Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== ''Mother Earth'' og Berkmans løslatelse ===
Etter at Czolgosz ble henrettet, trakk Goldman seg ut fra samfunnet, og fra 1903 til 1913 bodde hun på 208–210 East 13th Street i New York City.<ref>Greenhouse, Steven (30. august 1996): [https://www.nytimes.com/1996/08/30/arts/new-york-cradle-of-labor-history.html «New York, Cradle Of Labor History»], ''The New York Times''. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0362-4331 0362-4331].</ref> Foraktet av sine medanarkister, utskjelt av pressen og skilt fra sin kjærlighet, Berkman, trakk hun seg tilbake til anonymitet og arbeidet i sykepleie. «Det var bittert og vanskelig å møte livet på nytt,» skrev hun senere.<ref>Goldman (1970a), s. 318.</ref>

Ved å bruke navnet «E.G. Smith» forlot hun det offentlige liv og tok på seg en rekke private sykepleierjobber mens hun led av alvorlig depresjon.<ref> Wexler (1984), s. 115.</ref> [[Kongressen (USA)|Den amerikanske kongressens]] vedtak av Loven for utestengelse av anarkisme (''Anarchist Exclusion Act'') av 1903 utløste en ny bølge av opposisjonell aktivisme, og trakk Goldman tilbake i bevegelsen. Loven var opprinnelig en lov for regulering innvandring, og la til fire uakseptable og uønskete klasser: anarkister, mennesker med [[epilepsi]], tiggere og importører av prostituerte.<ref>[https://www.gilderlehrman.org/history-resources/spotlight-primary-source/literacy-and-immigration-undesirables-1903 «Literacy and the immigration of "undesirables," 1903»], ''Gilder Lehrman Institute of American History''</ref> En koalisjon av mennesker og organisasjoner på tvers av venstresiden av det politiske spekteret motsatte seg loven med den begrunnelse kunne benyttes generelt imot alle opposisjonelle og den krenket [[ytringsfrihet]]en, og. Goldman fikk igjen nasjonens oppmerksomhet.<ref> Wexler (1984), s. 116.</ref>

Etter at en engelsk anarkist ved navn [[John Turner (anarkist)|John Turner]] ble arrestert under Anarkistloven og truet med deportasjon, slo Goldman seg sammen med forbundet [[Free Speech League]] (en forløper til [[American Civil Liberties Union]]) for å forsvare hans sak.<ref>Falk (2004), s. 557.</ref> Forbundet fikk hjelp av kjente advokater som [[Clarence Darrow]] og [[Edgar Lee Masters]], som tok Turners sak til [[USAs høyesterett]]. Selv om Turner og forbundet tapte, anså Goldman det likevel som en propagandaseier.<ref>Chalberg (1991), s. 84–87.</ref> Hun hadde vendt tilbake til anarkistisk aktivisme, men det kevde sitt av henne. «Jeg har aldri følt meg så tynget», skrev hun til Berkman. «Jeg frykter at jeg for alltid er dømt til å forbli offentlig eiendom og å få livet mitt utslitt gjennom omsorgen for andres liv.»<ref>Sitert i Chalberg (1991), s. 87.</ref>

I 1906 bestemte Goldman seg for å starte en publikasjon, «et uttrykkssted for de unge idealistene i kunst og bokstaver».<ref> Goldman (1970a), s. 377.</ref> Tidsskriftet [[Mother Earth (tidsskrift)|''Mother Earth'']] ble bemannet av en kjerne av radikale aktivister, blant andre Hippolyte Havel, [[Max Baginski]] og [[Leonard Abbott]]. I tillegg til å publisere originale tekster av sine redaktører og anarkister rundt om i verden, trykte |''Mother Earth'' på nytt utvalg fra en rekke forfattere. Disse omfattet den franske filosofen [[Pierre-Joseph Proudhon]], den russiske anarkisten [[Peter Kropotkin]], den tyske filosofen [[Friedrich Nietzsche]] og den britiske forfatteren [[Mary Wollstonecraft]]. Goldman skrev selv ofte om anarkisme, politikk, arbeidsspørsmål, [[ateisme]], seksualitet og [[feminisme]], og var den første redaktøren av magasinet.<ref> Chalberg (1991), s. 88–91.</ref><ref> Wexler (1984), s. 121–130.</ref>

[[Fil:Mother Earth 1.jpg|thumb|upright|Goldmans tidsskrift ''Mother Earth'' ble et hjem for radikale aktivister og litterære fritenkere rundt om i USA.]]

Den 18. mai samme år ble [[Aleksander Berkman]] løslatt fra fengselet. Goldman bar på en bukett roser og møtte ham på togplattformen og fant seg selv «grepet av redsel og medlidenhet»<ref>Goldman (1970a), s. 384.</ref> da hun så hans magre, bleke skikkelse. Ingen av dem var i stand til å snakke; de kom tilbake til hennes hjem i stillhet. I flere uker slet han med å omstille seg til livet på utsiden: En mislykket turne som offentlig taler endte i fiasko, og i [[Cleveland]] kjøpte han en [[revolver]] med den hensikt å drepe seg selv.<ref>Chalberg (1991), s. 94.</ref><ref> Drinnon (1961), s. 97–98.</ref> Da han kom tilbake til New York, fikk han vite at Goldman var blitt arrestert sammen med en gruppe aktivister som møttes for å reflektere over Czolgosz. Styrket på nytt av dette bruddet på [[forsamlingsfrihet]]en, erklærte han: «Min oppstandelse har kommet!»<ref>Sitert i Goldman (1970a), s. 391.</ref> og satte i gang med å sikre deres løslatelse.<ref>Drinnon (1961), s. 98.</ref>

Berkman tok over roret til ''Mother Earth'' i 1907, mens Goldman turnerte landet for å skaffe midler for å holde det i drift. Å redigere magasinet var en revitaliserende opplevelse for Berkman. Men forholdet hans til Goldman sviktet, og han hadde en affære med en 15 år gammel kvinnelig anarkist ved navn [[Becky Edelsohn]]. Goldman ble såret over at han avviste henne, men anså det som en konsekvens av hans opplevelsen i fengselet.<ref>Chalberg (1991), s. 97.</ref> Senere samme år tjente hun som delegat fra USA til ''Den internasjonale anarkistiske kongressen i Amsterdam''. Anarkister og [[Syndikalisme|syndikalister]] fra hele verden samlet seg for å ordne opp i spenningen mellom de to [[ideologi]]ene, men det ble ikke oppnådd noen avgjørende avtale. Goldman reiste tilbake til USA og fortsatte å holde taler til et stort publikum.<ref> Wexler (1984), s. 135–137.</ref>