Redigerer Art (avsnitt)

== Artsbegrepet ==
[[Fil:Gulo gulo 2.jpg|thumb|right|Den amerikanske og europeiske [[jerv]]en blir definert på ulike måter: Etter det morfologiske artsbegrepet tilhører de samme art, ettersom de er like av utseende. Etter det biologiske artsbegrepet er de ulike arter, ettersom de er geografiske avskilte og ikke kan danne [[fertilitet|fertilt]] avkom sammen. Etter det fylogenetiske artsbegrepet er de samme art, ettersom de har felles [[opphav]].]]
Man skiller mellom flere ulike artsbegrep.

=== Det morfologiske artbegrepet ===
Det [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] artbegrepet ble skapt av [[Carl von Linné]], og ble benyttet frem til begynnelsen på 1900-tallet. Linné så på arten som noe uforanderlig, og skapt av [[Gud]] (et såkalt ''typologisk artsbegrep''). Det morfologiske artsbegrepet har sin opprinnelse i det typologiske artsbegrepet, og definerer individer med ytre likheter som én art, uavhengig om de har en felles evolusjonær historie. Altså en gruppe individer som ligner hverandre, og som vil være forskjellige fra andre grupper av individer. Dette artsbegrepet mangler teoretisk forankring, men er en praktisk måte å avgrense arter på, selv om det ikke forteller noe om hvor stor variasjon man kan tillate.

=== Det biologiske artbegrepet ===
Det [[biologi]]ske artbegrepet ble definert av [[zoologi|zoologen]] [[Ernst Mayr]] i [[1942]], og sier at en art er en gruppe av individer som under naturlige omstendigheter kan forplante seg med hverandre, og få et fertilt (fruktbart) avkom. Etter dette artsbegrepet klassifiseres individer som teoretisk kunne ha fått fruktbart avkom som ulike arter, dersom dette for eksempel er geografisk eller fysiologisk umulig. Definisjonen kan imidlertid ikke skille arter som  utelukkende formerer seg ukjønnet (celledeling, knoppskyting, jomfrufødsel m.m.), eller hvordan en fossil art skal klassifiseres. Man kan også hevde at en art en linje tilbake til tidligere foreldrepopulasjoner av organismer. Den biologiske definisjonen er fremdeles den vanligste artsdefinisjonen.

=== Det fylogenetiske artbegrepet ===
Det [[fylogeni|fylogenetiske]] artbegrepet (også kalt ''det evolusjonære artsbegrepet'') ble innført på [[1960-tallet]] og er idag det vanligste begrepet innenfor deler av den biologiske vitenskapen. Det innebærer at man går ut fra en [[fylogenetikk|fylogenetisk analyse]], hvor en art defineres som en gruppe individer bestående av færrest mulig individer med felles genetisk opphav. Betingelsen er at individene skal ha én eller flere nedarvede karakterer som de ikke deler med noen andre grupper. I tillegg må [[gruppe (biologi)|gruppa]] være mulig å diagnostisere, reproduktivt skilt fra andre grupper (slik at ingen, eller bare et minimum av [[hybrid]]er forekommer), det er trolig at disse gruppene i fremtiden kommer til å beholde sin genetiske og fenotypiske integritet, samt at (''innen zoologi'') videreføringen av arten baseres på at populasjonen har utviklet spesielle paringssignaler og ikke reagerer på paringssignaler fra individer fra andre grupper.

=== Det økologiske artbegrepet ===
Det [[økologi]]ske artsbegrepet ble introdusert i midten av 1970-tallet og definisjonen av det tar utgangspunkt i de nisjene som individene utnytter. En art er således en gruppe individer som okkuperer en bestemt økologisk nisje. Felles økologi med påfølgende likt seleksjonspress holder medlemmene av hver art sammen. Denne teorien er interessant, men vanskelig å anvende i praksis.