Redigerer Arkitekt (avsnitt)

==Anskaffelse av oppdrag==
Arkitekter får oppdrag på flere måter:

*Åpne arkitektkonkurranser
I åpne arkitektkonkurranser kan alle med godkjent arkitektutdanning delta.
I oppdrag av noe betydning og kompleksitet, anbefales oppdragsgivere denne formen da det erfaringsmessig vil belyse oppgaven best og gi det beste resultat.
Dette skyldes at det er stor oppslutning om arkitektkonkurranser – forutsatt at oppgaven er interessant nok, og premien høy nok. 
Dermed vil mange bidrag bli utarbeidet. Ulempen er at konkurranseformen nok i de fleste tilfeller er den dyreste formen å engasjere arkitekt på, både for byggherre og for arkitekter.
Foruten prestisje og prispenger ved seier, er det muligheten for et oppdrag etter at konkurransen er avgjort som er av størst betydning for de deltagende arkitektene.
Ikke minst er den en viktig inngangsport for yngre dyktige arkitekter som dermed kan bli kjent og få et fundament å bygge seg opp på. 
Uten seier er det kun kostnad ved å delta, og kan for etablerte kontorer derfor utgjøre en risiko såfremt det ikke etableres en viss dugnadsånd blant de ansatte.

*Parallelloppdrag
Ofte velges det fra en byggherre å engasjere et visst antall arkitektkontor (for eksempel 3-4) for å utarbeide forslag til bebyggelse på en tomt.
Når parallelloppdrag gjennomføres er dette som regel en betalt jobb.

*Direkteoppdrag
Direkteoppdrag kan gis fra private byggherrer.

===Forskrift om offentlig anskaffelse===
Tildeling av oppdrag av en viss størrelse innenfor det offentlige må følge forskrift om offentlig anskaffelse.
Oppdrag av denne type legges ut på Doffin (Database for offentlige innkjøp.)

===Arkitektutdannelse i Norge===
{{utdypende|Arkitektyrket i Norge}}
Det er i dag tre utdanningsinstitusjoner for utdanning av arkitekter i Norge som er offentlig godkjent:

* Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
* Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
* Bergen arkitekthøgskole (BAS)

===Utdanning===
Arkitektutdannelsen består i alminnelighet av en [[Teknikk|teknisk]] og en [[kunstner]]isk del som setter arkitekten i stand til skape optimale løsninger innen [[estetikk|estetiske]], funksjonelle,  konstruktive, økonomiske og [[Sosiologi|sosiale]] krav, slik at de danner en helhet.

Den [[kunstner]]iske delen inneholder fag som [[farge]]lære, formlære, tegning, skulptur, [[kunst]]- og [[arkitektur]]historie mm., mens den tekniske delen inneholder fagområder som blant annet materiallære, [[konstruksjon]]slære, [[Teknikk|tekniske]] installasjoner, bygningstegning, bygningsadministrasjon, rettslære og økonomi.

I en mellomstilling kommer by- og regionplanlegging hvor man trekker opp retningslinjer for et område eller en bys vekst gjennom utarbeidelse av dokumenter som munner ut i et reguleringskart.

I [[1986]] ble det innført en akademisk grad, sivilarkitekt, som ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5 – 5 1/2-årige arkitektstudiet ved NTH – [[Norges tekniske høgskole]], senere Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller Bergen Arkitektskole. Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet.

Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har stortinget bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5 år (5 ½ ved AHO) og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden Master i arkitektur.

Det er denne utdanningen, tidligere sivilarkitekt, og nå master i arkitektur, som kvalifiserer til medlemskap i NAL. I tillegg kan medlemskap gis til personer som kan dokumentere at de har ervervet seg tilsvarende kvalifikasjoner på annen måte.

Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle har rett til å kalle seg arkitekt. Norske arkitekter  har gjennom sin organisasjon, [[Norske arkitekters landsforbund]] (NAL), gjennom mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette, er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av snevre profesjonshensyn. Arkitekter med utdannelse som kvalifiserte til medlemskap i NAL, kunne derfor kalle seg ''arkitekt MNAL'' (medlem Norske arkitekters landsforbund) som etter forbundets vurdering ble en faglig garanti for at vedkommende arkitekt hadde godkjent utdannelse. Dette kunne også gi en trygghet for de som vil benytte arkitekttjenester.

I 1986 ble man enige om å benytte yrkestittelen sivilarkitekt, (tilsvarende sivilingeniør) om arkitekter med godkjent utdannelse. I Norge heter akkrediteringsorganet for godkjenning av utdanning NOKUT.
 
Bruken av begrepet ''sivil-'' har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til den militære. På slutten av 1800-tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder.

Arkitekter som vil praktisere i Norge må ha godkjenning innenfor en eller flere tiltaksklasser iht. plan- og bygningsloven. Sentral- eller lokal godkjenning deles inn i klasser og gis ved søknad til [[Direktoratet for byggkvalitet]]. Krav til godkjenning er utdanning ved godkjent lærested for arkitekter (vitenskapelig høyskole/universitet),samt erfaring fra byggeprosjekter.