Redigerer Behaviorisme (avsnitt)

==Behaviorisme i filosofien==

Behaviorisme er både en psykologisk og filosofisk retning. De grunnleggende premisser for radikal behaviorisme er at studiet av atferd skal være en [[naturvitenskap]], på samme måte som [[kjemi]] og [[fysikk]], uten referanser til hypotetiske indre tilstander. Andre variasjoner, som teoretisk behaviorisme, tillater indre tilstander, men fordrer ikke at de er mentale eller er på noen måte en subjektiv opplevelse. Behaviorisme har et funksjonelt syn på atferd.

Det er visse syn innen [[analytisk filosofi]] som kaller seg, eller kalles, behavioristisk. I logisk behaviorisme forstås fysiologiske uttalelser som en bekreftelse på tilstander, som består av observerbar atferd. '''W. V. Quine''' anvendte en variasjon av behaviorisme, påvirket av noen av Skinners ideer, i sett eget arbeid om språk. [[Gilbert Ryle]] forsvarte en bestemt retning av filosofisk behaviorisme, beskrevet i hans bok ''The Concept of Mind''. Ryles sentrale påstand var at dualisme representerer [[kategorifeil]], og derfor egentlig er misforståelser i bruken av vanlig språk.

Det blir av og til hevdet at [[Ludwig Wittgenstein]] forsvarte en behavioristisk posisjon, og det er flere viktige overlapper mellom hans filosofi, logisk behaviorisme og radikalbehaviorisme. Men Wittgenstein var ikke en behaviorist, og hans verker er så rundt skrevet at de kan tolkes på flere måter. Matematikeren '''Alan Turing''' er også noen ganger ansett som en behaviorist, men selv gjorde han aldri den identifikasjonen.