Redigerer Carl I. Hagen (avsnitt)

=== 1985–1987: Regjeringskriser og Willochs avgang ===
[[File:Kåre Willochs, 1983.jpg|mini|Etter fallende oljepris i 1986 foreslo [[Regjeringen Willoch]] en innstrammingspakke der blant annet [[bensinavgift]]en skulle økes med 42 øre. Carl I. Hagen og FrP bidro til å stemme ned regjeringens forslag, og åpnet derfor for [[Gro Harlem Brundtland]]s (Ap) tilbakekomst som statsminister.]]

Den første prøvelsen for regjeringen kom i budsjettbehandlingen samme høst. Arbeiderpartiet og [[Gro Harlem Brundtland]] var ikke villige til å hjelpe regjeringen, og i behandlingen i stortingskomiteene gikk FrP sammen med Ap og SV i mange påplussinger i budsjettet. Samtidig foreslo Hagen kutt i [[u-hjelp]]en og [[Norsk landbrukspolitikk|landbruksstøtte]]n, noe som ikke var holdbart for KrF og Senterpartiet. [[Kjell Magne Bondevik]] advarte Willoch om at han etterhvert måtte velge mellom KrF og FrP, og i en pressekonferanse den 7. desember kom Hagen med kraftige angrep mot Willoch. «Både Jo Benkow og [[Rolf Presthus]] ville være en langt bedre statsminister enn Kåre Willoch», uttalte Hagen.<ref name="Snoen-124-125" />

Tre dager senere stilte Willoch [[kabinettsspørsmål]] om fordelingen av tippemidler. Regjeringen ønsket en fordeling 50/50 mellom idrett og kultur, mens Ap, SV og FrP ønsket en større andel til idretten. Dette var en mindre viktig sak for landet, og Willochs kabinettsspørsmål må anses som en maktdemonstrasjon. Hagen var svært bitter over Willochs linje og følte at han ble hovert over. Likevel valgte Hagen å redde regjeringen for denne gang.<ref name="Snoen-125" />

Mot jul inngikk regjeringen og FrP et forlik om den endelige salderingen av statsbudsjettet, mye på grunn av det gode forholdet mellom Hagen og Høyres parlamentariske leder [[Jan P. Syse]]. FrP fikk igjennom 201 millioner ekstra til veier, politi og rettsvesen, og på tross av at dette egentlig var mindre beløp var Hagen godt fornøyd over å være inne i varmen.<ref name="Snoen-125-126" /> Brundtland kommenterte forliket med at «Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har måttet akseptere at Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen har fått politisk innflytelse», mens Willoch fastholdt at han var «opptatt av å se praktisk på tingene og ikke la sympatier og antipatier overfor andre skape vansker».<ref name="Fr.p. får innflydelse " /><ref name="Willoch trøster" />

Våren 1986 hadde [[oljeprisen]] falt fra 29 til 15 dollar fatet, og i mars la Willoch frem en «påskepakke» med 16 innstramningsforslag. Et av punktene var å øke [[bensinavgift]]en med 42 øre literen, og regjeringen gikk først til Arbeiderpartiet for støtte. Arbeiderpartiet ville imidlertid kun gå med på innstrammingene dersom man også hevet skattene for de rikeste, noe som var politisk umulig for Willoch. Dette skapte et dilemma for Hagen. Regjeringen var nå avhengig av FrPs støtte for å overleve, men Hagen hadde i valgkampen lovet å bekjempe alle skatte- og avgiftsøkninger, bensinavgiften spesielt. Samtidig hadde han også lovet å ikke felle en borgerlig regjering. Dagen før Willoch stilte kabinettsspørsmål om påskepakken sendte FrP ut en pressemelding om at «velgerne kunne stole på Hagen i spørsmålet om bensinprisene», og regjeringens skjebne var dermed beseglet. Willoch kalte avgjørelsen et «løftebrudd», mens Hagen mente kabinettsspørsmålet på bensinavgiften var et «politisk selvmord» av Høyre-lederen. Dette banet vei for Gro Harlem Brundtlands gjeninntreden som statsminister, og Hagens avgjørelse fikk langsiktige konsekvenser for norsk politikk. Fellingen av Willoch kom til å prege forholdet til Høyre i resten av Hagens tid som politiker og bidro til å ødelegge FrPs forsøk på å komme i regjering i lang tid fremover.<ref name="Moen-154-156" />

Året etter Willoch-regjeringens fall forsøkte Rolf Presthus å innlede et nytt borgerlig samarbeid. I pinsen 1987 bestemte Høyre, Sp og KrF seg for å fremme mistillitsforslag mot [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering|Regjeringen Brundtland]] under behandlingen av [[jordbruksoppgjøret]]. Partiene var avhengig av FrPs støtte for å få flertall, selv om økte overføringer til bøndene ville gå midt imot Fremskrittspartiets politiske plattform. Hagen sendte saken ut til høring i partiorganisasjonen, men utfallet var i praksis gitt på forhånd: FrP stod fast på det programfestede standpunktet med å ikke øke subsidiene til landbruket. Hagen holdt imidlertid kortene tett til brystet, og avgjørelsen ble holdt strengt hemmelig frem til en pressekonferanse dagen før spørsmålet skulle opp i Stortinget. Samtidig sendte han blandede signaler til Høyre, slik at Presthus kort tid før pressekonferansen faktisk var sikker på at Hagen ville bidra til å felle Brundtland. Det var kun få minutter før han slapp nyheten offentlig at Hagen gav Presthus beskjed om at FrP ikke ville stemme for mistillitsforslaget. Direkte på ''Dagsrevyen'' forklarte Hagen at Norge var inne i en «alvorlig økonomisk krise» samtidig som «behovet for innstramminger og måtehold er akseptert». «Et nytt oppgjør for landbruket vil ødelegge denne positive samfunnsholdning om moderasjon», mente Hagen.<ref name="Moen-158-161" /> Hagen har i etterkant beskrevet samtalen med Presthus som «en av sine vanskeligste samtaler», og han skal ha hatt tårer i øynene og gråten i halsen da han knuste Presthus' drøm å bli statsminister.<ref name="Hagen-127" /> Hagen har likevel forsvart avgjørelsen om å ikke felle Brundtland, da han blant annet var redd for å miste hele troverdigheten i landbrukspolitikken om han stemte for å øke subsidiene.<ref name="Hagen-124" />