Redigerer Angrepet på Danmark i 1940 (avsnitt)

== Etterspill ==
[[Fil:Weserübung-Süd POWs.PNG|thumb|Avvæpnede danske soldater under tysk bevoktning i veikanten etter kampen i Bjergskov morgenen 9. april 1940.]]
Til tross for de tyske troppenes lave tapstall var de overrasket over den danske motstanden. De var i særdeleshet overrasket over danskenes 20 mm maskinkanoner som ødela i alt 12 panservogner, skadet 3 stridsvogner og ødela et ukjent antall motorsykler i kampene i [[Sønderjylland]].

I alt døde 16 danske soldater: 13 fra hæren og 7 fra marinen. 20 soldater ble såret i kamphandlingene, hvorav 21 av dem var fra hæren og 11 fra marinen.

Både kongen og regjeringen innså at fortsatt motstand var nytteløst. Trusselen om bombing av København og tyskernes bombing av Warszawa i 1939 medvirket til valget om kapitulasjon.

De fleste soldatene som ble tatt til fange av tyskerne ble satt fri kort tid etter våpenhvilen.

Som den eneste danske offiseren nektet oberst Helge Bennike, sjefen for 4. regiment i Roskilde, å adlyde ordren om kapitulasjon. Han gikk ut fra at tyskerne også hadde angrepet Sverige, og da han regnet med at svenskene ville fortsette kampen besluttet han å ta fergen fra [[Helsingør]] til [[Helsingborg]] med sine menn. Klokken 10:05 forlot han Helsingør sammen med 1. kompani av 11. battalion over til [[Sverige]], og ti minutter senere reiste en avdeling av 11. battalion med oppmålingsskipet «Freja», også fra Helsingør til Helsingborg. Da de ankom Helsingborg fant de ut at Sverige ikke hadde blitt angrepet. De ble avvæpnet og ført til kasernen i Helsingborg. Mens noen reiste tilbake til Danmark, valgte enkelte å bli i Sverige.<ref>Lindeberg, Lars: Side 34 – 35, 104</ref>

Som et resultat av den samarbeidsvillige innstillingen fra de danske myndighetenes side, erklærte den tyske okkupasjonsmakten at Tyskland ville «respektere den danske nasjonale suvereniteten og territoriale integritet, så vel som nøytraliteten».

Okkupasjonen av Danmark ble gjennomført så raskt at mange dansker våkne 9. april uten å være klar over at den tyske okkupasjonen allerede var et faktum.  

=== Danske tap ===
[[Fil:Weserübung-Süd_Army_Materials.PNG|thumb|Hjelmer og geværer av typen M.1889 i en haug etter avvæpningen av de danske soldatene i Bjergskov.]]
Under er den komplette listen over de danske falne og sårede 9. april 1940. Normalt oppgis tallet for drepte i kamp til 13, men grensegendarmeriet led imidlertid også tap 9. april.<ref>[http://www.milhist.dk/dok/faldne Faldne den 9. april 1940 på milhist.dk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.1940-45.odense.dk/mindesten/mindesmaerker/Kaserne.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-23 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120527014218/http://www.1940-45.odense.dk/mindesten/mindesmaerker/Kaserne.html |arkivdato=2012-05-27 }}</ref> Dermed var de samlede personelltap for Danmark den 9. april 16 drepte og 20 sårede.

=== Falne ===
'''Hæren:'''
* V. Godtfredsen – Løytnant i Jydske Flyverafdeling Værløse
* G.F Brodersen – Sekondløytnant i Jydske Flyverafdeling Værløse
* Carl Henrik Vous – Sersjant i 16. Bataljon ved Hokkerup
* Frode J.M. Vesterby – Kornet i 2. Regiment/kanonkompagni ved Haderslev<ref>http://www.fouat.dk/ny/index.php?option=com_content&view=article&id=39:tirsdag-den-9-april-1940-i-aalborg--en-ojenvidneberetning&catid=6:tekstartikler {{Wayback|url=http://www.fouat.dk/ny/index.php?option=com_content&view=article&id=39%3Atirsdag-den-9-april-1940-i-aalborg--en-ojenvidneberetning&catid=6%3Atekstartikler |date=20150402103457 }}</ref>
* 780/ Niels Møller Schmidt – Menig i 3. Bataljon ved Haderslev
* 327/Bjarne Christian Poulsen – Menig i 4. Bataljon ved Bjergskov<ref name="odense77">{{Kilde www |url=http://www.odense1940-45.dk/side77.html |tittel=odense1940-45.dk |besøksdato=2015-03-23 |arkiv-dato=2021-02-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210217002201/https://klintwebdesign.dk/ny-hjemmeside |url-status=død }}</ref>
* 410/Frode P.K Nielsen – Menig i 4. Bataljon ved Sdr. Hostrup
* 731/Peder Jørgen Andersen – Menig i 4. Bataljon ved Bredevad<ref>www.vissenbjergkirke.dk/index.php?id=3005 </ref>
* 724/Poul Søgaard – Menig i 4. Bataljon ved Bredevad<ref name="odense77" />
* 72/Carl G. Jørgensen – Menig i 4. Bataljon ved Lundtoftbjerg<ref name="odense77" />
* 108/O. A. Hansen – Menig i 2. Regiment/kanonkompagni ved Haderslev
* 305/Hans Christian Hansen – Menig i 2. Regiment/kanonkompagni ved Haderslev. I 2007 kom det frem at han ble skutt med et gammelt belgisk [[Gewehr 98|Mausergevær]] fra [[1. verdenskrig]], som de fremrykkende tyske troppene ikke brukte, og derfor må det være en annen [[skarpskytter]] som skjøt ham. Man antar det enten var en dansk nazist eller et medlem av det tyske mindretallet i Sønderjylland.<ref>[http://www.dr.dk/P1/Dokumentarzonen/Udsendelser/2007/04/20070410173030.htm Projektilet – dr.dk/P1/Dokumentarzonen/Udsendelser<!-- Bot genereret titel -->]</ref>
* 584/Jørgen Th. Jørgensen – Menig i 2. Fodfolkspionerbataljon ved Kværs<ref>[http://www.milhist.dk/mindet/hokkerup/hokkerup_jorgensen.htm Jørgen Jørgensen dræbt d. 9. april 1940] {{Wayback|url=http://www.milhist.dk/mindet/hokkerup/hokkerup_jorgensen.htm |date=20110429021537 }}</ref>

'''Grænsegendarmeriet:'''
* J.P. Birk – Overgendarm, ved viadukten i Padborg
* A.A. Hansen – Overgendarm, ved viadukten i Padborg
* A.S. Albertsen – Overgendarm, ved viadukten i Padborg

==== Såret i kamp ====
* 50/Agger – Menig i Den Kongelige Livgarde ved Amalienborg
* 284/Garmer – Menig i Den Kongelige Livgarde ved Amalienborg
* 315/Berthelsen – Menig i Den Kongelige Livgarde ved Amalienborg
* J. Løvgren – Sersjant i 4. Bataljon ved Bredevad
* 579/H. Mathiesen – Korporal i 4. Bataljon ved Sdr. Hostrup
* 309/B.A. Larsen – Underkorporal i 4. Bataljon ved Bredevad
* 80/H. Finseth – Sykepasser i 4. Bataljon ved Bjergskov
* 209/L.O.M.K Jepsen – Menig i 4. Bataljon ved Hokkerup
* 406/E. Hindsgavl – Menig i 4. Bataljon ved Hostrup
* 311/M.L. Andersen – Menig i 4. Bataljon ved Søgaard
* 207/B.I. Jensen – Menig i 4. Bataljon ved Hokkerup
* 412/J.M. Vestergaard – Menig i 4. Bataljon ved Sdr. Hostrup
* 314/I.C. Fredensborg – Menig i 4. Bataljon ved Søgaard
* 704/P. Jespersen – Menig i 4. Bataljon ved Bredevad
* 706/N.E. Bak – Menig i 4. Bataljon ved Bredevad
* 732/C.J. Jensen – Menig i 4. Bataljon ved Bredevad
* E. Krogh – Korporal i 2. Regiment/kanonkompagni ved Haderslev
* 391/B. Berthelsen – Menig i 2. Regiment/kanonkompagni ved Haderslev
* 313/G.P.Hansen – Menig i 2. Regiment/kanonkompagni ved Haderslev
* 310/R. Christensen – Menig i 2. Regiment/kanonkompagni ved Haderslev
* 308/I. Bonde – Menig i 2. Regiment/kanonkompagni ved Haderslev

==== Marinens tap 9. april ====
Selv om at marinen ikke utøvde noen motstand mot den tyske invasjonsmakten led også de tap 9. april.

'''Drepte'''<br /> 
* A. R. Jørgensen – Sjøløytnant (R) på minesveiperen «Haien» i Korsør
* H. E. Andreasen – Artillerikvartermester på artilleriskipet «Niels Juel» i Isefjorden
* C. Thomsen – Torpedo-underkvartermester på minesveiperen «Haien» i Korsør
* K. B. Jensby – Overkonstabel i Middelgrundsfortet
* O. K. Rasmussen – Matroseelev på Kaserneskipet «Fyen» på Holmen
* E. B. Christensen – Vernepliktig på kaserneskipet «Fyen» på Holmen
* N. B. Olsen – Vernepliktig på patruljekutteren P. 7 i Nyborg

'''Sårede'''<br /> 
* K. V. Dam – Kapteinløytnant på minesveiperen «Springeren» i Korsør
* H. L. Prause – Sjøløytnant på bevoktningsfartøyet «Hvalrossen» på Holmen
* I. A. R. Westergaard – Sjøløytnant (R) på mineleggeren «Lougen» på Holmen 
* O. Kinch – Sjøløytnant (R) på minesveiperen MS 1 i Nyborg
* H. A. Jørgensen – Sjøløytnant (R) Patruljekutteren P. 4, såret i Nyborg
* V. V. Jørgensen – Matroskvartermester på artilleriskipet «Niels Juel» i Isefjorden  
* L. Præstekær – Overfyrbøter på minesveiperen «Haien» Korsør
* J. Mortensen – Artillerielev på artilleriskipet «Niels Juel» i Isefjorden
* Foldbjerg-Jeppesen – Vernepliktig på artilleriskipet «Niels Juel» i Isefjorden 
* O. Petersen – Vernepliktig på artilleriskipet «Niels Juel» i Isefjorden
* Aa. Nielsen – Vernepliktig på Kongelundsfortet

=== Tyske tap ===
Det har lenge vært usikkerhet omkring de tyske personelltapene i forbindelse med angrepet på Danmark. En rapport med tittelen «Kriegserfarungen mit der 2 cm MADSEN Maschinenkanone» funnet i [[DISA]]s arkiver som primært skulle dokumentere 20 mm Madsen maskinkanonens effektivitet nevner tall på 203 drepte og et ukjent antall sårede tyske soldater i forbindelse med kampene i Sønderjylland.<ref>http://atlasmag.dk/node/64?page=45,0</ref> En kritisk gjennomgang av alle kilder foretatt av oberstløytnant Hans Jürgen Jürgensen og offentliggjort i Krigshistorisk Tidsskrift i 2015 synes å vise at de faktiske tyske tapene var 2–3 drepte og 25–30 sårede.<ref>''Krigshistorisk Tidsskrift. 2015, vol. 51, nr. 1.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/opgoeret-med-myten-saa-faa-tyskere-slog-danskerne-ihjel/5513741|tittel=Opgøret med myten: Så få tyskere slog danskerne ihjel|besøksdato=9. april 2015|utgiver=Ekstra Bladet|dato=9. april 2015|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://milhist.dk/slaget/%EF%BB%BFden-tyske-besaettelse-af-danmark/|tittel=Den tyske besættelse af Danmark|besøksdato=9. april 2015|utgiver=Dansk Militærhistorie|språk=dansk}}</ref>

Den nevnte DISA-rapport anses som utroverdig, men det var den danske 20 mm maskinkanonen i kombinasjon med tyskernes raske fremrykning som forårsakte de tyske tapene. Et [[Heinkel He 111]] bombefly ble skutt ned ved Esbjerg, mens to tyske soldater blev tatt til fange av de danske soldatene. Noen få sivile ble dessuten drept eller såret.<ref name="milhist" />

=== Okkupasjon ===
[[Fil:Opprop Denmark.PNG|thumb|Tyskernes opprop som ble sluppet fra fly under invasjonen 9. april. Det ble trykket omkring {{formatnum:600000}} eksemplarer på dansk og like mange på norsk, dog ikke uten vanskeligheter: Flere av ordene tyskerne trodde var danske, var egentlig norske.]] 
:''Utfyllende artikkel: [[Danmark under andre verdenskrig]]''
Den 9. april innledet [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] en langvarig okkupasjon av Danmark. Okkupasjonen varte helt til 5. mai 1945, etter at de tyske troppene i Holland, Nordvest-Tyskland og Danmark den 4. mai hadde kapitulert til [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte styrkene]].

I motsetning til det som var tilfellet i andre besatte land i Europa, fortsatte regjeringen og de fleste offentlige danske institusjonene å fungere relativt uendret under den første delen av okkupasjonen. Den danske regjeringen forble i landet og hadde et anstrengt, men fungerende samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Kong Christian X ble blant befolkningen et fremtredende nasjonalt symbol.

I 1943 valgte regjeringen å gå av etter at tyskerne hadde stilt en rekke uakseptable krav etter omfattende arbeidsnedleggelser rundt omkring i Danmark. Som følge av dette overtok den tyske okkupasjonsmakten fullstendig kontroll over Danmark, og danskenes rettigheter ble ytterligere innskrenket. Den stadig voksende danske motstandsbevegelsen ble mer aktiv, noe som førte til en strengere maktbruk av de tyske okkupasjonsstyrkene, blant annet forsøk på å pågripe danske jøder, arrestasjon og deportasjon av det danske politiet samt innføring av dødsstraff for sabotasje og angrep på okkupasjonsmakten. Mange av medlemmene av motstandsbevegelsen som ble tatt til fange av tyskerne, ble henrettet, og en del dansker mistet livet i tyske gjengjeldelsesaksjoner.

===Island og Grønland===
{{se også|Invasjonen av Island i 1940}}
Den 10. mai 1940 seilte britiske styrker inn i havnen i [[Reykjavík]] og okkuperte [[Island]] som tilhørte Danmark. Samferdselen mellom Danmark og Grønland ble brutt og Canada vurderte å besette Grønland etter tysk okkupasjon av Danmark. Canadas planer ble stanset av USA. Lokale myndigheter på Grønland fikk fra mai 1940 bistand fra USA for å hindre tysk landgang. En amerikansk utsending ble stasjonert på Grønland og marinefartøy patruljerte kysten.<ref name="Greve1985">{{ Kilde bok | forfatter = Greve, Tim  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Verdenskrig | isbn = 8203114180 | isbn = 8203111440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600057 | side = }} </ref><ref name="Kiilerich">{{ Kilde bok | forfatter = Kiilerich, Ole | utgivelsesår = 1966 | tittel = Norges kamp - en inspirasjon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk kunstforlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011206016 | side = }} </ref> Den tyske okkupasjonen av Danmark var tenkt å omfatte Grønland.<ref name="Nielsen">{{Kilde artikkel|tittel=Too Hot to Handle: The Controversial Hunt for Uranium in Greenland in the Early Cold War|publikasjon=Centaurus|doi=10.1111/1600-0498.12020|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/1600-0498.12020|dato=2013|forfattere=|fornavn=Henry|etternavn=Nielsen|etternavn2=Knudsen|fornavn2=Henrik|via=|serie=3|språk=en|bind=55|hefte=|sider=319–343|issn=1600-0498|besøksdato=2020-10-11|sitat=On 9 April 1940 Denmark was occupied by superior German forces. Although the occupation was supposed to encompass Greenland no German troops invaded the island. Also, the Danish ambassador to Washington, Henrik Kauffmann, immediately reported to his contacts in the State Department that he would not follow instructions from the Danish government in Copenhagen, as it was forced to act as the occupying power saw fit.}}</ref>
[[File:Sondrestrom Air Base, August 1974 02.jpg|thumb|Sondrestrom Air Base ved [[Kangerlussuaq]] har bakgrunn i flybasen Bluie West Eight opprettet i 1941 (foto fra 1974).]]
Danmarks ambassadør i USA, [[Henrik Kauffmann]], erklærte seg 9. april 1940 som uavhengig av regjeringen i det okkuperte København fordi den ble instruert av okkupasjonsmakten. Kauffmann argumenterte overfor USAs utenriksdepartement at Grønland var del av Nord-Amerika og i henhold til [[Monroe-doktrinen]] burde ikke USA tillate fremmede makter å opprette  militærbaser der. USAs utenriksdepartement anerkjente Kauffmann som den eneste lovlige representant for Danmark i USA.<ref name="Nielsen" /> Den danske generalkonsulen i Canada, Georg B. Holler, kuttet forbindelsen til regjeringen i København. Grønlands to guvernører, Axel Svane og Eske Brun, sa seg uavhengig av København mens krigen pågikk og søkte direkte forhandlinger med andre lands regjeringer. USA var i 1940 nøytralt, mens Canada var på alliert side.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cryolite, the Canadian aluminium industry and the American occupation of Greenland during the Second World War|publikasjon=The Polar Journal|doi=10.1080/2154896X.2012.735037|url=https://doi.org/10.1080/2154896X.2012.735037|dato=2012-12-01|fornavn=Dawn Alexandrea|etternavn=Berry|serie=2|bind=2|sider=219–235|issn=2154-896X|besøksdato=2020-10-11}}</ref>

Kauffmann inngikk på eget initiativ og uten mandat fra København (men i «kongens navn») 9. april 1941 (på ettårs dagen for okkupasjonen av hovedlandet) en avtale med USA om forsvar av [[Grønland]] mot tysk aggresjon og bruk av baser på Grønland for å beskytte det amerikanske kontinentet. Avtalen ga USA kontroll over Grønlands sikkerhet inntil trusselen mot kontinentets sikkerhet var over. Regjeringen i København protesterte mot at USA inngikk avtale med en utsendingen uten fullmakter. Regjeringen avsatte Kauffmann og erklærte ham som forræder. Etter krigen ble Kauffmann statsråd i samlingsregjeringen under [[Vilhelm Buhl]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Greenland Agreement|publikasjon=World Affairs|url=https://www.jstor.org/stable/20663568|dato=1941|forfattere=|fornavn=CORDELL|etternavn=HULL|etternavn2=KAUFFMANN|fornavn2=HENRIK|via=|serie=2|bind=104|hefte=|sider=68–71|issn=0043-8200|besøksdato=2020-10-11|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Validity of the Greenland Agreement|publikasjon=American Journal of International Law|doi=10.2307/2192457|url=https://www.cambridge.org/core/journals/american-journal-of-international-law/article/validity-of-the-greenland-agreement/A3DBA4B192DE6CFA6F90D279836E67BB|dato=1941|forfattere=|fornavn=Herbert W.|etternavn=Briggs|via=|serie=3|språk=en|bind=35|hefte=|sider=506–513|issn=0002-9300|besøksdato=2020-10-11|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Monroe Doctrine and the Governance of Greenland’s Security|url=https://doi.org/10.1057/9781137493910_5|utgiver=Palgrave Macmillan UK|oppslagsverk=Governing the North American Arctic: Sovereignty, Security, and Institutions|dato=2016|besøksdato=2020-10-11|isbn=978-1-137-49391-0|side=103–121|doi=10.1057/9781137493910_5|språk=en|fornavn=Dawn Alexandrea|etternavn=Berry|redaktørfornavn=Dawn Alexandrea|redaktøretternavn=Berry|sitat=The 1941 agreement formalized this change in thinking. It explicitly extended the Monroe Doctrine to Greenland, identifying the Danish colony for the first time as part of the hemisphere within which the United States would not tolerate the intervention of other foreign powers. The agreement also granted the American government temporary control over the security of the island, until such time as ‘the dangers to the peace and security’ of the continent had passed.5}}</ref><ref name="Greve1985" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/kultur/historie/dansk-diplomat-satsede-alt-og-begik-hoejforraederi-men-uden-ham-kunne|tittel=Dansk diplomat satsede alt og begik højforræderi, men uden ham kunne Grønland være amerikansk i dag|besøksdato=2020-10-11|dato=2020-08-15|språk=da-DK|verk=DR}}</ref> Danske diplomater i USA fortsatte sitt virke og samarbeidet med USA og Storbritannia samt den norske eksilregjeringen i strid med instruksen fra København.<ref name="Kiilerich" /> De norske værobseratørene på [[Jan Mayen]] ble trukket ut, mens den norske værstasjonen på Øst-Grønland ble opprettholdt og sendte meldinger i kode til Storbritannia via Island. Senere opprettet USA baser i henhold til avtalen med Kauffmann og meteorologisk stasjon på Grønland noe som fikk stor betydning for krigføringen. Ved slutten av krigen hadde USA fire flybaser, to marinebaser, tre radiofyr og fire værstasjoner på Grønland.<ref name="Greve1985" /><ref name="Nielsen" />

Avtalen med USA ble ratifisert av Folketinget etter frigjøringen i 1945 og den danske regjeringen håpet at USA ville trekke seg ut snart. Avtalens vage betingelse om amerikanske base «inntil trusselen mot kontinentets sikkerhet var over» (''the agreement shall remain in force until it is agreed that the present dangers to the peace and security of the American Continent have passed'') ledet til diplomatiske drøftinger. På grunn av økt spenning overfor Sovjetunionen etter krigen hadde ikke president [[Harry Truman]] noen hast med å trekke seg tilbake fra Grønland. I 1946 ble utenriksminister Gustav Rasmussen forelagt et amerikansk forslag om en baseavtale med varighet i 99 år eller at USA fikk kjøpe Grønland. Strategisk verdi av flybaser samt mulig tilgang til mineralressurser blant annet [[uran]] var blant motivene for å overta Grønland.<ref name="Nielsen" />