Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

== Ettermælet ==
[[Fil:Minnekors steglebakken.jpg|thumb|Minnesteinen tegnet av [[Bernhard Fredrik Hanson]], da den sto i Steglebakken i mai 1852.<ref>Henriksen, Egil (1996): [http://stavanger.museum.no/Resources/Filer/PDF/Årboka%201990-1999/1996%20Runekorset%20på%20Stavanger%20Museum.pdf «Runekorset på Stavanger Museum»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), ''Stavanger Museum Årbok'', Årg. 106 (1996): 69-80, 1997.</ref> Utformingen av minnesteinen med vinkelhaken (også kalt [[sparre]] eller chevron) har klare likheter med flere steinkors i Tyskland.<ref>Sæbjørg Walaker Nordeide: Steinkors og korssteiner i nordvestre Europa, Collegium Mediviale 2011, side 141. Hun viser bilder av steinkors i Eisenach, Küllstedt og Störzner, som alle har den samme V-utformingen midt på korset.</ref> {{byline|Arne Kvitrud, 2011}}]]
=== Minnekorset ===
I vestibylen til [[Stavanger Museum]] kan man se et minnekors over Erling Skjalgsson. Det ble opprinnelig reist av Erlings prest Alfgeir en gang i perioden 1028–1030 (etter Erlings fall og før Olav Haraldsson ble helliggjort i 1031). Førstekonservator ved Stavanger Museum, Jan Hendrich Lexow (1918–1995) skrev i 1992<ref>Lexow, 1992.</ref> at steinen av type [[øyegneis]] med all sannsynlighet, stammer fra et gammelt steinbrudd på [[Fjøløy]] nær [[Utstein Kloster]]. At den ble hentet nettopp derfra forklarer han med nærhet til drapsstedet. Biskop [[Fridtjov Birkeli|Fridtjov S. Birkeli]] (1906–1983) skrev i 1973<ref>Birkeli, 1973.</ref> at korsets utforming synes å ha anglo-saksisk forbilde og viste særlig til det såkalte Lilla-korset<ref>{{kilde artikkel | url=https://en.wikipedia.org/wiki/Lilla_Cross | tittel=Lilla Cross}}</ref> ved [[Whitby]] i [[Northumbria]] som sannsynlig forbilde.

Teksten på minnekorset er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. Den tolkningen som en i dag viser til, er den [[Aslak Liestøl]] la fram i 1953. Liestøl har ikke kunnet lese hele teksten og har ekstrapolert noe. Hans tolkning av teksten er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst: 

:ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF. 

:''Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.''

Korset regnes av enkelte som Norges eldste rikshistoriske monument. Det stod fram til 1864 i [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] 46 ved [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]]. Kongsgata var hovedinnfartsveien fra Jæren til Stavanger.

Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han er usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.

Liestøl mente at korset sto i [[Steglebakken]] fordi det da sto nær veien.<ref>Liestøl, 1953, side 74.</ref> Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset..<ref>Bringsjord Finn: «Noen synspunkter på Stavangers historie fram til år 1300», ''Pedagogisk senter'', nr 134, Stavanger, 1978.</ref> 

En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak [[Sola kulturhus]].

=== Moderne minnesmerker i Sola ===

Like ved Sola Ruinkirke finner man to så å si like minnebautaer. Den eldste ble reist i 1934 til minne Erling Skjalgsson som hadde sin hovedgård i området i tiden før og etter år 1000. Den yngste ble reist i 2016 av [[Lions Club Sola]], til minne om Erlings kone, [[Astrid Tryggvadotter]] som var søster av kong Olav Tryggvason.

«Verna og pilhær» er en non-figurativ skulptur som ble avduket 8. juni 1996. Den ble gitt som gave til Sola kommune av SR-Bank i forbindelse med 1000-årsjubileet for Erling Skjalgssons bryllup med [[Astrid Tryggvadotter]] – kong Olav Tryggvasons søster. Monumentet er designet av Stavanger-billedhuggeren [[Elisabeth Jarstø]] (f. 1962), og ble av en enstemmig jury valgt ut gjennom en lukket skulptur-konkurranse med fire innbudte billedhuggere.

Nær «Verna og pilhær» står en kopi av «Erlingskrossen», minnekorset som Erlings prest Alfgeir fikk reist over Erling Skjalgsson etter hans fall i Boknasundet. Kopien er utformet av billedhuggeren [[Hugo Wathne]] (1932–2017) og finansiert av Stangeland Maskin AS, ble avduket 14. juni 1997 av den tidligere fylkesordføreren [[Arne Rettedal]] (H) (1926–2001). Monumentet ble reist av Sola kommune i 1997 i forbindelse med 1000-årsjubileet for bryllupet mellom Erling og Astrid.

=== Snorre Sturlason om Erling Skjalgsson ===
Mens de øvrige kongesagaene så vidt nevner Erling Skjalgsson bruker [[Snorre Sturlason]] mye plass på ham. Han tegner på 1200-tallet, i sin bok Heimskringla, et svært positivt bilde av Erling Skjalgsson på tross av at han var motstander til Olav Haraldson. Grunnen kan være at Erlings etterkommere ble inngift i kongefamilien, og den positive omtalen kan derfor være en del av hans oppdrag.

Snorre skriver blant annet i Olav Tryggvasons saga i [[Heimskringla]] at Erling Skjalgsson hadde mange gode frender, og var mektig og gavmild.<ref>''Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 22.</ref> 

Erling skal ha blitt døpt før bryllupet med Astrid en gang etter 995. Etter bryllupet forteller ''Heimskringa''<ref>Heimskringla, Olav Tryggvasons saga, kapittel 58.</ref>
at Olav ga jarletittelen til Erling, men han avslo. Om det faktisk var slik, eller om det bare er Snorres bortforklaring på at han ikke var [[jarl]] er uvisst. Det er heller ikke andre kilder som bekrefter at han var herse på denne tiden. 

Snorre skriver at han var kristen og løslot treller.<ref>''Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 23.</ref>
Han skal alltid ha hatt nitti frie menn eller flere med seg.<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 22.</ref>
I møte med [[jarl]]ene hadde han to hundre mann eller flere med seg. Han eide store krigsskip med 30 rom.<ref>''Heimskringla'', Olav Tryggvasons saga, kapittel 97.</ref> 
 
Hvor mye Snorre diktet og hvor mye han hadde kildebelegg for er uvisst.<ref>Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): ''Cnut, England's viking king 1016-35'', side 74: «Few historicans today place much trust in the (''det vil si Heimskringla'') sagas .. as sources for the eleventh century».</ref>

[[Torgrim Titlestad]] har i sine bøker i stor grad lagt til grunn Snorres oppfatninger av Erling Skjalgsson. Med grunnlag i Snorre mener han at Erling var forsvarer av det tradisjonelle norske, desentralisert struktur med små uavhengige kongedømmer og et tingsystem. Mot dette var først og fremst Olav den hellige, som kjempet for et sentralisert norsk monarki.<ref>Torgrim Titlestad: [http://madla-historielag.no/verdt-a-vite/m%c3%b8ter/h%c3%b8stm%c3%b8te-2004 Rygerkongen Erling Skjalgsson] {{Wayback|url=http://madla-historielag.no/verdt-a-vite/m%C3%B8ter/h%C3%B8stm%C3%B8te-2004 |date=20160210194559 }}</ref>
Titlestad skriver selv at en del av stoffet i hans biografi ''Konge mellom jarlar'' har fått en «spekulativ karakter».<ref>Titlestad, 1995, side 10.</ref>

=== Erling Skjalgsson i diktningen===
Erling Skjalgsson er for mange kjent fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s dikt fra [[1861]]; ''[[Olav Trygvason (dikt)|Olav Trygvason]]''. Her gjengis første vers:

:''Brede seil over Nordsjø går;''
:''høyt på skansen i morgnen står''
:''Erling Skjalgsson fra Sole, -''
:''speider over hav mot Danmark:''
:''«Kommer ikke Olav Trygvason?»''

Ellers har [[Per Sivle]] skrevet et Erlingsdikt i 1893-1894.<ref>Titlestad, 1995, side 73 med referanse til Per Sivle, Skrifter, bind 1, Oslo, 1943, side 165.</ref>

Torgrim Titlestad har i boka «Vikingkongen» laget en oppdiktet fortelling om hvordan Erlings liv kan ha vært.

=== Erling Skjalgsson i bildekunsten ===
Flere kunstere på 1800-tallet laget bilder av Erling Skjalgsson. Det er i hovedsak illustrasjoner til bøker;
* [[Peter Nicolai Arbo]] laget «Erling Skjalgssons død» – se over. 
* [[Theodor Kittelsen]] laget «Erling Skjalgsson».<ref>Se for eksempel [http://www.arild-hauge.com/arild-hauge/teodor-s-kittelsen-skjalgsson.gif Kittelsens tegning] hos Arild-hauge.com.</ref> 
* [[Erik Werenskiold]] laget «Kong Olav går gjennom manngarden» – se over.

===Gater oppkalt etter ham===
Erling Skjalgsson har flere gater oppkalt etter seg:

* [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)]]
* [[Erling Skjalgssons gate (Trondheim)]]
* [[Erling Skjalgssons gate (Stavanger)]]
* Erling Skjalgssons allé i Stavanger
* [[Erling Skjalgssons gate (Haugesund)]]
* Erling Skjalgssons veg på [[Bryne]]
* [[Erling Skjalgssons gate (Sandnes)]]
* [[Skjalgsgata]] og [[Skjalgsbakken]] i [[Madlamark]] i [[Madla bydel]], [[Stavanger]] er oppkalt etter faren [[Torolv Skjalg]]
* Erlingvegen ved ruinkirken på Sola