Redigerer Alkman (avsnitt)

== Prisning av guder, kvinner og den naturlige verden ==
[[Fil:Anemone nemorosa0.jpg|thumb|Alkman lot seg fascinere av naturen og beskrev villig blomstenes farger, som [[hvitveis]]ens «klartskinnende» skjær.]]
Uansett emne har Alkmans poesi en klar, lys, behagelig tone som kommentarer i [[antikken]] bemerket. Detaljer fra ritualer og festivaler er beskrevet omsorg, selv om konteksten til en del detaljer ikke lenger kan bli forstått helt ut.

Hans språk er rikt med visuelle beskrivelser. Han beskriver den gule fargen til en kvinnes hår og den gullkjeden hun bærer om halsen, kronbladets purpurfarge på en blomst, og den blåfiolette fargen på havets dybde, den «klartskinnende» fargen på [[hvitveis]]en og de mange farger på en fugls fjær mens den tygger grønne knopper fra vinrankene.

Mye oppmerksomhet er gitt til naturen; dalsøkk, fjell, blomstrende skoger om natten, den stille lyden av vann som plasker over tang. Dyr og andre vesener fyller hans linjer: fugler, hester, bier, løver, reptiler, og selv kravlende insekter.

I ettertid er Alkman, foruten hans korlyrikk, mest beundret for sin lille «nachlied» som synes å ha inspirert [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]] ''Über allen Gipfeln ist Ruh'' (i [[Sigmund Skard]]s gjendiktning):<ref>Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdenslitteraturhistorie'', bind I, ''Oldtiden inntil år 500'', Oslo, s. 280</ref>

:''No blondar tind og gjel,''
:''aksler og djupe klufter,''
:''alt som kryp og økslast or svarte jorda,''
:''villdyr som kviler i bratte lier, biene i sin svarm,''
:''og hav-ubeist i skummande purpurdjupet.''
:''Alt ligg i svevn, og søv gjer''
:''det vrengde fuglefolket.''