Redigerer Birkebeinerne (avsnitt)

== Kong Sverre ==
[[Fil:Sverre Sigurdsson (Nidaros Cathedral).jpg|mini| Sverre Sigurdsson]]
[[Sverre Sigurdsson]] er den mest kjente birkebeinerkongen. I [[1176]] kom Sverre til Norge fra [[Færøyene]]. Med ham tok utviklingen en ny retning. De første birkebeinerne, under Øystein Øysteinsson, var en fattig opprørsflokk og ingen reell trussel mot Magnus Erlingssons kongedømme. Under Sverre utviklet birkebeinerne seg til å bli den dominerende makten i Norge, og hans etterkommere regjerte landet gjennom Norges «gullalder».<ref>Krag (2000): 118</ref>

Etter slaget på Re trodde Magnus Erlingsson at hans enekongedømme var sikret. Men Sverre tok snart over som leder for birkebeinerne etter Øysteins død. I starten hadde Sverre bare et lite følge, langt færre menn enn Magnus, men han var en dyktig [[hærfører]]. Årene mellom 1177 og 1184 bestod av mange slag mellom Sverre og Magnus.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 121-122</ref> 

Akkurat som Øystein, fikk Sverre støtte fra Birger Brosa i Sverige.<ref>Sverres saga, kap. 6</ref> I påsken, [[9. mars]] [[1177]] hadde Sverre med seg en hær på 400 mann til [[Viken (historisk område)|Viken]], hvor han stevnet til ting og lot seg ta til konge ved et sted som heter Sørbø i [[Ranrike]] ([[Båhuslen]]).<ref>Sverres saga, kap. 7</ref> I den neste tiden fór Sverre rundt og samlet tilhengere, de fleste i grensetraktene mellom Norge og Sverige, samt fra Telemark.<ref>Sverres saga, kap. 8-9</ref> Birkebeinerne holdt flere mindre slag, både i [[Jemtland]] og i [[Trøndelag]].<ref>Sverres saga, kap. 10-11</ref> Deretter ble Sverre tatt til konge på [[Øretinget]] i Trondheim.<ref>Sverres saga, kap. 12</ref> [[Slaget ved Hørte bro]] i [[1178]] ble den første av Sverres mange seire over Magnus.<ref>Sverres saga, kap. 24</ref> 

=== Slaget på Kalvskinnet ===
:''Utdypende artikkel: [[Slaget på Kalvskinnet]]''
I [[1179]] stod et stort slag mellom birkebeinerne og Magnus Erlingsson. Slaget stod ved Kalvskinnet, et område rett utenfor Trondheim. I dette slaget falt Magnus' far Erling Skakke, og en mengde andre menn fra Magnus' hær. Birkebeinerne fikk seier til tross for at de var undertallige. Magnus flyktet inn til byen, og Sverre tok flere av skipene hans.<ref>Sverres saga, kap. 30-33</ref>

Dette slaget ble et gjennombrudd for Sverre og birkebeinerne, siden de ble ikke lenger bare sett på som en opprørsflokk. Sverre fikk stadig mer støtte. Sagaforfatter [[Karl Jonsson]] forteller at mens betegnelsen birkebeinere før hadde vært vanærende, ble det så et hedersnavn.<ref>Sverres saga, kap. 36</ref> Trøndelag var trolig Sverres første mål, og det ble her birkebeinerne hadde sitt hovedområde.<ref>Helle (1974): 81</ref> Magnus Erlingssons hovedområde var Vestlandet, og i [[1180]] skrev han ut leidang på Agder og nordover. Østlandet var nå et kampområde, Sverre hadde 1181-1182 få skip i Viken mens Orm Kongsbror med sin leidangsflåte herjet langs hele Skagerakjysten og skrev ut skatter fra bøndene.<ref>Torbjørn Låg, ''Agders historie 800-1350'', Kristiansand 1999, side 333.</ref>

=== Slaget ved Fimreite ===
:''Utdypende artikkel: [[Slaget ved Fimreite]]''
[[File:Magnus Erlingssons saga-Kongen tek hyllest-Werenskiold.jpg|mini|[[Magnus Erlingsson]]s kongehylling. Magnus ble drept av [[kong Sverre]] og birkebeinerne i [[slaget ved Fimreite]] i 1184.]]
I [[1184]] stod det siste slaget mellom birkebeinerne og Magnus Erlingsson, på Fimreite i [[Sogndalsfjorden]]. Magnus hadde 26 skip, mens Sverre hadde bare 14. Til tross for at de var underlegne i antall, greide Sverre og birkebeinerne å slå Magnus. Blant Sverres menn var den [[Trønder|trønderske]] [[Høvding|høvdingen]] [[Bård Guttormsson]]. I dette slaget falt Magnus Erlingsson og mange av hans fremste menn, blant annet [[Orm Kongsbror]]. Sverre ble enekonge i Norge.<ref>Sverres saga, kap. 84-94</ref> Det er trodd at nærmere 2000 menn fra Magnus Erlingssons hær kan ha falt i slaget ved Fimreite. Dette slaget ble avgjørende for birkebeinerne - den tidligere opprørsflokken hadde blitt landets ubestridte herskere.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 122</ref>

=== Kuvlungene og øyskjeggene ===
Bare et år etter Magnus Erlingssons fall ble birkebeinerne utfordret av en ny opprørsgruppe - [[kuvlungene]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 122</ref> Denne opprørsgruppen oppstod i Viken, hvor en rekke høvdinger sluttet seg til en mann kalt [[Jon Kuvlung]]. Jon påstod han var sønn av den tidligere norske kongen [[Inge Krokrygg]], og ble tatt til konge på Haugating. Birkebeinerne kalte Jon for kuvlung (av [[Norrønt språk|norrønt]] ''kufl'' - munkehette) og flokken hans for kuvlunger fordi han hadde vært munk på [[Hovedøya kloster]]. Birkebeinerne mente dette var et mer passende navn på Jon enn konge.<ref>Sverres saga, kap. 101</ref> Kuvlungene fikk hovedsakelig støtte i Viken, og ifølge Sverres saga hadde de også betydelig støtte på Agder og Vestlandet.<ref>Torbjørn Låg, ''Agders historie 800-1350'', Kristiansand 1999, side 333.</ref> Da de i [[1188]] forsøkte å angripe [[Bergen]], greide birkebeinerne å slå kuvlungene og drepe Jon, og Sverre var igjen enekonge.<ref>Sverres saga, kap. 109</ref> Men opprøret fortsatte under en annen opprørsflokk, [[øyskjeggene]], som hadde tung støtte fra orknøysjarlene og støttespillere av Erling Skakke og ikke ble nedkjempet før i [[1193]].

Et etterspill av striden med opprørerne på 1180-tallet, var at kong Sverres angivelige bror Eirik dro til Norge og gjorde krav på kongsverdighet. Sverre gikk med på en deling hvor Eirik fikk styre Viken (kysten fra Svinesund til [[Rygjarbit]]), men Eirik døde allerede i [[1190]].<ref>Noregs kongesoger, bind 2, side 168.</ref>