Redigerer Den varme perioden i middelalderen (avsnitt)

== Sosiale konsekvenser ==
Helt siden middelalderens klimaavvik har blitt studert har spørsmålet om dets innflytelse på samfunnet kommet opp. Mange studier har identifisert samtidige klimatiske avvik og spesielle samfunnsutviklinger, og ut fra dette forsøkt å utlede årsakssammenhenger. For eksempel er det studier som ser på om klimaet har påvirket avlingene fra landbruket i middelalderens samfunn.

Den tyske historikeren Wolfgang Behringer, som er kjent for sin skepsis angående [[global oppvarming]], mener at utviklingen i Europa i den varme perioden i middelalderen var positiv. Han mener derfor at global oppvarming vil være positivt for menneskeheten. Han hevder at det generelt var mye fattigdom i de kalde periodene, mens de varme periodene har gitt positiv samfunnsutvikling.<ref name="behringer2012"/>

Imidlertid er det bare for enkelte regioner av jorden at virkningen av det varme klimaet i middelalderen er undersøkt. For mange regioner er virkningene ukjente. For de regionene der man har funnet konsekvenser, er disse på ingen måte alltid gunstige. I tropisk Sør-Kina<ref name="chu2002"/> var dette en tid med en omfattende tørke, og i Nord-Amerika<ref name="cook2004"/> var tørken ekstrem. Dermed er på ingen måte sikkert at forholdene i middelalderen globalt sett var spesielt gunstige. 

=== Europa ===
I den tidsperioden som middelalderens varme periode varte, utviklet det seg til en veritabel [[befolkningseksplosjon]] i Europa. Dette var med sikkerhet en hendelse som kan tilbakeføres til gunstig klima for utvikling, men på ingen måte var det utelukkende eneste årsak. Det varmere klimaet i Europa førte til en stor utvikling av landbruket. [[Korn]]dyrking spredde seg mot nord og mot høyereliggende områder. Korndyrkning ble innført langt nord i [[Norge]], helt opp til [[Troms]], og i fjellene i [[Skottland]], men i den påfølgende [[Den lille istid|lille istid]] med tilhørende kjøligere klima, ble omfanget nedskalert.<ref>Werner Rösener: ''Landwirtschaft und Klimawandel in historischer Perspektive.'' Fra: Bundeszentrale für politische Bildung (Hrsg.) ''Aus Politik und Zeitgeschichte.'' APUZ 5-6, 2010, [http://www.bpb.de/apuz/32996/landwirtschaft-und-klimawandel-in-historischer-perspektive?p=all online]. Abgerufen 26. April 2012.</ref> Skadedyr som [[kornsnutebille]] og [[sagtannet melbille]] angrep kornlagrene, og [[Lopper|menneskelopper]] plaget folkene i Vest- og Nord-Europa mellom 800- og 1400-tallet. Det varmere og fuktige klimaet var gunstig for disse skadedyrene.<ref name="panagiotakopulu2017"/>{{sfn|Grønås|2011|p=385}}

Klimaforholdene var på ingen måte den eneste årsaken til den raske økningen i befolkning og tilhørende økte landbruksproduksjon. Historikeren Wilhelm Abel peker også på at denne perioden ga fremgang både på grunn av nye tekniske oppfinnelser, slik som for eksempel seletøy for hester, endret arealbruk og diversifisering av avlinger.<ref>Wilhelm Abel: ''Geschichte der deutschen Landwirtschaft vom frühen Mittelalter bis zum 19.&nbsp;Jahrhundert.'' Stuttgart 1967, S. 43–44.</ref> Dette samspillet gjorde det mulig å forsyne en raskt voksende befolkning med mat. Det er antatt at befolkningen i Europa nesten ble tredoblet mellom 1100 og 1400.

[[Fil:Manuel'sEmpire.png|mini|Til tross for foranderlig klima på 1100-tallet hadde det bysantinske imperiet en utvidelse og et oppsving.]]

I Sørøst-Europa og Lilleasia skjedde også en utvikling av landbruket i det [[Bysants|bysantinske riket]], noe som ser ut til å både ha sammenheng med klimaet, men også mange andre faktorer. Fra 800- til 900-tallet var det milde våte været gunstig for landbruk og befolkningsvekst. Disse klimaforholdene fortsatte utover 1000-tallet, men Bysants kom under press fra [[seldsjukkene]] og kunne ikke lenger utvide sitt landbruk. Ut på 1100-tallet ble klimaet forandret, det ble delvis varmere, med tørkeperioder i høst- og vinterhalvåret. Dette hadde spesielt betydning for det lokale landbruket i Bysants under Komnenenkeiseren, og det oppsto en ny utvidelse med sosial og økonomisk velstand. Tegn på samfunnets motstandskraft har vært forsøkt tolket. Kjøligere sommere og tørre vintre i begynnelsen av 1200-tallet, samt Samalas vulkanutbrudd i 1257, etterfulgt av kjølige år kan ha bidratt til ustabiliteten og slutten på det bysantinske imperiet.<ref name="xoplaki2015"/>

=== Afrika ===
I årene mellom periodene 930–1070 og 1180–1350 var det redusert nedbør i Øst-Afrika, noe som førte til at [[Nilen]] hadde betydelig mindre vannføring enn normalt. Fra rundt 1150 kom det flere år med høy vannføring. I år med lite vann oppstod sultkatastrofer i regionen fra [[Egypt]] til [[Victoriasjøen]].<ref name="nash2016"/> I henhold til den arabiske historikeren [[al-Maqrīzī]] (1364–1442) oppstod det i årene 962–967 en ekstrem hungersnød som førte til kannibalisme. Den arabiske lærde Abd al-Latif al-Baghdadi (1162–1231) beretter om lite vann rundt år 1200 og påfølgende hungersnød i årene 1200–1202. Ifølge ham var det bare i [[Kairo]] flere enn {{nowrap|100 000}} mennesker som ble offer for matmangel.<ref name="hassan2007"/><ref name="hassan2011"/>

[[Fil:MapungubweHill.jpg|miniatyr|Høyden [[Mapungubwe]] hvor det i fra 1050 til 1270 var et bysenter.]]

Ved løpet av elven [[Limpopo (elv)|Limpopo]] utviklet det seg rundt år 1000 små høvdingseter. Dette var de første komplekse samfunn og urbane sentrene i Sør-Afrika. Overgang til et mer fuktig klima i denne semi-aride regionen fremmet denne utviklingen. I 1220 flyttet samfunnseliten sitt politiske sentrum til et nytt område i nærheten, kjent som [[Mapungubwe]]. Ved denne glidende overgangen oppstod en ny mentalitet: Ledelsen av staten hadde sannsynligvis en del av sin legitimitet på grunnlag av åndelig kontakt, og knapphet på regn kunne ha ført til opprør. Den sørafrikanske arkeologen Thomas Huffman hevdet at mangelen på regn hadde svekket ledernes makt og bidratt til å fragmentere staten. Staten Mapungubwe, som lå bak byen [[Store Zimbabwe]], hadde fra 1000-tallet utviklet seg til en regional stormakt, men falt senere tilbake.<ref name="hannaford2016"/><ref name="hannaford2014"/>

=== Amerika ===
[[Fil:Salmon_Ruins_by_RO.JPG|mini|''Salmon Great House'': Fra år 1068 oppstod muligens på grunn av en tørkerelaterte [[migrasjon]]. Etter to påfølgende tørkeperioder ble stedet forlatt. Det samme ble nesten alle de andre bosetningene i regionen.]]

Sørvest i dagens USA har flere studier antydet en forbindelse mellom eksepsjonelt varmt og tørt vær, og utvikling av indianerkulturer. Det er mulig å se paralleller mellom nedgangen for  [[Anasazikulturen|Anasazi-]], Fremont-, Lovelock-kulturene og tre store tørkeperioder i middelalderen.<ref name="benson2007"/>

Anasazikulturen, som lå mellom hjørnene av dagens amerikanske stater [[Utah]], [[Colorado]], [[New Mexico]] og [[Arizona]], var sterkt avhengig av [[mais]]dyrking. Tilstrekkelig nedbør hadde i årene 700–900 og 1050–1130 tillatt utviklingen av robuste livsbetingelser, kulturell utvikling og sterk befolkningsvekst. Bygningstypen pueblos, med store fleretasjes bolighus, oppstod i denne tiden. Kjente bebyggelser er Chaco Canyon-kulturen og «Cliff palace» i det som i dag er [[Mesa Verde nasjonalpark]]. På grunn av tørke i middelalderen på midten av 1100-tallet og på slutten av 1200-tallet ble nesten alle bosetningene forlatt.<ref name="benson2007"/> Arkeologiske funn kan tyde på en kraftig økning i [[kannibalisme]] på midten av 1100-tallet.<ref name="billman2000"/>

Tørken som oppstod i [[Mellom-Amerika]] fra 700- og opp til 1000-tallet var trolig en av de faktorer som bidro til slutten på [[mayakulturen]] i det sentrale lavlandet.<ref name="douglas2016"/> Reduserte nedbørmengder  førte til slutten på pre-Inka-imperiet i [[Tiwanaku|Tiahuanaco]] i dagens [[Bolivia]]. Til tross for omfattende vanningssystemer var det sannsynligvis ikke lenger mulig for befolkningen i det tørre [[Altiplano]] å dyrke mat.<ref name="binford1997"/>

=== Grønland ===
[[Fil:The_King_Defended_4889169457.jpg|mini|Sjakkbrikker fra middelalderen skåret ut av hvalrosstenner. Økende isdrift og dermed vanskeligere jaktforhold for hvalross, men også konkurranse fra [[Afrika]] og [[Russland]], kunne ha gjort handel med elfenben fra Grønland mindre lukrativt.<ref name="kintisch2016"/>]]

Det er fortsatt ikke besvart i hvilken grad klimaendringer førte til slutten for [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|middelalderens skandinaviske bosetning på Grønland]] (Vestlige bosetninger opphører i 1350, i Øst først på 1400-tallet). Tidligere studier angående middelalderens klimaendringer i Vest- og Sør-Grønland tegner et komplekst bilde. Samlet sett indikerer de en periode med kaldt klima mellom cirka år 1140 og 1220, i området med vestlige bosetningen og hvalrossjakt. Det kan ha vært kalde tidsperioder i visse områder og tider, selv i kjerneperioden av den middelaldersk varme perioden. I [[Baffinbukta]] og i [[Diskobukta]] vokste breene, forårsaket av lavere sommertemperaturer i tidsperioden 1000–1250,<ref name="pendleton2017"/> muligens også senere fra 1400-tallet.<ref name="young2015"/><ref name="jomelli2016"/> Analyser av sedimenter i [[innsjøer]] tegner en motsetningsfylt bilde: En studie av sedimenter fra en innsjø i nærheten av [[Kangerlussuaq]] indikerer økende temperaturer mellom år 900 og 1150. Deretter, langt tidligere enn slutten av bosetningene, oppstår en rask nedkjøling, og så igjen en økning, som allerede i 1300 var rundt samme nivå som 900 og fortsatte til ut på 1600-tallet.<ref name="andrea2011"/> En analyse på grunnlag av [[fjærmygg]] fra innsjøsedimenter i nærheten av det sørlige [[Narsaq]], har vist at det var relativt varmt mellom 900 og 1400. Mot slutten av denne perioden blir derimot klimaet mer variabelt.<ref name="lasher2019"/>

Det hadde lenge vært antatt at vikingene holdt fast på sitt tradisjonelle landbruk. På grunn av liten fleksibilitet og klima-svingninger, så vel som ødeleggelse av miljøet, oppsto deres tilbakegang.<ref name="diamond2005"/><ref name="kintisch2016"/> Utgravninger siden begynnelsen av 2000-tallet indikerer imidlertid at fra omkring år 1300 var havet en viktig næringskilde, mens tidligere var avlinger og husdyr viktigst. Forskerne har tolker dette som en tilpasning til lavere vintertemperaturer.<ref name="dugmore2012"/>

Handelen spilte trolig en avgjørende rolle for bosetningen på Grønland. Nybyggerne måtte importere viktige varer som for eksempel [[jern]]. Eksport av ettertraktet elfenben fra hvalross skaffet de på jaktekspedisjoner til Diskobukta. Dette var en viktig økonomisk faktor. Hyppigere stormer, synkende temperaturer og særlig økt isdannelse langs vestkysten, noe som ikke bare var en regional nedkjøling, men også med økte ismasser på [[Grønlandshavet]] og i [[Danmarkstredet]], kan ha ført til at jakten og handelsforbindelsene ble betydelig svekket.<ref name="morenoChamarro2015"/><ref name="kuijpers2014"/> Men også økende konkurranse med elfenben fra Russland (hvalross) og Afrika (elefant), som kom til det europeiske markedet, kan ha ført til en nedgang i prisen. Dermed kan dette ha fjernet det økonomiske grunnlaget for nybyggerne.<ref name="kintisch2016"/> Faren som inuittene utgjorde er også ansett for å være en mulig faktor,<ref name="dugmore2012"/> siden disse også trakk mot sør da klimaet ble mer ugjestmildt. En annen mulig årsak er sykdom.{{sfn|Grønås|2011|p=385}}