Redigerer Blues (avsnitt)

=== Tidlig etterkrigsblues ===
Etter [[andre verdenskrig]] og i 1950-årene ble nye stiler innen [[elektrisk blues]] populært i byer som [[Chicago]], [[Detroit]] og [[St. Louis]].<ref>{{kilde www
|tittel=A brief history of Rhythm'n'Blues|url=http://www.scaruffi.com/history/rb.html|forfatter=Piero Scaruffi|dato =2003|besøksdato =8. september 2008}}</ref> Elektrisk blues benyttet elektriske gitarer, elektrisk bass, trommer og munnspill gjennom en mikrofon. Chicago ble et senter for elektrisk blues tidlig i 1950-årene. [[Chicagoblues]] er i stor grad påvirket av [[Deltablues|Mississippiblues]], fordi mange artister hadde flyttet dit fra [[Mississippi]]-regionen. [[Howlin' Wolf]],<ref>{{kilde www
|url=http://www.scaruffi.com/vol1/wolf.html|tittel=Howlin' Wolf||forfatter=Piero Scaruffi
|dato =1999|besøksdato =8. september 2008}}</ref> [[Muddy Waters]],<ref>{{kilde www
|url=http://www.scaruffi.com/vol1/waters.html|tittel=Muddy Waters
|forfatter=Piero Scaruffi|dato =1999|besøksdato =8. september 2008}}</ref> [[Willie Dixon]],<ref>{{kilde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/dixon.html|tittel=Willie Dixon
|forfatter=Piero Scaruffi|dato =1999|besøksdato =8. september 2008}}</ref> og  [[Jimmy Reed]]<ref>{{kilde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/reed.html|tittel=Jimmy Reed
|forfatter=Piero Scaruffi|dato =1999|besøksdato =8. september 2008}}</ref> var alle født i Mississippi og flyttet til Chicago under [[den store afroamerikanske folkevandringa]]. Stilen deres er basert på bruken av elektrisk gitar, av og til slidegitar, [[munnspill]] og en rytmeseksjon av bass og trommer. [[J. T. Brown]] som spilte i [[Elmore James]]'<ref>{{kilde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/james.html|tittel=Elmore James|forfatter=Piero Scaruffi|dato =1999|besøksdato =8. september 2008}}</ref> eller [[J. B. Lenoir]] sitt<ref>{{kilde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/lenoir.html|tittel=J. B. Lenoir
|forfatter=Piero Scaruffi|dato =2003|besøksdato =8. september 2008}}</ref> band, benyttet også saksofoner, men disse ble mer benyttet som akkompagnement eller rytmisk støtte og ikke soloinstrument.

[[Little Walter]] og [[Sonny Boy Williamson II|Sonny Boy Williamson (Rice Miller)]] er kjente munnspillartister i tidlig chicagoblues. Andre munnspillartister som [[Big Walter Horton]] var også viktige. Muddy Waters og Elmore James var kjent for sin nyskapende bruk av elektrisk slidegitar. [[B. B. King]] og [[Freddie King]] (ingen slektskap), som ikke benyttet slidegitar, var også viktige gitarister innen elektrisk blues, selv om de ikke var fra Chicago. Howlin' Wolf og Muddy Waters var kjent for sine dype, «brumlete», stemmer.

Bassist og låtskriver [[Willie Dixon]] spilte en stor rolle i chicagoblues-miljøet. Han skrev mange [[bluesstandard|standardsanger]] i perioden, som «[[Hoochie Coochie Man]]», «[[I Just Want to Make Love to You]]» (begge skrevet for Muddy Waters) og «[[Wang Dang Doodle]]» og «[[Back Door Man]]» for Howlin' Wolf. De fleste artistene som spilte chicagoblues gav ut musikken sin på [[Chess Records]] i Chicago. Andre viktige bluesselskap i denne perioden [[J.O.B. Records]] og [[Vee-Jay Records]].

I 1950-årene hadde blues en stor påvirkning på amerikansk populærmusikk og særlig i utviklingen av [[rockabilly]]. Mens populære artister som [[Bo Diddley]] og [[Chuck Berry]] var påvirket av chicagoblues avvek den entusiastiske framføringen deres fra det melankolske aspektet i blues. Diddley og Berrys tilnærming var en av faktorene som medvirket til overgangen fra blues til [[Rock and roll|rock ’n’ roll]]. [[Elvis Presley]] og [[Bill Haley]] var mer påvirket av jump blues og boogie-woogie. de gjorde rock and roll populære hos den hvite befolkningen. Chicagoblues påvirket også [[zydeco]]musikken fra [[Louisiana]] der [[Clifton Chenier]] benyttet blues-stiler. Zydecomusikere benyttet også elektrisk sologitar og [[cajun]]-arrangement fra bluesstandarder.

[[Fil:JohnLeeHooker1997.jpg|thumb|John Lee Hooker lagde sin egen bluesstil og fornyet den flere ganger gjennom den lange karrieren sin.]]
Andre bluesartister som [[T-Bone Walker]], [[Michael Walton]] og [[John Lee Hooker]] var ikke direkte påvirket av Chicago-stilen. T-Bone Walker fra [[Dallas]] er ofte knyttet til [[Vestkystblues|californiablues]], som er glattere enn chicagoblues og en overgang mellom chicagoblues, jump blues og [[swing]] med noen elementer av [[jazzgitar]]. John Lee Hookers blues er mer «personlig» og basert på Hookers dype stemme og akkompagnert av en enkel elektrisk gitar. Selv om han ikke er direkte påvirket av boogie woogie blir den «groovy» stilen hans av og til kalt «gitarboogie». Den første hitten hans «[[Boogie Chillen]]» nådde førsteplass på R&B-lista i 1949.<ref> Bjorn, Lars (2001): ''Before Motown'', University of Michigan Press, ISBN 0-472-06765-6, s. 175</ref>

Sent i 1950-årene ble [[swamp blues]] utviklet nær [[Baton Rouge]] med artister som [[Slim Harpo]], [[Sam Myers]] og [[Jerry McCain]]. Swamp blues har et senere tempo og enklere bruk av munnspill enn i chicagobluesen til Little Walter eller Muddy Waters. Sanger fra denne sjangeren er blant annet «Scratch my Back», «She’s Tough» og «I’m a King Bee».