Redigerer Deceptionøya (avsnitt)

=== Selfangst ===
Fra slutten av 1700-tallet drev britiske og amerikanske selfangere intensiv fangst på [[antarktisk pelssel]] i [[Sørishavet]]. Etter oppdagelsen av Sør-Shetlandsøyene tok det ikke lang tid før de første selfangerne var på plass – allerede [[25. desember]] [[1820]] var et av besetningsmedlemmene fra «Williams» tilbake for å gjøre fortjeneste.

I sesongen 1820/21 var det ikke mindre enn 91 selfangstskuter som opererte ved Sør-Shetlandsøyene. Deceptionøya ble da benyttet som havn av den amerikanske selfangeren [[Nathaniel Palmer]], sannsynligvis førstemann som brukte kalderaen som havn. William Smith deltok også i seljakten dette året, og returnerte med {{formatnum:60000}} skinn. Det gikk ikke mer enn et par sesonger før pelsselen var nærmest utryddet i området, og det skulle gå et halvt århundre før selfangere i et større antall oppsøkte øyene igjen. I perioden 1871–1874 fanget en håndfull amerikanske selfangere omkring {{formatnum:33000}} pelssel fra den langsomt økende bestanden. I 1888/89 rapporterte en skute om kun 39 skinn, to år senere 41.<ref name="Lonely Planet" />