Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Kangxi-keiserdømmets senere år (1700-1722)====
=====Keiseren støtter jesuittene i ritestriden 1700===== 
Kangxi-keiseren var fortørnet over at jesuittenes tolkning av de kinesiske riter ble satt spørsmålstegn ved i Roma, og engasjerte seg i forsvaret av deres misjonsmetoder. I [[1700]] rettet jesuittene et memorandum til keiseren med spørsmål om den autentiske forståelse av de omstridte ritene. Keiseren svarte med å attestere i dekrets form ([[30. november]]) at jesuittenes fortolkning var «veldig riktig», både av ritene som nasjonale riter uten religiøs betydning og at termene ''Tiānzhǔ'' og ''Shàngdì'' var [[monoteisme|monoteistiske]]. De fem jesuittene ved keiserhoffet i Beijing som hadde utvirket dette enestående dokument, [[Claudio Filippo Grimaldi]], [[Antoine Thomas]], [[Jean-François Gerbillon]], [[Thomas Pereyra]] og Joachim Bouvet, gikk skriftlig god for det og ekspederte det den [[2. desember]] til den nye pave i Roma.<ref>Joseph Dehergne, S.J.: «La Mission de Pékin a la Veille de la Condamnation des Rites», i ''Neue Zeitschrift für Missionswissenschaft'', Vol. IX (1953), Heft 2, s. 91-106</ref>

Både memorandumet og keiserens svar ble dessuten offentliggjort i Kinas offisielle meldingsgazette. Det ble kjent i den europeiske allmennhet, men vekket merkelig nok ikke særlig oppsikt.