Redigerer Blodveien (avsnitt)

===Norske vakter fra Hirdvaktbataljon===
{{Sitat|Angående vaktbataljonen, så vil jeg be Dem så snart som mulig å inndra denne, og sende dem til Legionen. Fordi den tjeneste disse gutter utfører er de redselsfulleste jeg noen gang har hørt om, idet de ganske enkelt gjør det man i [[Tredveårskrigen|30-årskrigen]] kalte «rakkertjeneste» for tyskerne. <br />Jeg har stadig hørt rykter om hva de gjør der oppe og forleden fikk jeg bekreftelse fra en mann som kom derfra på permisjon, idet han kom inn på mitt kontor og sa 'Heil og sæl, jeg er utdannet morder'. Han fortalte meg at de serbere som de bevokter der oppe er dødsdømte i Serbien, men at de av en eller annen grunn er ført opp til Finnmarken, og derfra får de ikke slippe levende, og det er disse hirdgutters fortvilede plikt å ombringe disse fanger etter hvert. Behandlingen av disse er etter hvad min hjemmelsmann sa, og etter hvad jeg også har hørt av andre, umenneskelig. Han påstod at i den tid han har vært der har de måttet drepe ved skyting eller henging omkring 700. At Førerens unge idealistiske, politiske soldater skal ha denslags tjeneste er umulig og må blankt avvises.<ref name="NC8687">[[#NC|Nils Christie: ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire'' side 86-87.]]</ref>|''Utkast til brev fra hirdsjef [[Oliver Møystad]] til [[Vidkun Quisling]]''|right}}

Den 1. august 1942 ankom anslagsvis 30 norske vaktmannskaper.<ref name="NP39"/> Disse var fra Hirdvaktbataljonen som var opprettet av NS for å beskytte bedrifter mot sabotasje. Medlemmene i Hirdvaktbataljonen var unge, helt ned til 16 år<ref>[[#CJ|Cveja Jovanović: ''Flukt til friheten '' side 30.]]</ref>, og var derfor, eller av andre grunner ikke godtatt for fronttjeneste.<ref name="OS8"/> De skulle kun forhindre flukt og hadde ikke ansvar for arbeidsledelse. Ved flukt var instruksen å skyte for å drepe. De hadde formelt ikke lov til å straffe fangene, men dette ble ikke overholdt. Vaktmannskapene hadde geværer påsatt bajonett, noen hadde maskingevær.<ref name="NP39"/>

Ungdommene fra Hirdvaktbataljonen utførte mishandling i form av slag, sparking og steinkasting, samt slag med geværkolben og stikk med bajonett. Jo yngre vaktene var, desto mer brutalt opptrådte de. Etter arbeidstid hendte det at vaktene rapporterte til leirledelsen om dårlig arbeidsinnsats. Påstand om manglende innsats ble straffet med 25 stokkeslag, noen ganger helt opp mot 50. Fanger som ofte fikk pryl, levde sjelden lenge.<ref name="NP41"/>

En nabo til Botn-leiren fortalte: ''– Jeg husker at det blant de norske fangevokterne var en meget bra mann, som var fangene til hjelp med nyheter og mat, som ikke tvang dem til å arbeide. Men tyskerne oppdaget det, og han forsvant plutselig.''<ref name="CJ96">[[#CJ|Cveja Jovanović: ''Flukt til friheten '' side 96.]]</ref>

Etter krigen fikk en også greie på at ungdommenes innsats i leiren også hadde sjokkert den høyeste ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. [[Vidkun Quisling]] ble i et internt brev (se utdrag til høyre) innstendig bedt om å få ungdommene vekk fra denne tjenesten.<ref name="NC8687"/>