Redigerer Den franske revolusjon (avsnitt)

== Stenderforsamlingen ==
I mai [[1789]] samlet kongen en [[stenderforsamling]]. Folket var redde for at kongen og geistligheten ville klare å tvinge gjennom en avgjørelse i egen favør. I den forrige stenderforsamlingen, i [[1614]], hadde alle stendene hatt like mange representanter, og man telte kun én stemme pr. stand. Dette syntes folk var urettferdig, så en komité bestående av 30 liberale [[paris]]ere krevde at 3. standen, folket, skulle få dobbelt så mange representanter i forsamlingen som de øvrige stendene, og at stemmene skulle telles pr. hode, ikke pr. stand. Dette møtte ikke gehør hos de andre stendene. Over halvparten av geistligheten og nesten alle de adelige ville holde på den gamle ordningen hvor stenderforsamlingen besto av førstestanden som var kongen og kirken, andrestanden besto av adelen og tredjestanden besto av bøndene

[[Stenderforsamlingen 1789]] tok til [[5. mai]] [[1789]]. Men etter mye diskusjon og uenighet ble forsamlingen til slutt oppløst.

Den tredje standen samlet seg sammen til en nasjonalforsamling. Anført av [[Emmanuel Joseph Sieyès]] vedtok nasjonalforsamlingen [[17. juni]] [[1789]] at de skulle erklære seg som en representant, ikke for tredje stand, men av folket.

De inviterte de andre stendene til å delta, men forklarte samtidig at de fra nå av kom til å lede nasjonen enten med eller uten dem.

En del av de utvalgte representantene for stendene møtte nasjonalforsamlingen på en tennisbane der de avtalte at de ville holde sammen til de hadde gitt Frankrike en grunnlov. Etter hvert vokste sympatien for nasjonalforsamlingen, og til og med store deler av militæret samlet seg utenfor Paris for å gi sin støtte.

Kongen ønsket ikke at folket skulle ta over makten, og under innflytelse av sine rådgivere sparket han regjeringen, og satte sammen en ny. Dette gjorde folket rasende.  Folk samlet seg for å protestere og gjøre opprør.