Redigerer Dachau konsentrasjonsleir (avsnitt)

===Evakuering===
De skandinaviske fangene ble evakuert 23. mars 1945 med [[de hvite bussene]] i regi svensk røde kors. I alt 20 busser kom til leiren og hver buss forlot stedet med to gestapo-offiserer om bord. Allierte flystyrker kontrollerte på denne tiden det meste av luftrommet over Tyskland og allierte fly lavt over busskolonnen. Etter 30 timer var de kommet til [[Neuengamme]].{{Sfn|Ottosen|1989|p=328-330}}

Mot slutten av krigen tok Dachau mot fanger fra evakuerte leirer lenger øst. Himmler ga 14. april ordre til leirkommandant [[Eduard Weiter]] at leiren skulle tømmes og ødelegges før de amerikanske styrkene nådde frem: Fienden skulle ikke få tak i noen levende fanger. Weiter fryktet straffereaksjon fra de allierte og ignorerte ordren om å drepe fangene om nødvendig. Weiter ville overlevere leiren intakt til amerikanerne med [[Røde Kors]] som mellommann. SS-vakter byttet 28. april ut SS-uniformer med sivile klær eller fangedrakter. Da amerikanske styrker nådde frem var det bare 130 bevæpnede vakter i leiren.<ref name="Greene">Greene, J. (2007). ''Justice at Dachau: The Trials of an American Prosecutor''. Random House/Broadway Books.</ref>{{rp|7-8}} 

Den 26. april 1945 ble {{formatnum:7000}} fanger tvunget ut på en dødsmarsj videre mot Tegernsee lenger sør.<ref name="Edkins" /> De fleste av disse {{formatnum:7000}} var jødiske. De som ikke var i stand til gå ble skutt og drept på stedet, andre døde av sult og anstrengelse underveis. De overlevende ble befridd fra Tegernsee en uke senere.<ref name="Bazyler" />

SS-mannskapet begynte 28. april å forlate leiren. 29. april befridde amerikanske styrker leiren og de {{formatnum:31342}} fangene der. Dachau var stort sett intakt da den ble frigjort. Leiren var beregnet for rundt {{formatnum:5000}} internerte.<ref name="Krzeminski" /><ref name="Marcuse" /> En del av de frigjorte fangene gikk rundt i området ved fangeleiren på jakt etter fangevoktere og SS-folk som forsøkte å skjule seg i sivilbefolkningen. Blant de befridde fangene var [[Robert Savosnick]] fra Norge. Han fikk ikke være med de hvite bussene fordi han var jøde.<ref name="Savosnick" /> Ved slutten av krigen var det fortsatt en del tyske fanger som hadde vært der siden 1933.{{Sfn|Ottosen|1989|p=181}} Blant de over {{formatnum:30000}} befridde fangene fra 34 land var det {{formatnum:2539}} jøder hvorav nær halvparten hadde behov for behandling på sykehus.<ref name="Savosnick" />{{rp|165}}