant ikke-kristne land lignet [[Iran]]s eugenikk mest på ''puériculture'' à la Frankrike og [[Japan]]s mest på ''Rassenhygiene'' à la Tyskland, noe som delvis kan forklares med hvor disse to landenes leger hadde studert. Mens Iran satset på en eugenisk ekteskapslov og f.eks. en kampanje for [[amming]],<ref>[[#bl2010|Schayegh (i Bashford og Levine, 2010, s. 449&ndash;461)]]</ref> vedtok Japan steriliseringslover og innrettet en statlig partnerformidling.<ref>[[#bl2010|Robertson (i Bashford og Levine, 2010, s. 430&ndash;448)]]</ref>

=== Eugenikk og rasisme ===
Det er ingen nødvendig kobling mellom eugenikk og [[rasisme]].{{tvilsomt}} [[Rase]]begrepet var nokså flytende rundt 1900 og kunne referere til både [[nasjon]]er, [[etnisitet|etniske grupper]] eller hele [[art]]en (f.eks. «den tyske rase», «den hvite rase», «den menneskelige rase»).<ref>[[#p1895|Ploetz (1895, s. 5)]]</ref>{{bedre kilde}} Selv begrepet ''rasehygiene'' forutsatte derfor ikke nødvendigvis et syn om at noen raser var bedre enn andre, men at en bestemt «rase» &ndash; eller hele menneskeheten &ndash; skulle beskyttes mot genetisk nedbryting ''innenfra''. Dette var eugenikkens opprinnelige anliggende, og mange eugenikere holdt klar distanse til rasistiske forestillinger.<ref>[[#bl2010|Roll-Hansen (i Bashford og Levine, 2010, s. 80&ndash;97)]]</ref>{{bedre kilde}} [[Apartheid|Rasesegregeringen]] i [[Syd-Afrika]] hadde f.eks. enkelte eugeniske undertoner, men ble overveiende begrunnet kulturelt og sosialt, siden eugenikk var lite populær blant den sterkt kristne [[afrikandere|boerbefolkningen]].<ref>[[#bl2010|Dubow (i Bashford og Levine, 2010, s. 274&ndash;288)]]</ref>{{bedre kilde}}

Likevel skjedde det en sammenblanding av eugenikk med [[rasebiologi]]ske teorier/ideologier. Hovedgrunnen til dette er at oppfatningen om at europeere utgjorde en overlegen rase, ble ansett som en triviell sannhet i begynnelsen av 1900-tallet. Derfra var det ikke noe langt skritt til oppfatningen om at raseblanding var uheldig og burde unngås. En slik rasistisk eugenikk var ikke begrenset til totalitære stater (som Tyskland etter ''[[Machtergreifung]]'' i [[1933]] eller [[Syd-Afrika]] under hvitt [[etnokrati]]), men forekom også i demokratier og velferdsstater. I&nbsp;USA ble det i 1924 vedtatt innvandringslover som begrenset den eugenisk sett uønskede innvandringen fra Asia, Syd- og Øst-Europa.<ref>[[#l2005|Leonard (2005, s. 204)]]</ref> I&nbsp;Norge og [[Sveits]] ble [[tatere]] resp. [[jenische]] utsatt for hhv. steriliseringskampanjer og tvangs[[adopsjon]]er.<ref>[[#bl2010|Mottier (i Bashford og Levine (2010, s. 136&ndash;138)]]</ref> At raseblanding ''ikke'' hadde negative effekter, ble først allment akseptert på 1950-tallet.<ref>[[#p1973|Provine (1973)]]</ref>{{bedre kilde}} Men selv i de nevnte landene var eugeniske tiltak fremfor alt rettet mot den ''egne'' etniske gruppen (f.eks. «forkrøplete» [[ariere]] i Tyskland, «evneveike» [[afrikandere|boere]] i Syd-Afrika eller [[Storbritannia|britiskættede]] prostituerte i USA).{{tr}}

Eugenikk var heller ikke spesifikt [[antisemittisme|antisemittisk]].{{tvilsomt}} Det blir ikke minst tydelig av at også [[jøder|jødiske]] forskere og leger var tilhengere av eugenikken og blant medlemmene av bl.a. det tyske selskapet for rasehygiene (''Gesellschaft für Rassenhygiene''), og av at [[sionisme|sionistiske]] leger silte potensielle jødiske [[immigrasjon|immigranter]] til [[Palestinamandatet]] etter eugeniske kriterier.<ref>[[#bl2010|Falk (i Bashford og Levine 2010, s. 471)]]</ref>{{bedre kilde}} Nasjonalsosialistenes [[holocaust|folkemord på jødene]] var primært et rasistisk prosjekt, og bare i andre rekke eugenisk motivert (som vil si at folkemordet verken var begrunnet i eller ble legitimert med «faren» for en blanding av «arisk» og jødisk arvematerial).<ref>[[#bl2010|Moses og Stone (i Bashford og Levine 2010, s. 202)]]</ref>{{bedre kilde}} Likevel gikk den eugeniske og den antisemittiske propagandaen over i hverandre.

=== Eugenikk og verdier ===
Eugenikk var alltid et sosialpolitisk program i tillegg til en vitenskap. Vitenskapelige fakta alene kan imidlertid ikke begrunne noen politikk, fordi det er [[normativitet|normative]] [[verdi (etikk)|verdier]] som bestemmer hvordan faktaene kan tolkes og bør brukes. Selve definisjonen &ndash; å ''forbedre'' en rase / det menneskelige genforråd &ndash; forutsetter jo en verdibasert oppfatning av hva som er «bedre».<ref>[[#jp1999|Junker og Paul (1999, s. 168)]]</ref>

Eugenikk ble ikke begrunnet i ett, men i flere ulike verdisett, som varierte mellom land og over tid. De mest fremtredende begrunnelsene var<ref>[[#jp1999|Junker og Paul (1999, s. 169)]]</ref>
* [[utilitarisme|utilitaristisk]]: Forbedrede arveanlegg i fremtidige generasjoner medfører en økning i den totale menneskelige velferd og lykke;
* [[økonomi]]sk: Samfunnet sparer penger ved å redusere antallet personer som trenger plass på institusjon;
* [[rasisme|rasistisk]]: «Høytstående» raser bevares fra «degenerasjon»;
* [[medisin]]sk: Utviklingshemmede eller syke mennesker (og deres pårørende) spares for lidelser.

En rekke overbeviste eugenikere advarte samtidig mot misbruk av eugenikken. Blant disse var det flere fremtredende genetikere og evolusjonsbiologer (f.eks. [[J.B.S. Haldane]], [[Oscar Hertwig]], [[Julian Huxley]], [[Hermann Muller]], [[Lionel Penrose]], [[George Gaylord Simpson]]).<ref>[[#jp1999|Junker&nbsp;og&nbsp;Paul&nbsp;(1999)]], [[#ps2001|Paul&nbsp;og&nbsp;Spencer&nbsp;(2001)]], [[#bl2010|Roll-Hansen (i Bashford og Levine, 2010, s. 80&ndash;97)]]</ref>

Det har blitt påpekt at hovedgrunnen til at eugenikken ble forlatt, lå på et moralsk plan og ikke på et vitenskapelig et.<ref>[[#rh1989|Roll-Hansen&nbsp;(1989,&nbsp;s.&nbsp;893f)]], [[#jp1999|Junker&nbsp;og&nbsp;Paul&nbsp;(1999,&nbsp;s.&nbsp;173)]], [[#ps2001|Paul&nbsp;og&nbsp;Spencer&nbsp;(2001,&nbsp;s.&nbsp;112f)]]</ref> Eugenikken vokste seg stor i en tid da det var allment akseptert at individets interesser måtte underordnes fellesskapets sådanne, og da statsmakten var blitt sterk også i demokratier &ndash; og spesielt i [[velferdsstat]]er. Eugenikkens popularitet dabbet av da en mer individualistisk etikk vokste frem, noe som skjedde gradvis i løpet av 1950- og 60-tallet. Statlige eugeniske tiltak ble vanskelig å kombinere med en økende forståelse av individets ukrenkelighet.