Redigerer Avis (avsnitt)

==== De første århundrene ====
''Se utdypende artikkel om [[Norsk avishistorie]]''
[[Fil:Natten_mellem_3_og_4_september_1807.jpg|thumb|[[Slaget om København (1807)|Den engelske bombingen av København]] muliggjorde utgivelsen av den første norske nyhetsavisen.[[Rosenborg slott]] i bakgrunnen, natt til 4. september 1807.]]
I [[Danmark-Norge]] var det forbudt å produsere aviser med nyheter utenfor [[København]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html] Norgeshistorie.no, [[Mona Ringvej]]: «Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet». Hentet 8. aug. 2022 fra [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html]</ref> De første norske avisene var derfor nærmest annonseaviser. Norges første avis er ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'' fra 1763, utgitt av boktrykker [[Samuel Conrad Schwach|S. C. Schwach]]. Den eldste norske avisen som fortsatt utgis, er ''[[Adresseavisen]]'', startet 3. juli 1767 som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger''.<ref>[https://www.nb.no/items/da8158c0ec7834987052cded7a076ccf?page=0 Utgivelsen 3. juli 1767,] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

De første [[adresseavis]]ene hadde utgangspunkt i de såkalte adressekontorene, en type opplysningskontor med [[privilegium]] til å formidle kunngjøringer og annonser fra folk og bedrifter. Disse fikk ikke lov til å trykke nyheter, men formidlet annonser og kunngjøringer ispedd litterære [[tekst]]er som fortellinger og dikt.<ref>[https://web.archive.org/web/20080215160729/http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1187854539.46 Andreas R. Graven: «Aviskameleoner i pressens barndom», ''Wayback machine]</ref>

Fra starten skulle norske avisutgivelser ha et kongelig [[monopol]] fra den dansk-norske kongen i [[København]], gjeldende for distribusjon av adresseaviser med innhold som nyere tids annonseaviser. Norges første nyhetsavis kom først i august 1807, da kongen mistet kontrollen etter [[Slaget om København (1807)|bombardementet av København]] som la store deler av byen i aske. I mangel av danske aviser nådde bare rykter om bombingen og flåteranet til Norge, så [[Niels Wulfsberg]] ved [[Vår Frelsers kirke]] sørget for at Norges første nyhetsavis - ''Efterretninger og Opmuntringer angaaende de Nærværende Krigsbegivenheder'' - kom i omløp. Wulfsberg hadde trosset bestemmelsen om det københavnske nyhetsmonopolet i den hensikt å forebygge rykteskapt [[panikk]]; men da han i januar 1808 begynte å utgi bladet ''Tiden'',<ref>[https://runeberg.org/noravis/0032.html ''Tiden, Norske aviser 1763-1920]</ref> advarte [[Frederik VI|kong Frederik]] ham med ordene: «''Pass jer, jeg liker ikke jeres Blad.''» Wulfsberg måtte dermed stanse utgivelsen, men gjenopptok den i 1813. Og året etter var [[dansketiden]] over.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html] Norgeshistorie.no, Mona Ringvej: «Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet». Hentet 8. aug. 2022 fra [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html]</ref> 

[[Norges grunnlov|Grunnloven]] av 1814 gjorde slutt på pressesensuren i Norge, §&nbsp;100 sier at «''Ytringsfrihed bør finde Sted''». Dette muliggjorde en mer samfunnskritisk avis- og bladflora, til dels i [[folkeopplysningen]]s navn. Dermed kunne Wulfsberg i 1819 utgi ''[[Morgenbladet]]'', som dermed var Norges første [[dagsavis]],<ref>[https://web.archive.org/web/20111015204438/http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=%2F99999999%2FMORGENBLADET%2F41201003 «''Morgenbladets'' historie», ''Wayback machine]</ref> og i dag en [[ukeavis]]. 

Innføring av ny teknikk i trykkeriene, sylinderpressen første gang tatt i bruk hos Grøndahl i 1840, rotasjonspressen første gang tatt i bruk av ''Aftenposten'' i 1886, og [[settemaskin]]en tatt i bruk i flere avistrykkerier i 1898,<ref>Tor Are Johansen: «Hett bly og raske presser», ''Pressehistoriske skrifter'' nr 9/2007, Oslo 2007</ref> representerte teknologiske fremskritt. Teknologien var kostnadssparende, men først og fremst gjorde den produksjonen mer effektiv.

[[Industrialisering]]en, [[folkevandring]]en fra bygdene til byene, bedret lesekyndighet og økt politisk bevissthet bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser i Norge, i 1918 var antall titler 250.{{Tr}} På samme måte som innføringen av [[parlamentarisme]] i 1884 gav opphav til de [[Politiske partier|politiske partiene]], gav de politiske partiene opphav til en ny type presse, [[partipresse]]n.