Redigerer Christian IV av Danmark og Norge (avsnitt)

== Byggherre og bygrunnlegger ==
Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian IV som en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: [[Christianshavn]], [[Christianstad]] i [[Skåne]] og [[Christianopel]] i [[Blekinge]], [[Glückstadt]] i [[Holsten]], [[Christiania]] ([[Oslo]]), [[Kristiansand|Christianssand]] (Kristiansand) og [[Kongsberg|Konningsberg]] (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter [[renessanse]]tidens idealer med gatene vinkelrett på hverandre, som på [[Manhattan]]. Bergstaden Kongsberg ble anlagt i forbindelse med oppdagelsen av sølvforekomstene på [[Sandsvær]]. Han dro selv på en av sine mange norgesreiser til Sandsvær for å inspisere forekomsten, i tillegg anla han [[Kongsberg Sølvverk]] ved en kongelig [[resolusjon]] og ga ordre om å bygge en [[Vei|kjørevei]], [[Kongevei|kongeveien]], fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten til og fra sølvverket. Under dette oppholdet, som ved flere andre opphold, bodde han et par uker på [[Sem (setegård)|Sem setegård]] på [[Eiker]].

I København etterlot han seg mange vakre bygninger som [[Børsen (København)|Børsen]], [[Holmens kirke]], [[Regensen]], [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]] med [[Rundetårn]], som skulle tjene som observatorium, [[Nyboder]], [[Proviantgården]], [[Tøjhusmuseet|Tøjhuset]] og [[Christian IVs bryggerhus|Bryggerhuset]]. Dessuten bygde han om [[Frederiksborg slott]] ved [[Hillerød]] til et vakkert [[renessanse]]slott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden. I [[1660]] kjøpte han en del private hager mot [[Kastellet (København)|Kastellet]] for å utvide Københavns areal, samt opprette en ladegård<ref>Wasberg, Gunnar Christie; Arntzen, Jon Gunnar: «ladegård» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. september 2022 fra [https://snl.no/ladeg%C3%A5rd]</ref> som skulle forsyne København slott med [[matvarer]]. I stedet ble [[Rosenborg slott]] oppført på kongens favorittomt, der han også døde. Han var svært stolt av «hustelefonen» der (et talerør), [[vannklosett]]et, og at han fra rommet sitt kunne sveive [[vindebro]]en opp og ned ved hjelp av en håndsveiv i veggen.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 41)</ref>

Christian IV døde [[28. februar]] [[1648]] på Rosenborg slott, og ble bisatt i [[Roskilde domkirke]]. Han ble etterfulgt av sønnen [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]].