Redigerer De hvite bussene (avsnitt)

== Transportene starter ==
I Friedrichsruh ble ekspedisjonen delt i to grupper, tropp en fikk tildelt transport av fanger fra [[Sachsenhausen]] (nord for Berlin) til Neuengamme. Transportene startet 15. mars, avstanden var om lag 540 kilometer og med i alt syv reiser ble 2&nbsp;200 dansker og nordmenn overført til Neuengamme. Sven Frykmann som ledet en av transportene skriver om fangene og turen:

{{Sitat|I allmänhet var de i relativt god kondition i jämförelse med andra fångar jag sett och på hygienen kunde man inte klaga. De berättade att de livsmedelspaket som de fått från Norge och Danmark hade hållit dem uppe, och på sista tiden hade behandlingen blivit märkbart bättre. De var alla rörande tacksamma och glada. Jag tror att alla vi som har haft förmånen att få hjälpa dessa stackars människor i Tyskland fått erfara en så överväldigande tacksamhet att det räcker för vårt återstående liv.|note=<ref>''Röda korsexpeditionen till Tyskland'', side 61</ref>}}

Etter hvert som fangene ble hentet i Sachsenhausen ble listen kontrollert med kretsen fra [[Gross Kreutz]], så ingen ble glemt.

Den andre gruppen, tropp to og tre fikk ansvaret for å hente fanger fra Sydtyskland. Det var [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] nord for [[München]], Schönberg åtte mil sør av [[Stuttgart]] og [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] tolv kilometer øst av [[Linz]]. Avstandene var lenger, 80 mil bare til München og transportene startet senere grunnet venting på drivstoff. Den første kolonnen gikk 19. mars; 35 kjøretøy under ledelse av oberst Björck og returnerte til Neuengamme den 24. mars. Reisen tilbake ble vanskelig da de fleste fangene var i svært dårlig form, den svenske sykepleiersken Margaretha Björcke forteller:

{{Sitat|Jag har aldrig under min tolvåriga sjukvårdstid tilsammans sett så mycket elände som här på en enda gång. Ben, ryggar, och nackar fulla av karbunklar, sådana att en vanlig svensk går sjukskriven en vecka för en enda, till exempel i nacken. Jag räknade till omkring tjugo på en enda fånge - och han klagade ända inte.|note=<ref>''Röda korsexpeditionen till Tyskland'', side 76</ref>}}

Ved denne første transporten ble 559 fanger hentet, mens 67 svært syke fanger ble igjen. Et stort problem under transportene var fangenes kroniske diare, dette ble etter hvert avhjulpet av at danskene leverte nødklosett som de hadde god erfaring med fra sine transporter.

I Neuengamme ble det ved de svenske transportene stadig flere fanger, og den samling av skandinaviske fanger som Bernadotte hadde blitt lovet av Himmler drøyde. Det svenske helsepersonellet fikk heller ikke umiddelbar tilgang til leiren. I den første perioden av transportene fikk heller ikke bussene kjøre inn i leiren; fangene måtte selv marsjere det siste stykket da tyskerne ikke ville la svenskene se leiren.