Redigerer Den tyske demokratiske republikks historie (avsnitt)

====Politisk utvikling====
Et dekret fra SMAD 10. juni gav tillatelse for dannelsen av antifascistiske demokratiske politiske partier i SBZ: valg til nye statsorganer skulle være i oktober 1946. En demokratisk-antifascistisk koalisjon, som inkluderte [[KPD]], [[SPD]], det nye østtyske [[Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)|CDU]] og [[LDPD]], ble dannet i juli [[1945]]. [[KPD]] med 600 000 medlemmer, ledet av [[Wilhelm Pieck]] og SPD med 680 000 medlemmer, ledet av [[Otto Grotewohl]] ble sammenslått i april 1946 og ble til [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]. I valget i oktober 1946 fikk SED rundt 50 prosent av stemmene i hver stat i [[SBZ]]. I Berlin, som fortsatt var udelt, hadde [[SPD]] motsatt seg sammenslåingen og førte en valgkamp på egen hånd. De oppnådde der 48,7 prosent av stemmene og sikret slik en stor valgseier der [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] kun fikk 19,8 prosent og således kom på tredjeplass i oppslutning, slått både av SPD og [[Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)|CDU]].

Da det ble klart at en vesttysk regjering ville bli etablert ble det organisert et «valg» til en Folkekongress holdt i SBZ i mai 1949. Men i stedet for å kunne velge mellom kandidater kunne de som stemte kunne si ja eller nei til en allerede ferdig oppstilt liste. Disse enhetslistene bestod av representanter fra alle partier såvel som masseorganisasjoner kontrollert av SED. To andre partier, Bøndenes Demokratiske Parti ([[DBP]]) og Nasjonal-demokratisk Parti ([[NDPD]]), dannet for å få stemmer fra bønder og tidligere nazister, fikk også tillatelse til å være med. Ved å sikre at kommunistene hadde flertall blant representanter på enhetslistene bestemte SED på forhånd sammensetningen av Folkekongressen. I henhold til offisielle resultater hadde to tredjedeler av velgerne godkjent enhetslisten. I etterfølgende valg ble som regel en 99 prosents oppslutning resultatet.

SED organiserte seg selv setter det sovjetisk-inspirerte idealet «Et parti av en ny type». For å oppnå dette ble Walter Ulbricht generalsekretær og det ble grunnlagt et politbyrå, et sekretariat og en sentralkomite. SED bekjente seg til marxismen-leninismen og den internasjonale klassekamp.

Mange tidligere medlemmer av SPD og noen kommunistiske talsmenn for en sosialdemokratisk vei til sosialisme ble utvist fra SED.

Middelklassepartiene CDU og LDPD ble svekket av opprettelsen av de to nye partiene [[NDPD]] og [[DBP]]. SED sørget for at det selv var overrepresentert i masseorganisasjoner og kanskje viktigst; i fagorganisasjonen FDGB.

Partisystemet var laget for å tillate at tidligere NSDAP-tilhengere som tidligere hadde gått med i [[Nationale Front|Den Nasjonale Front]] (en organisasjon laget av emigranter og tyskere i sovjetisk krigsfangenskap under den annen verdenskrig) nå kunne gå inn igjen i politikken. Politisk denazisfisering i SBZ var således behandlet mer gjennomsiktig enn i de vestlige sonene der emnet snart ble nedprioritert i forhold til hva som var praktisk.

I november 1948 tok Den tyske økonomiske kommisjon (Deutsche Wirtschaftskomission—DWK) administrativ ledelse. Fem uker etter at Forbundsrepublikken Tyskland var erklært opprettet dannet DWK 7. oktober 1949 en provisorisk regjering og erklærte at DDR var opprettet. Wilhelm Pieck, partileder fra KPD, ble valgt til landets første president. 9. oktober 1949 la Sovjetunionen ned sitt hovedkvarter i Øst-Berlin og overgav deretter militær myndighet til den nye tyske staten.