Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Erkebiskop de Tournons legasjon til Kina 1705===== 
Ingen i Kina visste om dette i første omgang, for ''Cur Deus optimus'' var ikke blitt offentliggjort. Paven sendte en utsending, patriarken [[Charles-Thomas Maillard de Tournon|Maillard de Tournon]], til Kina for å gjøre dette: Han ankom i [[1705]]. Til å begynne med sa han intet om det pavelige dekret, men det var tydelig hva slags innstilling han bragte med seg. Keiseren var ganske sikkert fornærmet over at hans forsikringer ikke syntes å ha gjort inntrykk i Roma, men stilte likevel opp da jesuittene bad ham om å gå i dialog om spørsmålene med utsendingen. Han var en mann som ikke hadde noen særlig bakgrunn for å forstå kinesisk kultur, og de stedlige jesuitter gjorde sitt ytterste for å få han fra å omtale de kinesiske skikker som overtroiske eller som avgudsdyrkelse, ettersom dette var ordbruk som kineserne ikke kom til å sette pris på. De sa til ham at selveste keiseren var villig til å forklare for ham ritenes indre mening, og fikk i stand tre keiserlige audienser for Tournon. Men de nådde ikke frem: Paven hadde sagt, fremholdt de Tournon, at alle Kinas lærde var avgudsdyrkere, og at jesuittene og de øvrige kinamisjonærer bare hadde én ting å gjøre: Underkaste seg pavens beslutning. Legaten hadde også sine støttespillere: Under de kontroverser som fulgte, stilte biskop Maigrot seg på legatens side. Det gjorde også jesuitten [[Claude de Visdelou]], som slik brøt med sine medbrødres standpunkter.

Kangxi-keiseren, som fant at jesuittene var bedre orientert enn deres motstandere, beordret de Tournon til å forlate Beijing den [[28. august]] [[1705]]; Maillard de Tournon returnerte da til Nanjing.  Keiseren forviste så biskop Maigrot fra Kina den [[17. desember]] samme år.  I Nanjing fikk Tournon etter hvert vite at keiseren hadde beordret alle misjonærer til å ansøke om ''piao'' (en kombinert yrkeslisens og oppholdstillatelse) for å få tillatelse til å forkynne Evangeliet, - ellers ville de bli utvist. Og kun de misjonærer som lovet ikke å gå imot de nasjonale riter ville få dette ''piao''.

Maillard de Tournon anså at det var ingen tid å miste, kunngjorde så det allerede gitte, men så langt hemmeligholdte pavelig riteforbudet i ''Cur Deus optimus''. Det gjorde han i et fordømmende dekret ''«Regula»'' i [[Nanjing]] i februar [[1707]]. Da keiseren fikk vite om dette dekretet, beordret han at de Tournon skulle føres til Macao.<ref>Robert Charles Jenkins: ''The Jesuits in China and the Legation of Cardinal de Tournon: An examination of Conflicting Evidence and an Attempt at an Impartial Judgement'', London 1984, faksimile opptrykk av «Elibrion Classics» 2005</ref>

Nå våknet det kinesiske hat mot det de betraktet som hedendom, og oppildnet av anklagen om at de kristne var motstandere av de nasjonale riter ble de nydøpte katolikker utsatt for forfølgelser.