Redigerer Belgica-ekspedisjonen (avsnitt)

== Hjemkomst og etterspill ==
I Antwerpen fikk ekspedisjonen en varm velkomst. En egen komite hadde i flere måneder planlagt mottakelsen.<ref>«Expedition Antarctique Belge. Reception solonnelle des explorateurs a leurs arrivée a Anvers» i: ''Bulletin de la Société Royale de Géographie d’Anvers'' 24 (1900) s. 5–17.</ref> Typisk for polarekspedisjoner på denne tiden, var feiringen preget av nasjonal og regional stolthet. De belgiske myndighetene æret de Gerlache og hans menn ved å tildele dem [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]], mens myndighetene i Antwerpen overrakte medaljer og skrev deres navn inn i byens «gylne bok». Den første dagen de satte foten på belgisk jord igjen, lød [[La Brabançonne]] og nasjonalflagget vaiet fra mange hjem. Alt i alt spilte nasjonalfølelse en sentral rolle i ekspedisjonens mottakelse.

Belgica-ekspedisjonen blir fortsatt ansett som en av de mest betydningsfulle polarekspedisjoner. Det var den første omfattende vitenskapelige ekspedisjonen til det antarktiske kontinentet, og gjennom den 377 dager lange driften i isen ble det for første gang gjennomført omfattende meteorologiske observasjoner over en periode på mer enn ett år. Det ble samlet inn et mangfold av ukjente planter og geologiske prøver, og for første gang ble strømningsforhold på den antarktiske kysten undersøkt. I tillegg ble vestkysten av Den antarktiske halvøya og utallige øyer grundig kartlagt. Frederick Cook tok de første fotografiene i Antarktis.

Den tyske biologen [[G. W. Müller]] oppdaget en stor mengde nye [[krepsdyr]]-arter som ble samlet under ekspedisjonen, og beskrev disse etter hjemkomst i 1906. Spesielt oppdaget han mange arter innen familien [[Halocyprididae]].<ref>Müller, G.W., ''Zoologie: Ostracoden. Résultats du Voyage du S.Y. Belgica en 1897-1898-1899 sous le commandement de A. de Gerlache de Gomery'', Rapports Scientifiques (1901-1913). Buschmann: Antwerpen, 1906, nr 7, I plate ss.</ref>

Med erfaringene fra Belgica-ekspedisjonen kunne man lage et mer nøyaktig bilde av Antarktis. Dette var til stor nytte for senere ekspedisjoner, ledet blant annet av [[Ernest Shackleton]], [[Robert Falcon Scott]] og [[Roald Amundsen]].