Redigerer Akerselva (avsnitt)

== Langs Akerselva ==

=== Fra Oset til Nydalen ===
Akerselva starter i sørøstenden av [[Maridalsvannet]] med [[Gjøvikbanen]] og [[Myrerveien (Oslo)|Myrerveien]] på østsida. Noe nord for utløpet, som ligger 149 meter over havet, er det nye [[Oset]] vannrenseanlegg, som eies av [[Oslo kommune]]s vann- og avløpsetat og leverer drikkevann til 90 prosent av Oslos befolkning. Ved dette vannrenseanlegget oppstod det tidlig i mars 2011 hull i en klorslange, og 6&nbsp;000 liter [[klor]] slapp ut i elva.
<ref name="nrk11" />
Utslippet drepte nesten 100% av livet i Akerselva, bare noen arter i bunnslammet syntes å ha overlevd katastrofen.
<ref>[http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7538818 Akerselva død etter giftutslipp] – NRK 8. mars 2011.</ref>

Elva flyter rolig mot sørsørvest, før den dreier vestover og vider seg ut. På østsida er det et smalt skogbelte før toglinja og boligområdet på [[Grefsenplatået]]. På vestsida er det et stort skogområde med ei rødmalt stue, som tidligere var [[husmann]]splassen Grønvold under [[Brekke (Oslo)|Brekke gård]]. Det var også ei tid bolig for sagmesteren på Brekke sag.

Idet elva igjen dreier sørvest, kommer det første stryket ([[Frysjafossen]]) med ei gangbru over. Nedenfor her lå tidligere [[Kjelsås Bruk]], anlagt i 1855 blant annet for produksjon av spiker og ståltråd. Det ble i 1884 kjøpt opp av [[O. Mustad & Søn]] og dreiv med fossekraft fram til 1924. Anlegget ble delvis ødelagt av sabotasje under [[andre verdenskrig]].

<gallery>
Fil:Source of Akerselva.jpg|Akerselvas start
Fil:Gronvolds.jpg|Grønvolddammen
</gallery>

Etter nedleggelsen på 1960-tallet stod anlegget til forfalls noen år. Da ble kraftstasjonen på østsida bygd om til verksted for [[brukskunst]]nere. Etter hvert er [[Frysja senter]] blitt både et senter for kunst og [[kunsthåndverk]] og et lokalt møtested. De gamle arbeiderboligene er også rehabilitert. Innafor ligger [[Kjelsås stasjon]], og i 1986 fikk [[Norsk Teknisk Museum]] sitt nybygg her. På vestsida av elva finner vi store gressbakker, som er flotte fristeder sommerstid.

Elva går i slyng rundt ei lita halvøy, som er friområde, før vi får den store oppdemte badeplassen Brekkedammen, som i sørenden (egentlig vest, sånn som elva går her) blir til [[Brekkefossen (Oslo)|Brekkefallet]]. Friluftsetaten i Oslo opplyser at dette er Oslos reineste badevann. Fra damkanten er det populært å stupe ned i dammen, men absolutt ikke motsatt vei – ned i steinura.

<gallery>
Fil:Brekkefoss.jpg|Brekkefossen
Fil:Norsk Teknisk Museum TRS 070501 011.jpg|Teknisk museum
</gallery>

I området her dreiv en med jernsmelting på 1500-tallet, og i alle fall fra 1619 har det vært sag på stedet. Da nevnes Brekke sag på vestsida i kildene, men [[Kjelsås]] sag på østsida er muligens enda eldre. Det var sagbruk på Brekke fram til 1965, og Brekkedammen var oppsamlingsplass for tømmer som var fløtet hit fra [[Nordmarka]].

På østsida er det en minneplate over eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]].

Nedafor fossen dreier Akerselva skarpt sørover, passerer under [[Kjelsåsveien (Oslo)|Kjelsåsveien]] og stilner. Her finnes tallrike badekulper, og elveområdet har det betegnende navnet [[Stilla (Oslo)|Stilla]]. Bak trær og gressbakker finner vi på vestsida nyere industriområder (ofte omtalt som [[Frysja]]), samt restene av gamle Brekke gård med [[Peder Anker]]s jaktslott fra 1814. På østsida er det boliger, [[Svensenga]].

Nå kommer et parti, Grandalen, der elva igjen blir trangere og litt villere og går mer i slyng. Dette er det mest uberørte området av Akerselva. På østsida kommer den igjen i kontakt med Gjøvikbanen og bortafor den ligger det kommunale mottaket for hageavfall/[[kompostering]], samt [[Engebråten skole]] fra 1997. På vestsida går bakken bratt opp til blokker og punkthus på [[Korsvoll (Oslo)|Korsvoll]]. Her ligger også restene etter [[Nydalsbakken]].

Den neste delen av elva går gjennom [[Nydalen]], tidligere et av byens store industriområder, nå kontorer, kultur, skoler og mye annet. Aller først kommer imidlertid [[Grandalsdammen]] (også kalt Nydalsdammen) med en av elvas høyeste fosser. Nedenfor lå Nygårds sag og Nydalen mølle. Sistnevnte ble anlagt i 1826, ødelagt av storflom i 1830 og av brann i 1840, men raskt bygd opp igjen. Kort etter kjøpte det nystartede [[Nydalens Compagnie]] under ledelse av [[Adam Hiorth]] både mølle og sag. En svær tekstilfabrikk ble bygd her med 450 arbeidsplasser, og etter hvert kom det stadig flere fabrikker innen samme bransje. På det meste hadde tekstilfabrikkene her oppmot 1100 ansatte, og det var boliger, bedehus, skole, spisested («Dampen») og bad tilknyttet virksomheten. Dette industrieventyret varte rundt hundre år, men i 1967 var det slutt.

<gallery>
Fil:Akerselva-kjelsas-oslo.jpg|Akerselva ved Kjelsås
Fil:Nydalsbakken.jpg|Nydalsbakken
Fil:Akerselva Nydalen 1.jpg|Akerselva i Nydalen
</gallery>

Elva går så under den svære [[Nydalsbrua]], som er en del av Store ringvei ([[Ring 3]]), og den kommer inn i det som tidligere var området til [[Christiania Spigerverk]], etablert i 1853 og i stadig vekst fram til rundt 1970, da konsernet hadde nærmere 2000 sysselsatte i Nydalen. Etter en fusjon med [[Elkem]] gikk det imidlertid nedover; i 1989 ble stålverket nedlagt og i 2010 ble den siste spikeren produsert i Nydalen. Av eldre virksomhet kan nevnes [[Bakke Mølle]], anlagt av [[Hans Nielsen Hauge]] i 1811 og drevet av ulike eiere fram til 1941.

Området har flere mindre fosser, og elva går dels skjult, dels åpent mellom rehabiliterte fabrikkbygg og nybygg. Her passerer den under [[Gullhaug bru]]. Langs [[Radisson Blu Hotel Nydalen|Radisson-hotellet]] er det anlagt park, og akkurat her passerer elva faktisk over [[T-baneringen]]s tunnel.

=== Fra Bjølsen til Sannerbrua ===
Akerselva passerer under [[Kristoffer Aamots gate (Oslo)|Kristoffer Aamots gate]] og får nå [[Bjølsen]] på vestsida og [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] på østsida. At det har vært friluftsaktiviteter her, tyder veinavnet [[Badebakken (Oslo)|Badebakken]] på. Det henviser til en oppdemmet sjø ( [[Håkonsjøen]] ), som ble brukt til både badeplass for folk og vaskested for hester. Mellom elva og blokkene i [[Mor Gohjertas vei (Oslo)|Mor Gohjertas vei]] er det i dag et parkanlegg.

Snart gjør elva noen skarpe svinger og blir atter villere. Like før det ligger på vestsida et gammelt [[trykkbasseng]], og ved sida av det en tidligere vannvokterbolig ([[Riflegata (Oslo)|Riflegata]] 13, fra 1867), som i dag er barnehage.

Elva passerer under [[Treschows gate (Oslo)|Treschows gate]] og slipper seg utfor [[Bjølsenfossen]]. I området her var det tidlig sag og kornmølle (Sandaker mølle nevnes alt i 1341) og fra tidlig på 1700-tallet såpefabrikk og oljemølle. I 1885 ovetok [[Bjølsen Valsemølle]] anlegget, som etter hvert ble landets største hva gjelder [[hvete]] og [[rug]]. [[Kornsilo]]ene fra 1939 står her fortsatt, men ellers er det meste av industri borte. [[Idun Gjærfabrikk]] holdt det gående fra 1883 til 2005.

Neste tidligere industriområde er [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg Fabrikers]] anlegg mellom Sandaker og Sagene. Her ble Norges første papirmølle, [[Bentse Brug]], anlagt i 1695, og papir ble produsert her fram til slutten av 1800-tallet. En annen mindre papirmølle var [[Jerusalems mølle]], som var i virksomhet fra rundt 1750 til 1812, da den ble bygd om til tekstilfabrikk under navnet Lilleborg.

Det har ellers vært svært ymse produksjon i området her. [[Peter Møller]] etablerte det første såpekokeriet i 1850. Han hadde også oppdrettsanlegg for [[blodigle]]r, som var en viktig medisinsk artikkel. Som med dagens oppdrettsanlegg for fisk var rømlinger ikke uvanlig, noe de som badet i elva her fikk merke iblant.

Lilleborg avviklet sin industrielle virksomhet her i 1997, men et kontorbygg finnes fortsatt oppe ved [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]]. Området er nå bygd om til boliger, dels ved gjenbruk av eldre bygg, dels ved nye blokker.

Akerselva passerer under [[Bentsebrua]] inn på [[Myraløkka]].  Elvelandskapet blir flatt, men det er ikke lenger myrlendt. Vestsida er nå et flott friluftsområde i bakkene ned fra [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Arendalsgata (Oslo)|Arendalsgata]], et område som tidligere tilhørte [[Øvre Vøyen gård]]. [[Amfi]]formen det har i dag, skyldes at en har gravd ut [[leire]] her til [[tegl]]brenning. Heilt inntil elva ligger et kontorbygg som skjuler en liten foss. Der var det kvern så tidlig som på 1300-tallet.

Østsida domineres av det store fabrikkanlegget til [[Myrens Verksted]], som ble etablert rundt 1850. Dette var Norges første [[turbin]]produsent, og de laget ellers maskiner til mye annen industri, også for eksport. Verkstedet ble nedlagt i 1988, og området huser nå kontorer og en del mediebedrifter, blant annet [[NRK Østlandssendingen]] og [[Rubicon TV]]. De karakteristiske murhusene i Arendalsgata er opprinnelig arbeiderboliger for Myren.

Som nevnt var området her tidligere en del av Øvre Vøyen gård. En annen gård ligger fortsatt like ved elvas østside, [[Vøyenvollen]], det eneste bondegårdsanlegget som er bevart så sentralt i Oslo. Gården drives som museum og kultursted av [[Fortidsminneforeningen]].

Elva løper så under [[Vøyenbrua]], før den kommer inn i sitt mest fosserike område – [[Sagene]] og [[Grünerløkka]]. Først kommer [[Vøyenfallene]] med [[Hjulafossen]], og her er mengder med tidligere industri som er ombygd til kontorer, restauranter og annen virksomhet. Området har flere skulpturer og monumenter til minne om aktiviteten som var her: fabrikkinspektør [[Betzy Kjelsberg]], forfatter [[Oskar Braaten]] og ikke minst fabrikkjentene.

Ovenfor den bratte [[Labakken (Oslo)|Labakken]] ligger et stort gult trehus fra 1736. Dette er Norges eldste bevarte industribygning, som først var mølle ([[Glads mølle]]), seinere ullspinneri og veveri. På vestsida ligger det storslagne anlegget til [[Hjula Væverier]], som starta i det små i 1848, men hadde rundt 800 arbeidsplasser i 1890. Fabrikken ble nedlagt i 1957. Den gigantiske produksjonshallen med overlys ble ødelagt av brann i 1971, men utvendig er det meste bevart. På østsida ligger [[Sagene bad]] og [[Sagene skole]].

Nedenfor [[Beierbrua]], som nå er gangbru, ligger et annet stort tidligere industrianlegg, [[Graah spinneri]], anlagt i 1846 under navnet Vøien Bomuldsspinderi. Før den tid var det tømmersager her. Den nederste i fosserekka her heter [[Våghalsen]], og her har det vært sag, [[barkestampe]] og maltmølle. Graah ble nedlagt 1955. I dag er restauranten [[Wallmans Salonger]] den mest kjente leieboeren i området. Nedenfor – ned mot [[Sannerbrua]] – er vestsida av elva tett bebygd av industri-, lager- og kontorbygg fra 1900-tallet.

Østbredden av elva Vøyenbrua og Sannerbrua har i dag et mer parkmessig preg i en viss bredde. Området domineres likevel av et stort kontorkompleks med tre blokker i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 7–11 og ei boligblokk (nr. 5) i 18 etasjer. Og øst for dette igjen ligger restene av [[Ringnes bryggeri]], nå boligområdet [[Ringnes Park]]. På den store sletten som nå er friluftsområde med parkeringsanlegg under lå [[Foss Bryggeri]] til det ble revet på 1960-tallet. Og lengst inntil [[Sannergata (Oslo)|Sannergata]] ligger [[NAV|Navs]] hovedkontor.

Dette området på østsida ble kjøpt av staten i 1846, og det ble anlagt kledesstampe for tukthusarbeidere. Det lille røde huset øverst i bakken, som i dag går under navnet [[Hønse-Lovisa]]s hus, var egentlig stampemesterens bolig. Området har ellers huset både teglverk og bryggeri, og en tidlig plan var å legge et teknisk museum her.
<gallery>
Fil:Myralokka2.JPG|Myraløkka med Akerselva sett fra sydenden av parken{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Honse-Lovisas hus.jpg|''Hønse-Lovisas Hus''
</gallery>

=== Grünerløkka ===

Akerselva passerer nå under Sannerbrua og får Grünerløkka på østsida og [[Ila (Oslo)|Ila]]/[[Fredensborg (Oslo)|Fredensborg]] på vestsida. Igjen går elva i stryk nedover, det første er [[Øvre Foss]], også kalt Seilduksfossen etter [[Christiania Seildugsfabrik]], som lå på østsida her. I dag er området omgjort til [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. Fra 1841 hadde [[Akers mekaniske verksted]] sitt første tilholdssted her, mens «Seilduken» overtok området og startet driften i 1858. Bare [[Det kongelige slott|Slottet]] ble sagt å være større blant byens bygninger. På det meste var her 900 ansatte. På vestsida lå [[Schultzehaugen]], der det også har vært allsidig industri, blant annet teglverk. I dag er elvebredden her bebygd av blokker (Schultzehagen og [[Waldemars hage (Oslo)|Waldemars hage]]).

Over elva går [[Aamodt bru]], som ble flyttet hit i 1952. I bakken nedafor ligger [[Arkitekthøgskolen]] i det som tidligere var [[Oslo Lysverker]]s verkstedsbygning, oppført i tilknytning til hovedbygningen på Nedre Schultzehaugen, som brant i 1970-årene. Deretter kommer [[Kuba (park)|Kuba]]-området, en park på begge sider av elva. Oslo Gassverk hadde her en gigantisk gassbeholder på vestsiden. Den leverte gass til oppvarming og belysning i byen. Fundamentet etter gassbeholderen er fortsatt i behold og ble en tid brukt til plaskedam for barn. Gassverkets gamle fyrhus ligger ennå på vestsida og er nå brukt som serveringssted.

På vestsida går også [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] opp til [[Gamle Aker kirke]]. I berget under her var det gruvedrift så tidlig som på 1100-tallet. [[Akersbakken]] på samme side nord for kirken het ''Kirkeveien'' fram til byutvidelsen i 1878 og var kirkevei for folk i Østre Aker og en del av middelalderens ''Kongevei'' vestover fra [[Gamlebyen (Oslo)]].

Elvas siste store fall er [[Nedre Foss]], omtrent der det ligger en kornsilo, som ble etablert av Bjølsen Valsemølle i 1953. Den er seinere ombygd til studentboliger. Det er kjent at det har vært drevet kornmølle på stedet så langt tilbake som tidlig 1200-tall, da eiendommen tilhørte [[Hovedøya kloster]]. Virksomheten ble nedlagt i 1985 etter rundt 800 års drift. Hovedbygget på Nedre Foss gård står ennå og er Grünerløkkas eldste bevarte bygning (fra 1802). På gårdens område, mellom elva og [[Grünerhagen]], ble [[Nedre Foss park]] åpnet i 2017.

På vestsida av elva ligger [[Vulkan (Oslo)|Vulkan]]-området. Her lå på 1800-tallet [[Bagaas Brug]] med sagbruk, stolfabrikk, teglverk, sementfabrikk – og fra 1844 byens første offentlige bad. I 1873 kom [[Vulkan Jernstøberi]], som var spesialister på stålbruer. Området bygges nå ut med skoler, leiligheter, hotell og kulturtilbud.

Elva, som tidligere var seilbar helt hit opp, passerer så under [[Grünerbrua]]. Dette regnes som det eldste kryssingsstedet mellom øst og vest. Ei bru her omtales i samband med feiden mellom [[baglere]] og [[birkebeinere]].

Akerselvas videre løp er slakt og svingete med bydelen [[Ny York (Oslo)|Ny York]] på østsida og industri- og kulturbygg på vest, blant annet konsertstedet [[Blå (konsertsted)|Blå]]. Den passerer [[Østre og Vestre Elvebakke (Oslo)|elvebakkene]] og parken nedenfor [[Norsk design- og arkitektursenter]] (DogA, lokalisert i det som var en [[transformatorstasjon]]) og [[Jakob kirke]], går under [[Ankerbrua]] og [[Nybrua]], passerer langs [[Slåmotgangen og Vaskegangene|vaskegangene]] ned mot [[Hausmanns bru]]. Det har vært en del industri her, og en del gårder i [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]] står faktisk uti elva. På 1800-tallet lå her forstaden [[Fjerdingen]] med små og nokså dårlige trehus på østsiden av elva, en bebyggelsestype som også fantes nedover mot Vaterland og [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. [[Elgsletta aktivitetspark]] mellom elva, Nylandsveien og Lakkegata på Grønland, med sandvolleybaner, ble åpnet i 2009.<ref>''FRI – friluftsliv, fritid og friområder – en presentasjon av grønne investeringer''. Oslo kommune, Bymiljøetaten, uten år <2011>.</ref>

<gallery>
File:Seilduksfabrikken with Støperibygningen.jpg|Seilduksfabrikken, Grünerløkka, med Støperibygningen i bindingsverk foran, som ble bygget av Akers Mekaniske Verksted i 1842{{byline|Helge Høifødt}}
File:Nedre Foss park trapp til Akerselva.jpg|Trapp til elva i [[Nedre Foss park]]{{byline|Helge Høifødt}}
File:Bridge over Akerselva by Blaa.jpg|Gangbru ved [[Blå (konsertsted)|konsertstedet Blå]]. Brenneriveien på vestre bredd, turvei på høyre{{byline|Helge Høifødt}}
File:Akerselva by DogA.jpg|Området ved Jakob kirke og DogA, [[Hausmannsområdet]]{{byline|Helge Høifødt}}
File:Aamodt bru tekst.jpg|Detalj fra [[Aamodt bru]]
File:Elgsletta aktivitetspark 2014.jpg|Elgsletta aktivitetspark, 2014.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

=== Det siste strekket ===

Elva går parallelt med [[Nylandsveien (Oslo)|Nylandsveien]] og passerer [[Vaterlands bru]], som har eksistert siden 1654. Elva går så langs [[Vaterlandsparken]], før den forsvinner i en 500 meter lang [[kulvert]] under sporområdet på [[Oslo sentralstasjon]]. Da kulverten ble anlagt i 1964, gikk tre hundre båtplasser tapt.

Kulverten er delt i to separate løp, og i det østre løpet er elva åpen for ferdsel med båt. Men siden det er grunt og lavt under taket er det kun mulig å ferdes her med mindre båter, og kun «på eget ansvar». Småbåter kan ferdes i strekket fra fjorden opp til Vaterlands bru, mens det er mulig å padle helt opp til Hausmanns bru.

Etter kulverten kommer elva fram i lyset nede ved [[Tomtekaia]] i bakkant av [[Operaen]], eller [[Nylands mekaniske verksted]], som lå der før. Den løper ut i [[Oslofjorden]] rett utenfor Operaen, ved den såkalte «[[Sukkerbiten (Oslo)|Sukkerbiten]]».

<gallery>
Fil:Elgsletta seen from Lakkegata.jpg|Elgsletta sett mot [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]]{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Hausmanns bridge Oslo.jpg|Detalj av sydsiden av Hausmanns bro (østbredden){{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Akerselva går i kulvert ved Vaterlandsparken.jpg|Akerselva går inn i Grønlandskulverten på vei til Bjørvika, ved [[Vaterlandsparken]]{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Akerselva lokk.jpeg|Lokket over Akerselva. Bildet er tatt ca. 1960-1965 fra nordenden av tollbygget, der en ny vei fra [[Nordenga bru]] i dag svinger inn mot Schweigaards gate.{{byline|Thomassen, Frank / Oslo Museum}}
Fil:Akerselvas utlop sett fra kulverten.jpg|Akerselvas utløp sett fra kulverten der den kommer ut i Bjørvika. Paulsenkaia til venstre, Bjørvikautstikkeren til høyre, [[Sørenga (strøk)|Sørenga]]utbyggingen i midten, [[Sjømannsskolen]] til venstre i høyden{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>