Redigerer Alv (avsnitt)

=== Tyskland ===
[[Fil:Erl king sterner.jpg|thumb|«The Erlking», av Albert Sterner, ca. 1910, hvor alvekongen er blitt til et uhyggelig varsel om død.]]
Som beskrevet over kunne en alvekonge tidvis opptre blant overveiende kvinnelige alver i Danmark og Sverige, og i det tyske middelaldereposet ''[[Nibelungenlied]]'' spiller en dverg ved navn [[Alberich]] en viktig rolle. Alberich kan bokstavelig oversettes til «elf-hersker»,<ref>[https://www.behindthename.com/name/alberich «Alberich»], ''Behind the Name''</ref> noe som ytterligere bidrar til forvirringen i forholdet dverg-alv som ble observert allerede i ''Den yngre Edda''. Via den franske Alberon, det samme navnet har gått inn i engelsk som [[Oberon]] – en legendarisk konge av alvene og feene i [[William Shakespeare]]s ''[[En midtsommernattsdrøm]]'' (se nedenfor).

Legenden om alvekongen, ''Der Erlkönig'', synes å ha sin opprinnelse i nyere tid i Danmark, og [[Johann Wolfgang von Goethe]] baserte sitt dikt «[[Erlkönig]]» på «Erlkönigs Tochter», et opprinnelig dansk verk som ble oversatt til tysk av [[Johann Gottfried Herder]]. Den opprinnelige danske versjonen av fortellingen var hovedpersonen alvekongens datter, ''ellerkone'', framfor alvekongen selv, som søkte å fange eller forlede mennesker til å tilfredsstille hennes begjær, sjalusi og hevn. I henhold til tysk og dansk folkeminne synes denne alvekongen å ha vært et [[Jærtegn|varsel]] om døden, ganske likt [[banshee]], kvinnespøkelse som varsler død i [[irsk mytologi]]. I motsetningen til banshee opptrer alvekongen ''kun'' for den personen som holder på å dø. Hans form og uttrykk forteller også personen om hvilken død de vil ha: et smertefullt uttrykk betyr en smertefull død, et fredfullt uttrykk betyr likeledes en fredfylt død. Dette aspektet av legenden ble varig fremmet av Goethe i diktet ''Der Erlkönig'', som senere fikk musikk av [[Franz Schubert]].

I den første fortellingen av brødrene Grimms eventyr ''Die Wichtelmänner'', er tittelens hovedpersoner to nakne [[mannekeng]]er som hjelper en skomaker i hans arbeid. Når han belønner deres arbeid med små klær blir de så glade at de løper av sted og blir aldri sett igjen. Selv om Wichtelmänner er beslektet med vesener som nisser og dverger har fortellingen blitt oversatt til engelsk som ''The Elves and the Shoemaker'', og har sitt ekko i [[J. K. Rowling]]s [[Harry Potter]]-fortellinger som husnisser (se [[Magiske vesener i Harry Potter-bøkene]]).

Variasjoner av den tyske ''elf'' i folkeminne omfatter også mosefolket eller skogfolket<ref>Thistelton-Dyer, T.F. (1889): [http://www.gutenberg.org/files/10118/10118-8.txt ''The Folk-lore of Plants''], Tilgjengelig hos ''Prosjekt Gutenberg''.</ref> og ''weisse frauen'' («hvitkvinnen»). Ved det siste gjør Jacob Grimm ikke direkte en tilknytning til alvene, men andre forskere har sett en mulig kobling av de skinnende lyse alvene i norrøn mytologi.<ref>Grimm, Jacob (1835). ''Deutsche Mythologie'' (German Mythology); From English released version ''Grimm's Teutonic Mythology'' (1888); Tilgjengelig via Northvegr 2004-2007, kapittel 32, sidene [http://www.northvegr.org/lore/grimmst/032_02.php 2] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/grimmst/032_02.php |date=20070930220811 }}, [http://www.northvegr.org/lore/grimmst/032_03.php 3] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/grimmst/032_03.php |date=20070930210755 }}; Marshall Jones Company (1930): ''Mythology of All Races'' Series, Volume 2 ''Eddic'', Great Britain: Marshall Jones Company, 1930, s. 221-222.</ref>