Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Kristendomsforbudet utvidet 1724=====
Den neste kinesiske keiseren, [[Yongzheng-keiseren]] (1723-1735), som allerede fra før var kritisk til kristendommen, gikk et skritt lenger. I [[1724]] utvidet han forkynnelsesforbudet til et generelt forbud av kristendommen. Bestemmelsene var harde: Enhver som i sitt hjem gjemte en [[Bibelen|Bibel]] eller et kors, risikerte dødsstraff. I oktober 1724 ble de fleste misjonærer deportert til [[Guangzhou|Kanton]] og i august [[1732]] til [[Macao]]. Unntakene var  i Beijing der de jesuittene som hadde oppgaver ved det keiserlige hoff fikk forbli.<ref>Nicolas Standaert (red): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 521</ref>

Kristendomsforbudet ble ujevnt, men etter hvert tidvis strengt håndhevet, mange konvertitter ble forfulgt og undertrykt, og det kirkelige liv som overlevde ble i stor utstrekning trengt ned i undergrunnen. Rundt 300 kirker gikk tapt; de ble for eksempel gradvis omgjort til templer, kornkamre, skoler eller annet. Regelrett forfølgelse skjedde ikke med det samme, og en del misjonærer klarte å holde seg i skjul - det var også noen nye som klarte å komme seg inn i landet.

Yongzheng-keiseren ble senere noe mildnet og sa:

:''«De fjerne barbarene kommer hit tiltrukket av vår kultur. Vi må vise dem generøsitet og dygd».''

Den første lokale forfølgelse synes å ha kommet i [[Fujian]] sent i [[1733]].<ref>Jeroom Heyndrickx (red.): ''Historiography of the Chinese Catholic Church: Nineteenth and Twentieth Centuries,'' Leuven: Ferdinand Verbiest Foundation 1994, s. 166</ref>. Men mange flere skulle følge i den neste keiserens periode, i [[Qianlong-keiseren|Qianlong-tiden]] (1735-1796). Vanligvis ble de etterfulgt av relativt rolige perioder som muliggjorde at man kunne komme seg igjen.<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 156</ref> Det er vanskelig å gi noen sammenbindende oversikt av de tallrike lokale forfølgelser, for som oftest hadde de ikke forbindelse med hverandre.<ref>Et overblikk kan skaffes fra Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 158-166 og 171-175</ref>

At forfølgelsene tross alt ikke var enda verre eller ivrig koordinert av en keiser som granngivelig var negativt innstilt til kristendommen, kan tilskrives en rekke forhold. Én grunn var at man mange steder for det meste ikke fant nærværet av kristne så provoserende, et annet var at keiseren selv hadde prester tilknyttet hoffet, blant dem malere som malte vakre bilder av ham selv og hans bragder.

[[Fil:Qianlong1.jpg|thumb|right|[[Qianlong-keiseren]], av hoffmaleren [[Giuseppe Castiglione]] [[S.J.]].]]