Redigerer Det var en gang et eventyr (avsnitt)

==Sjangeren==

Seriens overordnede sjanger kan beskrives som ''familieunderholdning'' fordi den appellerer til både voksne og barn. Det er barn som gestalter hovedrollene og både handlingen og formen på episodene passer til begrepet [[barnefilm]]. Men i motsetning til mye annen barneunderholdning er de voksne ikke "fordummet" for å "bli forstått" av barn. Serieskapernes holdning har vært at barn både forstår og liker å oppleve voksen kommunikasjon, uten filter. De velkjente "glansbildene" vi er vant med fra barne-tv er byttet ut med ærlige og direkte voksenroller som ikke kamuflerer det faktum at de synes barn kan være masete og i veien. Replikker som ''nattbordskuffen er forbudt område'' gjør også at serien har en verdi som voksenunderholdning, spesielt fordi voksne vet at replikkene går over hodet på de fleste barn.

Til tider er barna så inspirert av eventyrene at de nærmest tror de befinner seg i et ekte eventyr. Serien skildrer noen av disse øyeblikkene, f.eks ved å legge lydeffekter av torden over øyeblikket når Richard trekker et tresverd opp av bakken. Han føler seg som en ekte ridder, og det får vi som seere ta del i. Dette gjør at begrepet ''magisk realisme'' kan brukes om sjangeren.

Enkelte av episodene er mer tydelige mot en sjanger enn andre. I episoden ''Hans og Grete'' (episode 5) benyttes mange velkjente grøssergrep; Uttrykket er fargeløst, mørkt og skummelt og Camilla blir fanget hos skolens skumle nabo – en gammel dame som visstnok klipper opp barn og spiser dem. Det blir en nervepirrende kamp for å komme seg ut av det mørke, våte kjellerrommet og både musikken, klipperytmen og lydeffektene får barn til å klamre seg til stollenet. Episoden ''Askeladden og de gode hjelperne'' er en klassisk "[http://www.imdb.com/title/tt0104868/ Mighty Ducks]- film" der hovedpersonen mot all odds vinner et stort olabilløp og dermed også jenta han drømmer om. Episoden med navn ''Askepott'' har form som en klassisk [[romantisk komedie]] der det hele tiden veksles mellom skuffelse, glede og håp før hovedpersonene til slutt får hverandre. Romantisk musikk, myke farger og svingende følelser gjør sjanger-referansen tydelig.

Både musikk, innhold, dramaturgi, sjanger og formgrep synes inspirert av amerikansk filmhåndverk, og serieskaperne må sies å være inspirert av [[Hollywood]] både i form og innhold.  Klisjéer og feelgoodslutter med stor, pompøs musikk er uvant i norsk film og tv, men har de siste årene kommet mer og mer.