Redigerer Anders Lange (avsnitt)

== Forbindelse til apartheid-regimet i Sør-Afrika ==
Anders Langes parti ALP ble kritisert blant annet på bakgrunn en positiv holdning til [[Sør-Afrika]]s [[apartheid]]-politikk.<ref name="Ystad_1993_BT" /> Lange mente under henvisning til [[Idi Amin]] i [[Uganda]] at svarte mennesker trengte hvite til å styre.<ref name="nbl" /> [[Sosialistisk Venstreparti|SV-politikeren]] [[Hanna Kvanmo]] skriver i ''Anders Langes saga'', [[Arild Rygnestad]]s uautoriserte [[biografi]] om Anders Lange<ref name=":0" /> at Lange hadde venner og bekjente blant norske bosatt i Sør-Afrika og de ønsket at han skulle gi et annet bilde av situasjonen i landet. Lange forsvarte apartheidstyret og han ble av noen ansett som rasist. Ifølge Kvanmo hadde Lange et gammeldags «innordningssyn», der kjønn og raser skulle holde seg til sin tildelte plass i skaperverket; inndeling i raser var også en del av skaperverket. Lange argumenterte for at han ikke mente hvite var bedre mennesker enn «sorte». Han mente at de fargede ikke var i stand til å styre sine egne land og ikke var egnet til å ha stemmerett. Han mente at de fargede selv var «rasebevisste» ved at de søkte sammen i ghettoer og selv valgte apartheid. Lange viste til at Sør-Afrikas bedriftseiere mente landets økonomi ville bli ødelagt om de ikke kunne bruke billige [[bantu]]-arbeidskraft. Lange hevdet at mange bantuhøvdinger ønsket apartheid. Dersom apartheid ble opphevet ville Sør-Afrika bli kommunistisk hevdet Lange, derfor var arbeid mot apartheid drevet av et ønske om å gjøre landet kommunistisk. De som gikk inn for sort flertallsstyre i Sør-Afrika var forrædere av den hvite rase, skrev han i avisen sin 16. april 1963. I mai 1966 fikk avisen etter oppfordring en hilsen fra [[Ian Smith]] i [[Rhodesia]]. Lange holdt kontakt med Smiths regjering og besøkte i 1972 Sør-Afrika. På denne reisen møtte han blant andre propagandasjef Eschel Rhoodie. Representanter for Sør-Afrika besøkte Lange privat i Asker sommeren og høsten 1973. Ifølge Kvanmo anså sørafrikanske myndigheter Lange som sin talsmann i Norge. Etter Langes død var [[Erik Gjems-Onstad]] den som tydeligst talte apartheidregimets sak i Norge, også han reiste til Sør-Afrika på invitasjon fra myndighetene.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Kvanmo, Hanna og Arild Rygnestad | utgivelsesår = 1993 | tittel = Anders Langes saga | isbn = 8252140920 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906039 | side = }}</ref>

På slutten av 1970-tallet ble det påstått at [[Anders Langes Parti|ALP]] hadde mottatt penger fra [[apartheid]]-regimet for at partiet skulle tale deres sak i Norge.<ref name="Ystad_1993_BT" /><ref name="Nilsen_2007_Nordlys" /> ''Dagbladet'' skrev i 1979 at partiet hadde mottatt {{formatnum:400000}} kroner i forbindelse med valget i 1973.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solheim, Erik | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den sterkestes rett: et oppgjør med Fremskrittspartiet | isbn = 8256501154 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sosialistisk opplysningsforbund | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060305003 | side = }}</ref> Kvanmo siterer ''[[The Guardian]]'' (mars 1979) som rapporterte at Anders Lange og hans parti hadde fått 180&nbsp;000 kroner fra et hemmelig sørafrikansk fond. Da det hemmelige fondet ble kjent gikk statsråd [[Connie Mulder]] og president [[Balthazar Johannes Vorster|John Vorster]] av («Muldergate»).<ref name=":0" /> ''«Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år (1973).»'' Dette skrev sørafrikaneren [[Eschel Rhoodie]] i den selvbiografiske boka ''The Real Information Scandal'' (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/jw3mw/frps-skygger-fra-fortiden|tittel=Frps skygger fra fortiden|besøksdato=2023-05-30|dato=2007-08-30|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> I brevveksling med [[Ivar Johansen (politiker)|Ivar Johansen]] uttalte Lange at han gjerne skulle ha tatt imot økonomisk støtte fra Sør-Afrika. Erik Gjems-Onstad og andre i kretsen rundt Lange benekter at partiet fikk noe økonomisk tilskudd fra Sør-Afrika.<ref name=":0" />

Informasjonsdepartementet jobbet med åpne og hemmelige operasjoner i Europa og USA for å spre positiv omtale av regimet i Sør-Afrika. Støtten til Anders Langes parti skal ha vært en av disse operasjonene. At ALP fikk fire mandater gledet sørafrikanerne like mye som det gledet Anders Lange:

{{sitat|Til vår store forbauselse – noe vi delte med resten av Norge – endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood (en av sjefene i Informasjonsdepartementet) spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet (statsminister) [[John Vorster]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2014/03/17/holder-arkivet-tett-til-brystet/|tittel=Holder arkivet tett til brystet|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Av Håvard|etternavn=Therkelsen|fornavn2=Vårt|etternavn2=L|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>}}