Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:DDR Verwaltungsbezirke farbig.svg|miniatyr|DDRs Bezirke 1952–1990]]

DDR omfattet et areal på {{formatnum:108178}} km<sup>2</sup> og hadde i 1980-årene en befolkning på rundt 17 millioner med relativt stor befolkningstetthet. Den nordlige delen (utenom Berlin) er del av det nordeuropeiske slettelandet og var relativt tynt befolket blant annet med vidstrakte åkrer og store øde skoger. Omtrent 25 % av arealet var dekket av skog. Den sørlige delen omkring Leipzig og Dresden var relativt tett befolket med over 100 innbyggere/km<sup>2</sup>. Det nordlige lavlandet er flatt og godt egnet til mekanisert landbruk i stor skala. Rundt 1980 var det fortsatt overvekt av kvinner på grunn av andre verdenskrig. Sør og øst for Berlin er landskapet mer kupert med noen av verdens største forekomster av [[brunkull]] (årlig utvinning i 1980-årene var nær 300 millioner tonn). Kraftverk fyrt med brunkull dekket over 80 % av DDRs strømforsyning. I sør er det fjell (med [[Fichtelberg]] 1214 meter som det høyeste) og høyland med forekomster av jernmalm, gull og kull.<ref name="Simonsen"/><ref name="geografisk6"/> 

Landets grenser var for en stor del resultat av andre verdenskrig. Den vestlige grensen mot Vest-Tyskland var den vestlige grensen for den sovjetiske okkupasjonssonen og denne gikk blant annet gjennom [[Thüringer Wald]], over [[Harz]]-fjellene og til Østersjøen øst for [[Lübeck]]. Østgrensen fulgte Polens nye vestgrense langs elvene [[Oder]] og [[Neisse]], den tyske befolkningen øst for denne linjen ble tvangsflyttet etter andre verdenskrig. Mot sør fulgte grensen [[Erzgebirge]] mot [[Tsjekkoslovakia]]. Mot nord hadde DDR 355 kilometer kyst mot [[Østersjøen]].<ref name="geografisk6"/>

Byene i DDR var svært ødelagt etter andre verdenskrig og regimet ønsket under gjenoppbyggingen å skape en arkitektur og byplan som gjenspeilet regimet. Mange byer ble i tråd med dette oppført med en stor sentral plass egnet for parader og oppvisninger, og en hovedgate som leder til denne plassen. Bysentrum fikk heller få handlegater og forretningsområder, og i flere byer ble det reist boligblokker for arbeidere i sentrum.<ref name="geografisk6"/>

=== Administrativ inndeling ===
Ved opprettelsen den 7. oktober 1949 bestod DDR av de fem delstatene [[Brandenburg]], [[Mecklenburg-Vorpommern]], [[Sachsen]], [[Sachsen-Anhalt]] og [[Thüringen]]. Hovedstaden [[Øst-Berlin]] utgjorde en sjette administrativ enhet.

Den 25. juli 1952 ble det foretatt en kretsreform i DDR. De fem landene ble oppløst, og erstattet av fjorten distrikter (''Bezirke''). I tillegg ble [[Øst-Berlin]] betraktet som det femtende distriktet.<ref name="Damms28" />

Etter [[Tysklands gjenforening]] ble de tidligere delstatene gjenopprettet, som [[forbundsstat]]er i et gjenforent [[Tyskland]].

{|class="wikitable" style="text-align:right;"
|- style="text-align:center;" class="hintergrundfarbe6"
! Beliggenhet 
! Bezirk 
! Hovedstad
! Areal 
! Innbyggere <br>(1989)
! Kfz- <br>Kennz.<ref>kjennemerke for motorkjøretøy, første bokstav</ref>
! Kretsinndeling 
! Kommuner
|-
| [[Fil:Germany divided Berlin East district names.png|50px|Øst-Berlins plassering på kartet]]
| [[Øst-Berlin|Berlin]]
| 403&nbsp;km² 
| {{formatnum:1279212}}
| 
| 8 bykretser 
| 
|-
| [[Fil:Bezirk Rostock.png|50px|Rostocks plassering på kartet]]
| [[Bezirk Rostock]] 
| [[Rostock]]
| {{formatnum:7075}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:916500}}
| A
| 10 Landkretser, <br>4 bykretser 
| 360
|-
| [[Fil:Bezirk Neubrandenburg.png|50px|Neubrandenburgs plassering på kartet]]
| [[Bezirk Neubrandenburg]] 
| [[Neubrandenburg]]
| {{formatnum:10948}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:620500}}
| C
| 14 Landkretser, <br>1 bykrets 
| 492
|-
| [[Fil:Bezirk Schwerin.png|50px|Schwerins plassering på kartet]]
| [[Bezirk Schwerin]] 
| [[Schwerin]]
| {{formatnum:8672}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:595200}}
| B
| 10 Landkretser, <br>1 bykrets 
| 389
|-
| [[Fil:Bezirk Potsdam.png|50px|Potsdams plassering på kartet]]
| [[Bezirk Potsdam]] 
| [[Potsdam]]
| {{formatnum:12568}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:1123800}}
| D, P
| 15 Landkretser, <br>2 bykretser 
| 755
|-
| [[Fil:Bezirk Frankfurt.png|50px|Frankfurts plassering på kartet]]
| [[Bezirk Frankfurt (Oder)]] 
| [[Frankfurt an der Oder]]
| {{formatnum:7186}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:713800}}
| E
| 9 Landkretser, <br>3 bykretser 
| 438
|-
| [[Fil:Bezirk Magdeburg.png|50px|Magdeburgs plassering på kartet]]
| [[Bezirk Magdeburg]] 
| [[Magdeburg]]
| {{formatnum:11526}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:1249500}}
| H, M
| 17–21 Landkretser, <br>1 bykrets 
| 655
|-
| [[Fil:Bezirk Cottbus.png|50px|Cottbus' plassering på kartet]]
| [[Bezirk Cottbus]] 
| [[Cottbus]]
| {{formatnum:8262}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:884700}}
| Z
| 14 Landkretser, <br>1 bykrets 
| 574
|-
|| [[Fil:Bezirk Halle.png|50px|Halles plassering på kartet]]
| [[Bezirk Halle]] 
| [[Halle (Saale)|Halle]]
| {{formatnum:8771}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:1776500}}
| K, V
| 20 Landkretser, <br>3 bykretser 
| 684
|-
|| [[Fil:Bezirk Leipzig.png|50px|Leipzigs plassering på kartet]]
| [[Bezirk Leipzig]] 
| [[Leipzig]]
| {{formatnum:4966}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:1360900}}
| S, U
| 12 Landkretser, <br>1 bykrets 
| 422
|-
|| [[Fil:Bezirk Erfurt.png|50px|Erfurts plassering på kartet]]
| [[Bezirk Erfurt]] 
| [[Erfurt]]
| {{formatnum:7349}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:1240400}}
| L, F
| 13 Landkretser, <br>2 bykretser 
| 719
|-
|| [[Fil:Bezirk Dresden.png|50px|Dresdens plassering på kartet]]
| [[Bezirk Dresden]] 
| [[Dresden]]
| {{formatnum:6738}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:1757400}}
| R, Y
| 15 Landkretser, <br>2 bykretser 
| 594
|-
|| [[Fil:Bezirk Karl-Marx-Stadt.png|50px|Karl-Marx-Stadts plassering på kartet]]
| [[Bezirk Karl-Marx-Stadt]] 
| [[Chemnitz|Karl-Marx-Stadt]]
| {{formatnum:6009}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:1859500}}
| T, X
| 21 Landkretser, <br>3 bykretser 
| 601
|-
|| [[Fil:Bezirk Gera.png|50px|Geras plassering på kartet]]
| [[Bezirk Gera]] 
| [[Gera]]
| {{formatnum:4004}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:742000}}
| N
| 11 Landkretser, <br>2 bykretser 
| 528
|-
|| [[Fil:Bezirk Suhl.png|50px|Suhls plassering på kartet]]
| [[Bezirk Suhl]] 
| [[Suhl]]
| {{formatnum:3856}}&nbsp;km² 
| {{formatnum:549400}}
| O
| 8 Landkretser, <br>1 bykrets 
| 358
|}

=== Store byer ===
De største byene<ref name="geografisk6"/> med anslag over befolkningstall i 1988:{{trenger referanse}}

* [[Øst-Berlin]] (DDRs hovedstad) ({{formatnum:1200000}})
* [[Leipzig]]<sup>*</sup> ({{formatnum:556000}})
* [[Dresden]]<sup>*</sup> ({{formatnum:520000}})
* [[Karl-Marx-Stadt]]<sup>*</sup> (Chemnitz) ({{formatnum:317000}})
* [[Magdeburg]]<sup>*</sup> ({{formatnum:290000}})
* [[Rostock]]<sup>*</sup> ({{formatnum:250000}})
* [[Halle (Saale)]]<sup>*</sup> ({{formatnum:236000}})
* [[Erfurt]]<sup>*</sup> ({{formatnum:215000}})
* [[Potsdam]]<sup>*</sup> ({{formatnum:140000}})
* [[Gera]]<sup>*</sup> ({{formatnum:131000}})
* [[Schwerin]]<sup>*</sup> ({{formatnum:130000}})
* [[Cottbus]]<sup>*</sup> ({{formatnum:125000}})
* [[Zwickau]] ({{formatnum:120000}})
* [[Jena]] ({{formatnum:107000}})
* [[Dessau]] ({{formatnum:105000}})

<small><sup>*</sup> ''"Bezirksstadt" (sentrum i distriktet)''</small>