Redigerer Arne Treholt (avsnitt)

=== Benådning og løslatelse ===
Den 8. august 1988 ble han igjen overført til Ila, og 8. juli 1990 hadde han sin første permisjon fra fengselet i tolv timer. Etter at [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]] tiltrådte i november 1990, søkte Treholt om benådning av helsegrunner 26. november 1990, men fikk avslag. 28. mai 1992 døde hans kone, Shelly Steele Treholt, av [[Aids]] etter å ha vært syk i flere år, og Treholt fikk permisjon for å delta i begravelsen. 3. juli samme år ble han benådet av [[Kongen i statsråd]] av helsegrunner og slapp å returnere til fengselet. Han hadde da sonet 8,5 år av straffen på 20 år.

Den tidlige benådningen fikk kritikk fra blant andre jusprofessor [[Carl August Fleischer]], som mente det var særbehandling av en tidligere Ap-politiker fra Ap-regjeringens side og at «signaleffekten er meget uheldig». Fleischer mente Treholt burde sonet ytterligere to-tre år etter vanlig praksis før en benådning kunne komme på tale.<ref>''[[Aftenposten]]'', 4. juli 1992</ref> Det ble pekt på at flere av statsrådene som stemte for avgjørelsen «var i et slikt vennskaps- eller kollegaforhold til den spiondømte at det kan stilles spørsmål om deres habilitet». Det ble også pekt på at begge legene som anbefalte benådningen, enten kjente Treholt-familien eller hadde engasjert seg politisk for Arne Treholt. [[Høyre]]-leder [[Kaci Kullmann Five]] uttalte at hun var «rystet over det hun mener ser ut som en særbehandling av Arne Treholt i forhold til lignende saker der fanger søker om benådning på grunn av helse». Sjefredaktør [[Norulv Øvrebotten]] i Ap-avisen [[Rogalands Avis]] mente benådningen var «en skandale», uttalte at det fantes «ingen saklig grunn til å benåde Treholt» og at regjeringen hadde blitt «kraftig manipulert».<ref>«Venner benådet Treholt», [[VG]], 31. juli 1992, s. 6</ref> Etter initiativ fra [[Høyre]] ble benådningen senere i 1992 tatt opp i [[Stortinget]]s kontrollkomité fordi det var «skjedd ulik behandling av fanger [og] at Arne Treholt har fått gunstigere behandling enn andre».<ref>«Krever å få se protokollene», [[VG]], 22. august 1992, s. 7</ref> På lederplass uttalte [[VG]]:
:''Justisministeren oppnevnte ikke andre og uavhengige leger til å vurdere opplysningene til Treholts egne, privatoppnevnte leger. Deres habilitet er trukket i tvil. I tillegg kan upartiskheten trekkes i tvil for flere av de statsråder som deltok ved benådningen. En kan spørre om vurderingsevnen til en statsråd som ikke stillferdig melder avbud når det er tale om å benåde en mangeårig venn.''<ref>«Grelt lys», leder, [[VG]], 4. august 1992 side 2</ref>