Redigerer Akilles (avsnitt)

==Akilles i ''Aithiopis'' og andre kilder==
=== Penthesilea ===
I ''Aithiopis'' av Arktinos fra Miletos ble det fortalt at i sin midlertidige våpenhvile med Hektors far gikk Akilles i kamp med [[amasone]]nes dronning Penthesilea. I begynnelsen var hans så forblindet av hennes skjønnhet at han ikke klarte å kjempe med full styrke, men da han innså at hennes skjønnhet satte hans liv i fare, fikk han ny styrke og drepte henne. Etterpå sørger han over hennes død.<ref>[http://www.theoi.com/Text/QuintusSmyrnaeus1.html «Quintus Smyrnaeus 1»], ''Theoi.com''</ref>

=== Memnon, og Akilles' fall ===
[[Fil:Aias body Akhilleus Staatliche Antikensammlungen 1884.jpg|miniatyr|Ajax frakter Akilles' legeme, svartfigurmaleri på attisk ''[[lekythos]]'', ca. 510 f.Kr. fra Sicilia (Staatliche Antikensammlungen, München)]]
Etter Patroklos' død ble Antilokhos, Nestors sønn, Akilles nærmeste følgesvenn og våpenbror. Antilokhos ble drept av [[Memnon]], konge av Etiopia (Αἰθιοπία, det mytologiske Etiopia), Akilles dro igjen på hevntokt på slagmarken drevet av raseri. Han fant til slutt Memnon og drepte ham. Kampen mellom Akilles og Memnon er et speilbilde kampen mellom av Akilles og Hektor. Memnon var imidlertid (i motsetningen til Hektor) også sønn av en gudinne.

Flere litteraturhistorikere har argumentert at episoden er inspirert av de mange detaljer i ''Iliadens'' beskrivelse av Patroklos' død og Akilles reaksjon på det. Episoden utgjorde deretter grunnlaget for det sykliske eposet ''[[Aithiopis]]'', tidvis tilskrevet Arktinos fra Miletos som forfatter. Det ble skrevet etter ''Iliaden'', muligens på 600-tallet f.Kr. ''Aithiopis'' har siden gått tapt, unntatt for spredte fragmenter sitert av andre forfattere.<ref>West, M.L. (2003): «Iliad and Aithiopis» i: ''Classical Quarterly'' '''53''' (1), s. 1-14.</ref>

===Akilles’ død===
Akilles' egen død ble spådd av Hektor med sine siste åndedrag. Ifølge dette skulle Akilles bli drept av Hektors bror [[Paris (mytologi)|Paris]]. I fortellingen skjøt Paris på Akilles med pil og bue og traff Akilles i hælen (i henhold til Statius). I en del versjoner var det guden Apollon som ledet Paris' pil. Enkelte varianter av historien forteller at Akilles gikk gjennom Trojas port da han ble truffet av en forgiftet pil.

Alle disse versjonene benekter at Paris var involvert på noe vis. I historien blir Paris fremstilt som en kujon som ikke på noen måte kunne måle seg med sin ærefulle bror. Disse historiene antyder også at Akilles aldri ble beseiret i tvekamp med noen fiende på slagmarken. Etter Akilles' død ble knoklene hans blandet med knoklene til hans venn Patroklos, og det ble holdt gravleker til hans ære. I ''Aithiopis'' blir det beskrevet at hans ånd etter hans død holdt til på øya [[Slangeøya|Leukos]] («Slangeøya», «Den hvite øya») ved munningen av elven [[Donau]] i [[Svartehavet]].

I en annen versjon av Akilles' død ble han ble dypt forelsket i en av de trojanske prinsessene, [[Polyxene]], søsteren til Paris. Askilles ba hennes far Priamos om hennes hånd. Priamos sa seg villig da dette ville kunne bety en slutt på krigen og en allianse med den største krigeren i verden. Paris oppdaget imidlertid det det hemmelige bryllupet mellom Polyxene og Akilles. Det at Akilles giftet seg med hans søster, ville bety at det ikke lenger var noe behov for at Paris skulle gifte seg med Helena. Paris, som ikke ville oppgi Helena, skjulte seg i buskene og skjøt en guddommelig pil mot Akilles og drepte ham. Akilles ble kremert og hans aske ble lagt i den samme urne som Patroklos'.<ref>Hamilton E. (1969): ''Mythology'', New York: Penguin Books</ref> Paris ble senere drept av Filoktetes ved hjelp av den enorme buen til [[Herakles]].

=== Akilles' rustning ===
[[Fil:Akhilleus Aias MGEt 16757.jpg|miniatyr|Akilles og Ajax bøyd over brettspill, svarfigurmaleri på attisk amfora, ca 530 f.Kr.]]
Etter Akilles' død ble hans rustning emne for en strid mellom Odyssevs og [[Ajax (mytologi)|Ajax]] (Aias). De tevlet om den ved å framsi taler overfor deres trojanske fanger om hvem av dem som var den modigste og beste krigerne etter Akilles. Fangene bestemte til slutt at Odyssevs var den beste av de to. Rasende kastet Ajax en forbannelse over Odyssevs, og pådro seg derved gudinnen Atenes raseri. Hun gjorde Ajax så sinnssyk av sorg og fortvilelse at han begynte å drepe sauer i den tro at de var hans medsoldater. Etter en stund løftet Atene galskapen av ham, og da Ajax innså at han hadde drept sauer, ble han så skamfull at han begikk selvmord. Odyssevs ga til sist rustningen til [[Neoptolemos]], sønn av Akilles.<ref>[http://www.theoi.com/Text/EpicCycle.html «The Little Iliad, Fragment 1: Synopsis»], ''Theo.com''</ref>

Et relikvie som hevdet å være Akilles spyd med bronsespiss, ble i århundrer bevart i tempelet til Atene på [[akropolis]] i Faselis i [[Lykia]], en havneby i [[Anatolia]] ved Middelhavet. I 333 f.Kr. besøkte Aleksander den store byen. Han så på seg selv som den nye Akilles og bar med seg Iliaden som inspirasjon, men hans hoffbiografer nevner ikke spydet.<ref>Fox, Robin Lane (1973): ''Alexander the Great'', s. 144. Sitat: «Alexander came to rest at Phaselis, a coastal city which was later renowned for the possession of Achilles' original spear.»</ref> Imidlertid ble det vist fram til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] da han besøkte byen på 100-tallet e.Kr.<ref>Pausanias, iii.3.6; se Jacob, Christian & Mullen-Hohl, Anne (1980): «The Greek Traveler's Areas of Knowledge: Myths and Other Discourses in Pausanias' Description of Greece» i: ''Yale French Studies'' '''59''': Rethinking History: Time, Myth, and Writing'', s. 65–85, særlig s. 81.</ref>

=== Akilles, Ajax og spillet ''petteia'' ===
Tallrike [[Gresk kunst i antikken|vasemalerier]] har antydet en fortelling som ikke er bevarte i de litterære tradisjonene. Ved et tidspunkt under Trojakrigen spilte Akilles og Ajax et [[brettspill]] kalt for ''petteia''.<ref>[http://www.personal.psu.edu/wxk116/roma/petteia.html «Petteia»] {{Wayback|url=http://www.personal.psu.edu/wxk116/roma/petteia.html |date=20061209122834 }}.</ref><ref>[http://www.gamesmuseum.uwaterloo.ca/Archives/Austin/index.html «Greek Board Games»] {{Wayback|url=http://www.gamesmuseum.uwaterloo.ca/Archives/Austin/index.html |date=20090408090534 }}.</ref> De ble så oppslukt av spillet at de ikke enset krigen rundt seg.<ref>[http://www.personal.psu.edu/users/w/x/wxk116/roma/latruncu.html «Latrunculi»] {{Wayback|url=http://www.personal.psu.edu/users/w/x/wxk116/roma/latruncu.html |date=20060915044905 }}.</ref> Trojanerne nådde fram og angrep heltene som satt bøyd over brettspillet, men de ble reddet ved guddommelig innblanding av Atene.<ref>Kakridis, Ioannis (1988): Ελληνική Μυθολογία («Gresk mytologi»). Athen: Ekdotiki Athinon. Bind 5, s. 92.</ref><ref>Sciacca, Filippo (februar 2010: [http://www.dynamic-psychology.eu/Play,%20Fate%20and%20Emotions%20in%20Achilles%20and%20Ajax/PLAY,%20FATE%20AND%20EMOTIONS%20IN%20ACHILLES%20AND%20AJAX%20FOR%20A%20PSYCHO-ANTHROPOLOGY%20OF%20IMAGE.pdf ''Play, Fate and Emotions in Achilles and Ajax: For a Psycho-Anthropology of Image''] {{Wayback|url=http://www.dynamic-psychology.eu/Play,%20Fate%20and%20Emotions%20in%20Achilles%20and%20Ajax/PLAY,%20FATE%20AND%20EMOTIONS%20IN%20ACHILLES%20AND%20AJAX%20FOR%20A%20PSYCHO-ANTHROPOLOGY%20OF%20IMAGE.pdf |date=20151125135014 }} (PDF)</ref>