Redigerer Dionysiske mysterier (avsnitt)

=== Romerriket ===
[[Fil:Cleopatra and Caesar by Jean-Leon-Gerome.jpg|thumb|Den bakkiske kulten ble fornyet under Cæsar med innflytelse fra Egypt; ''Cæsar og Kleopatra'', maleri av Jean-Léon Gérôme, 1866]]
Dionysoskultens utvikling fortsatte i [[Romerriket]] med de bakkiske mysterier (slik som de ble kjent i [[Italia]] etter at den kom dit fra 200 f.Kr.). Dionysos blandet seg med den lokale fruktbarhetsguden [[Liber (mytologi)|Liber]] (hvis kvinnelige ledsager Libera ble senere inspirasjon til [[Frihetsgudinnen]] i [[New York]]). Den romerske bakkiske kulten framhevet [[seksualitet]], og kom opp med skremmende prøver for dets innvielser i mysteriene. Det var dette aspektet som førte til at kulten ble bannlyst av de romerske autoritetene i år 186 f.Kr. De innebar da seksuell mishandling og andre kriminelle handlinger, inkludert mord. Om disse beskyldningene var sanne er i dag ikke godt å si; det kan ha vært enkelte korrumperte saker, men det er ikke etterlatt noen bevis om omfattende mishandling. Forskernes mening er at disse var oppblåste eller oppdiktete beskyldninger mot en kult som ble oppfattet som en fare for staten. En av årsakene var at kulten ødela grensesettingene ved at kvinner og menn kom sammen, og i tillegg at de ulike samfunnsklassene blandet seg.<ref name="Seaford">Seaford, Richard (2006): [http://books.google.no/books?id=sf1S8qIY8QsC&pg=PA60&lpg=PA60&dq=Dionysos+Liber+%2B+Spartacus&source=bl&ots=12K3sn-gam&sig=YdcEYZ5aSJoS1qGTjiScC-M7FVw&hl=no&sa=X&ei=3X94T5HxLuTN4QSXh_H8Dg&ved=0CDkQ6AEwAw#v=onepage&q=Dionysos%20Liber%20%2B%20Spartacus&f=false ''Dionysos''], Taylor & Francis, s. 60</ref> [[Det romerske senatet]] aktet å bannlyse de dionysiske ritualene over hele Romerriket, begrense deres samlinger til en håndfull mennesker med særskilt tillatelse i Roma. Imidlertid fikk dette kun kulten til å gå under jorden. Den ble ytterligere beryktet grunnet at hustruen til [[Spartacus]], den berømte lederen av [[Spartacusopprøret|slaveopprøret]] i 73 f.Kr., var innviet i de trakiske mysteriene til Dionysos og betraktet sin ektemann som en inkarnasjon av Dionysos Liber, i henhold til [[Plutark]].<ref name="Seaford"/>

Mysteriene ble gjenoppvekket i en tammere form under [[Julius Cæsar]] rundt år 50 f.Kr. Grunnen var antagelig innflytelsen fra [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Den [[Ptolemeerdynastiet|ptolemiske]] Dionysoskulten i Egypt er dokumentert så tidlig som under [[Ptolemaios II av Egypt]]. Ettersom Dionysos var en gresk gud var det ingen grunn til å spre ham ytterligere i den østlige delen av [[Middelhavet]], men Ptolemaios ga ham særlig anerkjennelse, kanskje for gudens forbindelse med [[Aleksander den store]], og [[Ptolemaios XII av Egypt|Ptolemaios XII]] tok tittelen som «Den nye Dionysos». Romerne hadde også sin egen interesse i Dionysos, igjen kanskje i etterligning av Aleksander, som var en rollefigur for mange framtredende romerske ledere på 100-tallet f.Kr. [[Pompeius]]' afrikanske triumf i 79 f.Kr. var en direkte etterligning av Dionysos' påståtte indiske triumf, og det er mulig at den helligdom som Cæsar opprettet på sin eiendom var nettopp for Dionysos.<ref name="Roller">Roller, Duane W. (2010): [http://books.google.no/books?id=85rikTt-kBEC&pg=PA116&lpg=PA116&dq=Julius+Caesar+%2B+Dionysos&source=bl&ots=rZT2vLTJE9&sig=TiXXJO89D8BaHKFNlk2ZSEph-Qs&hl=no&sa=X&ei=JIF4T_LfIcyM4gTxk4ydDw&ved=0CDIQ6AEwAw#v=onepage&q=Julius%20Caesar%20%2B%20Dionysos&f=false ''Cleopatra: a biography''], Oxford University Press, s. 116</ref> [[Marcus Antonius]] skal ha blitt en entusiastisk tilhenger og ga kulten populær støtte. Under Cæsar gikk Dionysos og kulten rundt egyptiske [[Isis]] opp i en større enhet. Da [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] kom til [[Roma]] bodde hun i [[Horti Cæsaros]] med dens helligdom for Dionysos. Det ble reist en statue av henne i [[Forum Julium]] ved siden av statuen av den romerske gudinnen [[Venus (gudinne)|Venus]], og Kleopatras identitet som Venus (greske [[Afrodite]]) hadde allerede blitt avbildet på mynter på tiden ved [[Cæsarion]]s fødsel og Dionysos Liber ble avbildet på romerske mynter i den østlige delen av Romerriket.<ref>[http://www.forumancientcoins.com/moonmoth/reverse_dionysos.html ''Dionysos and Father Liber'']</ref> De dionysiske mysteriene fortsatte, sammen med deres [[karneval]]ske bakkiske gateprosesjoner, fram til minst tiden under den [[Kristendom|kristne]] teologen [[Augustin av Hippo]] ([[354]]-[[430]] e.Kr.). I denne tiden var en dionysisk institusjon i de fleste romerske provinser som var [[latin]]iserte.