Redigerer Carsten Borchgrevink (avsnitt)

=== Tilbakekomst og mottakelse ===
Mottakelsen ved ekspedisjonens tilbakekomst til England var lunken. Den offentlige oppmerksomheten var rettet mot den forestående nasjonale antarktisekspedisjonen der Robert F. Scott nettopp var blitt utpekt som leder,<ref>Crane, s. 89. Scott aksepterte utnevnelsen 11. juni, fem dager før Borchgrevinks ankomst.</ref> framfor et foretakende som framsto engelsk kun i navnet. Til tross for Southern Cross-ekspedisjonens bragder, var deler av det geografiske miljøet fremdeles fortørnet over at Borchgrevinks aksept av Newnes' støtte hadde frarøvet den nasjonale antarktisekspedisjonen midler.<ref name="Southpole" /> Videre beklaget William S. Bruce at Borchgrevink hadde benyttet seg av planer han selv hadde utviklet, men ikke vært i stand til å gjennomføre.<ref name="Speak38" /> Borchgrevinks troverdighet ble ikke bedre av den skrytende tonen som gjennomsyret artikler som ble publisert i Newnes’ tidsskrifter,<ref name="Hux" /> heller ikke av den journalistiske stilen i hans ekspedisjonsberetning ''First on the Antarctic Continent'' som ble utgitt i 1901.<ref name="Borchbiog" />

Borchgrevink hyllet sin egen ekspedisjon som en stor suksess og snakket om «et nytt Klondyke», en overflod av fisk, seler og fugler, og om metallforekomster.<ref name="anta-canterbury-results" /> Han listet opp ekspedisjonens viktigste landevinninger i sin bok: bevis for at en ekspedisjon kunne overvintre i Victorialand, ett års kontinuerlige magnetiske og meteorologiske observasjoner, bestemmelse av den magnetiske sørpols posisjon, oppdagelser av nye arter insekter og gruntvannsfauna, kartlegging av kysten og oppdagelsen av nye øyer, den første ilandstigningen på [[Rossøya (Antarktis)|Rossøya]] og endelig ilandstigningen på isbarrieren og sledeturen til 78°50'S, det sørligste punkt noensinne nådd av mennesker.<ref name="Borchbook7">Borchgrevink (1901), s. 7</ref> Imidlertid hadde valget av overvintringsleir ved Kapp Adare utelukket omfattende geografisk utforskning av kontinentets indre.<ref name="Crane75" /> De vitenskapelige resultatene var mindre omfattende enn forventet, delvis på grunn av tapet av deler av Nicolai Hansons naturhistoriske notater.<ref name="Mill403">Mill, s. 403</ref> Borchgrevink var muligens skyldig i at disse var blitt borte;<ref>Coleman, s. 240</ref> han ble senere involvert i en tvist med Hansons tidligere arbeidsgiver, [[Natural History Museum]] i London over disse forsvunne notatene og prøveeksemplarer samlet av Hanson.<ref name="anta-canterbury-what" />

Etter sin tilbakekomst fra Antarktis ble Borchgrevink æret av [[American Geographical Society]] og utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].<ref name="Forex" /> Senere mottok han tilsvarende heder i Danmark og Østerrike, men i England var hans arbeid i mange år i stor grad oversett til tross for Mills anerkjennelse av «et flott stykke pionerarbeid, nyttig for opplæring av menn for senere tjeneste».<ref name="Mill403" /> Historikeren David Crane antyder at dersom Borchgrevink hadde vært britisk marineoffiser ville britene tatt hans bragd mer seriøst.<ref name="Crane74" />