Redigerer Albert Einstein (avsnitt)

== Einstein i USA ==
I desember [[1932]] dro Albert Einstein på en studiereise til [[Amerikas forente stater|USA]]. Han var [[jøder|jøde]], og reiste derfor ikke tilbake da [[Adolf Hitler]] kom til makten. I [[1933]] slo han seg ned i [[Princeton]] i [[New Jersey]]. Han kom aldri mer til å dra til Tyskland.

I USA utviklet Einstein samarbeid med [[Boris Podolsky]] og [[Nathan Rosen]], hvor de stilte spørsmål ved hvorvidt tidens kvantemekanikk maktet å gi en tilfredsstillende forklaring av kvantemefysikkens krefter og prosesser. Bohr svarte igjen, uten at partene kom nærmere hverandre denne gangen. Først langt senere erkjente forskningsverdenen at Einsteins nye arbeider la grunnlaget for den senere forståelsen av [[ikke-lokasjon]] ''(nonlocality)'' – hvor fysisk påvirkning mellom to legemer på avstand, uavhengig av den klassiske fysikkens lokasjon av legemene, stred mot relativitetsteorien. Einstein, Podolsky og Rosen fant at to legemer kan være i samme [[Kvantemekanikk|kvantetilstand]] og påvirke hverandre tilsynelatende utenfor forklaringsrammene i tidens fysikk. Ellers uavhengige legemer kan slik sett opptre parvis hva angår fysisk prosess eller tilstand, hevdet det postulerte [[EPR-paradokset]].

Etter dette brukte Einstein mye av resten av sin forskerkarriere på å forsøke å forene ulike fysiske teorier og lover, ikke minst relativitetsteorien og lovene om elektromagnetisme. [[Enhetlig feltteori]] var et forsøk på å nå en slik høyere, generalisert teori for energi, masse og elektromagnetisme. Dette førte derimot ikke fram, og bidro til å isolere Einstein fra hovedretningen innen den videre fysiske utforskning og studier som nå fant sted ved flere læresteder.

Einstein døde i Princeton i 1955. Han donerte [[hjerne]]n sin til forskning. Patologen [[Thomas Stoltz Harvey|Thomas Harvey]] obduserte ham, og oppbevarte i førti år Einsteins hjerne hjemme hos seg selv i en [[plast]]beholder med [[sprit]]. Iblant sendte han prøver av hjernen til andre forskere, og [[Marian Diamond]] ved universitetet i [[California]] i [[Berkeley]] påviste en uvanlig høy forekomst av [[gliacelle]]r i hjernebarken hos Einstein. Jo mer kompleks en art er, jo flere glia-celler rommer hjernen i forhold til [[nevron|nerveceller]]. Diamonds funn tyder på at Einsteins hjerne utviste forsterket [[synapse]]-dannelse, men det er ikke kjent om dette var grunnen til hans genialitet.<ref>''Illustrert vitenskap'', nr 3/2006</ref>