Redigerer Egina (avsnitt)

=== Nedgang ===
[[Fil:20090608 Perdika Aegina panoramic image from Moni island Greece.jpg|thumb|Utsyn av Egina sett fra Moni.]]
[[Fil:Orfeu-atenas.jpg|thumb|Statuett av [[Orfeus]] med sin [[lyre]], omgitt av [[villdyr]] temmet av musikken hans. Utført på Egina på 300-tallet, senromersk tid. I dag på Det bysantinske museum i Athen.]]
I kampen mot [[Xerxes I av Persia]] kan Egina ha spilt en større rolle enn Herodot tilskriver den. Han følger tradisjonen i Athen som synes å mørklegge rivalens rolle. Det var Egina, ikke Athen, som fikk prisen for tapperhet i [[slaget ved Salamis]]. At den persiske flåten ble overvunnet, synes i minst like stor grad å skyldes Egina som Athen.<ref>Herodotos, viii. 91</ref>

Egina var dorisk og dermed en naturlig alliert av [[Sparta]]. Siden Athen førte en sparta-vennlig politikk under [[Kimon]]s styre, var Egina sikret mot angrep den tiden. Men etter 20 år besluttet Athen å ta et endelig oppgjør med rivalen, og gikk til angrep på Egina rundt 460 f.Kr. Etter flere års [[blokade]] og [[beleiring]] måtte Egina overgi seg. Seierherren Athen krevde en stor [[tributt]], og det het seg at [[relieff]]et av en havskilpadde som var preget på Eginas vidgjetne sølvmynter, ble endret til en landskilpadde - som [[symbol]] på og påminnelse om at Egina som sjømakt var knust.<ref>[https://kosmossociety.org/aegina-and-its-enmity-with-athens/ ''Aegina and its enmity with Athens: kosmossociety.org]</ref>

Athens utenrikspolitikk endret seg da Kimon ble sendt i [[eksil]] som offer for [[ostrakisme]] i 461 f.Kr. Egina måtte betale Athen en skatt på 30 talenter. «Trettiårsfreden» (445 f.Kr.) mellom Athen og Sparta satte som vilkår at athenerne ga Egina selvstyret tilbake. Det gjorde de ikke. Den første vinteren av [[peloponneskrigen]] (431 f.Kr.) forviste Athen alle eginere og etablerte en ''klēroukhia'', en særskilt athensk kolonistatus, på øya. Sparta bosatte disse i Thyreatis, på grensen mellom [[Lakonia]] og [[Argolida]]. Selv her var de ikke trygge for det [[hevn]]gjerrige Athen. En styrke kommandert av [[Nikias]] gikk i land i 424 f.Kr. og drepte de fleste av dem. Til sist samlet den spartanske hærføreren [[Lysandros]] de spredte restene av Eginas tidligere beboere.

Sparta tok Egina i bruk som base ved angrep på Athen under [[korintkrigen]], men øyas storhet var over for godt. Den rolle som Egina spilte senere, var ubetydelig. Egina var i jevn tilbakegang også av andre grunner enn Athens voksende flåte. Handel hadde gitt Egina velstand, men denne synes å ha vært på [[Midtøsten]] og ble dermed hindret av [[perserkrigene]].