Redigerer Ziegler (adelsslekt) (avsnitt)

===Leiesoldater i dansk-norsk tjeneste (1641-1700)===
Slekten hadde lange militære tradisjoner, og mange tok arbeid som leiesoldater og offiserer for fremmede riker. Flere endte opp i militærtjeneste for både [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] under religionskrigene på 15- og 1600-tallet. [[Danmark-Norge]] hadde gjort seg spesielt avhengig av utstrakt bruk av tyske leiesoldater, og under [[Tredveårskrigen]] innvandret slekten til [[Danmark-Norge]] med to navnefettere Gregorius (I.) Ziegler († 1659) og Gregorius (II.) Ziegler († 1700).

[[Fil:VAUPELL(1870) p1.082, Motiv zum Jahr 1659.jpg|thumb|left|Gregorius (I.) Ziegler blir i 1641 gitt kommando over «''et Compagni af fot Soldater''».{{byline|Otto Frederik von Vaupell|1870|1659 Fodfolket under Kjöbenhavns Beleiring}}]]
[[Fil:Gregorius Ziegler 1648.png|thumb|Obertstløytnant Gregorius (I.) Ziegler († 1659).{{byline|Ukjent kunstner|Ukjent årstall|Gregorius Ziegler}}]]
'''Gregorius (I.) Ziegler († 1659)'''<br />
Den første navnefetteren, Gregorius (I.) kom i dansk-norsk tjeneste senest i 1641, da som underoffiser i Tønbergske regiment. Noen få måneder senere avanserte han til kaptein, og senere både oberstløytnant og major. Gregorius (I.) ble kommandant på [[Halmstad slott]] og deltok i [[Hannibalfeiden]] under [[stattholdere i Norge|stattholderen i Norge]], [[Hannibal Sehested]]. Hans innsats i krigen omtales positvt både av [[Carl Oscar Munthe]] i ettertiden<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, C.O. | utgivelsesår = 1901 | tittel = Hannibalsfejden 1644-1645 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052912004 | side = 231 }}</ref>, og i sin samtid av [[Jørgen Bjelke]].<ref name=BjelkeSelvbio>{{ Kilde bok | forfatter = Bjelke, J. | utgivelsesår = 1890| tittel = Generallieutenant Jorgen Bjelkes Selvbiografi, Udgiven For Forste Gang | utgivelsessted = København| forlag = P.G. Philipsen  | url = | side = }}</ref>

Den 29. mars 1641 får stattholder i Norge, [[Christopher Urne]], brev fra [[Christian IV av Danmark og Norge]] som ber han gi Gregorius (I.) Ziegler kommando over et kompani i hæren<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Barstad, H. J.  | utgivelsesår = 1905 | tittel = Norges Landforsvar 1604—1643. (Med 2 Karter og 4 Plancher) | utgivelsessted = Christiania | forlag = I Kommission hos Jacob Dybwad  | url =  | side = }}</ref>:
{{Sitat|''C. IV. V. s. G. t. Vider, at eftersom nærværende Gregorius Ziegler, forrige Vagtmester paa vort Slot Halmstad, underdanigst for hos haver ladet andrage, hvorledes I hannem et Compagni af vort Landfolk udi vort Rige Norge haver tilsagt med saa Skjel, vi hannem dertil dygtig befandt: da have vi naadigst for Gregorius Ziegler dertil dygtig funden og ere naadigst tilfreds, at hannem et Compagni af fot Soldater gives. Cum claus. consv.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lange, Christian C. A. | utgivelsesår = 1861| tittel = Norske rigs-registranter tildeels i uddrag. Udgivne efter offentlig foranstaltning | utgivelsessted = Christiania| forlag = Brögger & Christie's bogtrykkerie | url = | side = }}</ref>|[[Christian IV av Danmark og Norge]], [[Kronborg slott]], 29 Marts 1641.}}

Den 1. februar 1642 blir daværende kaptein Gregorius (I.) Ziegler ansatt som kompanisjef for Tønbergske regiment sammen med kaptein Gerhard Hulzmann.<ref name=SchjølbergTelemark>{{ Kilde bok | forfatter = Schjølberg, Jacob T. | utgivelsesår = 1988 | tittel = Telemark infanteriregiment nr 3 | isbn = 8290545096 | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111208089 | side = }}</ref> I juli samme år går kapteinene Gregorius (I.) Ziegler, Gerhard Hulzmann og Jens Bay sammen og fremstiller krav til [[Stattholdere i Norge|stattholderen]] [[Hannibal Sehested]] om lønnsforbedringer, at det skal bevilges en fri gård til hver av de tre, at hvert av deres kompanier skal få en [[capitaine des armes]], mønsterskriver og trommseslager, samt at bødene skal pålegges å anskaffe seg [[muskett]]er. Svaret gis samme år:
{{Sitat|''Dette skal der tales med Kongen om og svar gis ved stattholderens tilbakekomst fra Danmark.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Amundsen, O. Delphin | utgivelsesår = 1943 | tittel = Slektene Bay i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016120548590 | side = }}</ref>|Stattholderskapets Extraktprotokol, 1642.}}

Den 1. august 1644 blir Tønsberg og Båhus regiment slått sammen til ett regiment. Gregorius (I.) Ziegler blir da major for et av de åtte kompaniene i regimentet, som nå ledes av [[Joachim Breda|Achim von Breda]].<ref name=SchjølbergTelemark /> Fem måneder senere, 1. januar 1645 overtar, den da promoterte, oberstløytnant Gregorius (I.) Ziegler som kommandør for Båhus og Tønsberg regiment.

I 1644 deltar Gregorius (I.) blant annet i [[slaget ved Bysjøen]], den første seier vunnet av nordmenn i åpent feltslag på århundrer. Det var også det første større militære sammenstøtet for den norske hæren dannet i 1643. Stattholder Hannibal Sehested som vant slaget, beviste den nye hærens slagkraftighet og troverdighet ovenfor skeptikere i København. Gregorius (I.) og hans kompani med musketerer blir i løpet av krigen satt til å «''brænde og skjænde''» i de svenske områdene rundt [[Bohuslän]].<ref name=BjelkeSelvbio />

Året etter, i 1645, deltar Gregorius (I.) i slaget ved Ranängen. Slaget resulterer i at de dansk-norske styrkene må forlate Hisingen. Under slaget er det i [[Jørgen Bjelke]]s memoarer et gjengitt direkte sitat fra Gregorius (I.) Ziegler. Dette skjer da [[Jørgen Bjelke]]s bror, oberst [[Henrik Bjelke]], spør om sin bror om om: {{Sitat|«''Soldatterne war fridsche til at fecte og ataquere de Suendsche paa Suerrigs Land, som cannoneret paa Kongens Schib, som var lagt paa Aaren for at for-hindre Farten fra Vennerssborg neder til Gohtenborg''».<ref name=BjelkeSelvbio />}} Jørgen Bjelke svarte ja, og ba sin bror om å holde prammer og båter i beredskap så de kunne sette ut over elven om morgenen, i håp om å uskadeliggjøre de svenske kanonene. Gregorius blir gitt kommando over et [[Bohuslän]]sk regiment, og blir beordret til å ta med seg regimentene til kaptein Brockdorff og kaptein Jørgen Bjelke for å sette ut over elven. Når Jørgen Bjelke ankommer sier Gregorius Ziegler:
{{Sitat|''Fort, fort, huldr de bulder i Baaden.''<ref name=BjelkeSelvbio />|Gregorius (I.) Ziegler, 1645}}
Bjelke alyder oberstløytnant Zieglers ordre og de setter ut på prammene med [[pik]]enérerne under beskytning av svenske kanoner og [[musketer]]er. På andre siden stilles pikenérerne opp mot det svenske kavaleriet som stod på sletten nord for Skårdal gård. Kaptein Brockdorff satte sine musketerer opp til å dekke båtene og prammene, mens kaptein Bjelke med sine musketerer og Gregorius (I.) Ziegler med det bohuslänske regimentet rykket mot den svenske artilleriposisjonen. Svenskene trakk seg tilbake, og grunnet pikenérernes posisjon, fikk ikke det svenske kavaleriet rykket inn som forsterkninger. Fremme ved artilleriposisjonen var det 30 kanonkuler som ble fratatt svenskene. Det ble sendt seks rader med musketerer (36 stk) videre mot det svenske infanteriet, men de trakk seg tilbake til det svenske kavaleriet, og det ble ikke til noe sammenstøt. De dansk-norske styrkene rodde så tilbake over elven til Hisingen, og hadde stoppet bombarderingen uten tap av liv.<ref name=BjelkeSelvbio />

Gregorius (I.) Ziegler falt i strid under [[Slaget ved Nyborg]] i 1659.<ref name=hirsch />

På [[Riksarkivet]] i Oslo er det oppbevart et lakksegl av et våpenskjold laget med signetring brukt av oberstløytnant Gregorius (I.) Ziegler på en kvittering for utleverte militære effekter. Kvitteringen er datert Christiania 27. oktober 1645. Våpenskjoldet er tre (2.1.) røde brikker (teglstein), og hjelmtegnet er en opprett kledt i harnisk mann med et sverd i høyre hånd og venstre i siden. Han er i Hirsch' «''Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814''» nedtegnet som «''tysk adel''».

[[Fil:VAUPELL(1870) p1.413, Motiv zum Jahr 1703.jpg|thumb|left|Gregorius (II.) Ziegler († 1700) blir i 1663 kapteinløytnant i [[Den Kongelige Livgarde]].{{byline|Otto Frederik von Vaupell|1870|1703 De to Garderregimenter}}]]<br />
[[Fil:Gregorius Ziegler.jpg|thumb|Oberstløytnant Gregorius (II.) Ziegler († 1700).{{byline|Ukjent kunstner|Ukjent årstall|Gregorius Ziegler}}]]
'''Gregorius (II.) Ziegler († 1700)'''<br />
Gregorius (II.) Ziegler kom som leiesoldat i dansk-norsk tjeneste fra som løytnant i 1644, men ble avskjediget i 1646. Han returnerte i dansk-norsk tjeneste i 1655, da som menig, men avanserte så de neste årene til [[Den Kongelige Livgarde]] hvor han ble løytnant igjen, så kaptein.

I 1663 flykter [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s datter [[Leonora Christina Ulfeldt]] til England. Hun er gift med [[Corfitz Ulfeldt]], en dansk adelsmann og tidligere [[Rikshovmester (Danmark)|rikshovmester]] som etter Christian IVs død forrådte [[Frederik III av Danmark og Norge]] og gikk over til svensk side før og under [[Karl X Gustavs andre danske krig]]. I 1662 meddeler Ulfeldt kurfyrsten [[Fredrik Vilhelm av Brandenburg]] at han vil styrte Fredrik III og tilbyr kurfyrsten den danske kronen. For dette dømmes Ulfeldt til døden ''[[in absentia]]''. Fredrik III er svært interessert i å få tak i både [[Corfitz Ulfeldt]] og sin søster, [[Leonora Christina Ulfeldt]]. Den 28. juli 1663 utsteder Fredrik III følgende ordre til Gregorius (II.) Ziegler via generalmajor og guvernør i København, [[Frederik Ahlefeldt (1623–1686)]]:
{{Sitat|''Efter forudgaaende naadigst Befaling af Hs. Kgl. May. til Danmark, Norge p. p. bliver Kapt. Ltn. Ziegler beordret, at han med 12 Mand strax forføjer sig til Oberst [[Henrik Ruse|Rüses]] Galliot og tager direkte Kurs mod Dower i England. Saasnart han ankommer nævnte Sted, skal han lade det være sig magtpaaliggende at anmelde sig hos Hs. May. Resident Mons. Petkum for at aflevere til denne den ham af Hs. kgl. May. medgivne Skrivelse. Skulde imidlertid nævnte Hr. Resident ikke være at træffe paa dette Sted, skal Kaptajnløjtnanten opsøge ham i London, eller hvor han opholder sig, og derefter afvente nærmere Besked af ham. Nævnte Hr. Resident vil uden Tvivl overlevere ham den dér arresterede Grevinde v. Ulfeldt, hvem han med al Flid skal bevogte, og efter Hs. kgl. May.s naadigste Villie bringe med sig tilbage til den kgl. Residens Kjøbenhavn, idet han omhyggelig skal sikre sig hende og mest mulig fremskynde sin Rejes''<ref name=SelskabKøbenhavn>{{ Kilde bok | forfatter = Selskab for Staden København Historie| utgivelsesår = 1923| tittel = Historiske meddelelser om København |utgivelsessted = København| forlag = Københavns Kommune| url = https://user-9y8ca5x.cld.bz/HistoriskeMeddelelserOmKobenhavn2Raekke-I-h5/144 | side =  }}</ref>|[[Frederik Ahlefeldt (1623–1686)|Frederik Ahlefeldt]] på vegne av [[Frederik III av Danmark og Norge]], 1663}}

Orderen etterfølges av en ny ordre samme dag til oberst Rodsteen:
{{Sitat|''(...) at han imod Kvittering udleverer fra det kongelige Arsenal til Kaptajnløjtn. Ziegler 1 td. Krudt, 1 stort Bundt Lunte og 400 Musketkugler (...)''<ref name=SelskabKøbenhavn />|[[Frederik Ahlefeldt (1623–1686)|Frederik Ahlefeldt]] på vegne av [[Frederik III av Danmark og Norge]], 1663}}[[Fil:Glückstadt 1652.jpg|thumb|Kart over Glückstadt hvor Gregorius (II.) Ziegler blir visekommandant i 1691.{{byline|Caspar Danckwerth og Johannes Mejer|1652|Glückstadt Erweiterungsplan aus dem Jahr 1643}}]][[Fil:Belegering en verovering van Wismar door het Deense leger.jpg|thumb|left|[[Slaget om Wismar]] under [[Gyldenløvefeiden]].{{byline|Romeyn de Hooghe|1675–1676|Belegering en verovering van Wismar door het Deense leger, 1675}}]]

Dagen etter er det notert: «''Den 29. Juli om Morgenen tidlig er nævnte Kaptajnløjtn. Ziegler gaaet under Sejl.''». [[Leonora Christina Ulfeldt]] blir senere i 1663 brakt med skip tilbake til [[København]] hvor Fredrik III fengsler henne i [[Blåtårn]] på [[Københavns slott]]. Her skriver hun sin selvbiografi, «''[[Jammers Minde]]''». Hun sitter fengslet i Blåtårn i 21 år, 9 måneder og 11 dager.

I 1667 har daværende kaptein Gregorius (II.) Ziegler det som beskrives som en «''en ulykkelig Strid og Duel''» med en av sine løytnanter, Jørgen Reinhard Biege.<ref name=BrammerLivgarden>{{ Kilde bok | forfatter = Brammer, Gerhard | utgivelsesår = 1908 | tittel = Livgarden 1658-1908 | utgivelsessted = København| forlag = Vilhelm Trydes forlag | url =  | side = }}</ref> Duellen ender med at Gregorius (II.) underskriver en erklæring, hvis ordlyd ikke kjennes, men som Gregorius (II.) senere angret bittert på.<ref name=BrammerLivgarden /> Han hevdet også at erklæringen aldri ville sett dagens lys, om han ikke hadde ligget i «''Pine og Smerte paa Grund af et ulykkeligt Benbrud''».<ref name=BrammerLivgarden /> Resultatet av erklæringen var at Gregorius (II.) ble midlertidig avskjediget.<ref name=BrammerLivgarden /> Erklæringen dukket opp igjen senere i hans karrierer, og skapte da også besvær for ham, men ikke mer at han på tross av dette avanserte til oberstløytnant og kommandant.<ref name=BrammerLivgarden />

I 1675 returnerer Gregorius (II.) Ziegler til dansk-norsk tjeneste, og blir igjen kaptein. Han deltar da i felttogene under [[Gyldenløvefeiden]],<ref name=hirsch /> hvor han blant annet kjemper i [[Slaget om Wismar]], hvor han oppretter og leder et spesialisert [[Grenader (infanterist)|grenader]]kompani under beleiringen.<ref name=HasselagerUniforms>{{ Kilde bok | forfatter = Hasselager, Snorrason and Henriksen | utgivelsesår = 1921 | tittel = Danish Uniforms, Colours and Standards, 1675-79  |utgivelsessted = | forlag = | url =  | side = }}</ref> Grenaderene i [[Wismar]] var bevæpnet med [[flintelåsgevær]] og tre granater som ble båret i en spesiell lærboks eller [[kanvas]]veske.<ref name=HasselagerUniforms /> I 1676 blir Gregorius (II.) Ziegler major for [[dragon]]erene i Dronningens Livregiment under [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s uekte sønn, [[Ulrik Christian Gyldenløve]]. Han blir da satt til å delta i stormingen av [[Landskrona slott]], men den svenske [[garnison]]en kapitulerer før de danske styrkene får stormet slottet.

I 1683 blir Gregroius (II.) oberstløytnant og kommandant på Krempe festning i [[Holstein]].

I 1691 blir Gregorius (II.) visekommandant i [[Glückstadt]]. I år 1700 leder han opprustningen i Glückstad i forberedelse til [[den store nordiske krig]]. Han kommanderer da en forsvarsstyrke bestående av 12 artillerister, 3 kompanier av Dronningens Livregiment, 3 kompanier av [[Jørgen av Danmark og Norge|Prins Georgs]] regiment, 1 av Prins Christians regiment  og 1 av Sjællandske regiment. Dette utgjorde cirka 800 regulære soldater. I tillegg var det 4 borgerkompanier på 100 mann, samt 1000 bevæpnede Marskbønder, hvor 600 av dem var utskrevne i [[Ditmarsken|Sør-Ditmarsken]], 225 i Wilster og 175 fra området rundt Krempe.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harbou, H. W., Tuxen, A. P. og With, C. L.| utgivelsesår = 1899| tittel = Bidrag til den store nordiske Krigs Historie: Kong Frederik IV's første Kamp om Sønderjylland : Krigen 1700 |utgivelsessted = København| forlag = 1899 | url = | side =  }}</ref>

Tidlig i sin karriere førte Gregorius (II.) det samme våpenskjoldet som Gregorius (I.), tre (2.1.) røde brikker (teglstein), og hjelmtegnet en opprett kledt i harnisk mann med et sverd i høyre hånd og venstre i siden. Da han ble eldre gikk han over til å føre slektens stamvåpen, en tverrgående fire-tindet rød teglsteinsmur, og hjelmtegnet en sølvstolpe satt inn gjennom et rødt teglsteinstak, med seks utstikkende svarte hanefjær hellende utefter, tre og tre. Begge seglene er dokumentert i «''Hirschs kartotek over våbentegninger''» og finnes på Rigsarkivet i København.

Gregorius (II.) er i Hirsch' «''Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814''» nedtegnet som «''tysk adel''». Gregorius (II.) Ziegler dør i Glückstad i år 1700.

[[Fil:VAUPELL(1870) p1.224, Motiv zum Jahr 1677.jpg|thumb|left|Christian Adolf Heinrich Ziegler († e. 1706) blir frirytter i Livgarden i 1670-årene.{{byline|Otto Frederik von Vaupell|1870|1677 Rytteriet i den skaanske Feide}}]]
[[Fil:Siege of Namur (1692).JPG|thumb|[[Beleiringen av Namur i 1692|Beleiringen av Namur]] under [[Niårskrigen]].{{byline|Jean-Baptiste Martin|1693|Plan du Siège de Namur, 30 juin 1692}}]]
'''Christian Adolf Heinrich Ziegler († e. 1706)'''<br />
Christian Adolf Heinrich Ziegler var sønn av Gregorius (I.) Ziegler († 1659).<ref name=hirsch /> Han kom i dansk-norsk militærtjeneste i 1671 som korporal i [[Den Kongelige Livgarde]], da kjent som «''Hans kongelige Majestæts Livregiment''». Christian Adolf ble senere ''frirytter'' i «''Den kongelige Livgarde til Hest''».<ref name=hirsch />

Christian Adolf Heinrich Ziegler havner i 1676 i Prins Georgs regiment.<ref name=hirsch /> I regimentet tjenestegjør han som kaptein for tredje kompani.<ref name=BarstadHjelpekorps>{{ Kilde bok | forfatter = Barstad, H.J. | utgivelsesår = 1928 | tittel = Om nordmænds deltagelse i det danske hjelpekorps i Irland og Flandern 1689-1697 | forlag = I kommisjon hos Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012208127 | side = }}</ref>

I 1689 inngår Prins Georgs regiment i det danske hjelpekors som lånes ut til [[Vilhelm III av England]]. Christian Adolf Heinrich Ziegler deltar da på protestantisk side i [[Vilhelmskrigen i Irland]] under generalløytnant Ferdinand Vilhelm av Württemberg-Neuenstadt og [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]] mot de katolske [[Jakobittene]].<ref name=hirsch /> Christian Adolf Heinrich Ziegler kjemper i [[slaget ved Boyne]], et av de mest kjente i britisk-irsk historie, som fortsatt markeres årlig ved at [[Oransjeordenen]] feirer slaget med parader gjennom katolske områder i [[Nord-Irland]] og i [[Glasgow]] i Skottland.<ref name=JahnAuxiliair>{{ Kilde bok | forfatter = Jahn, Jens Harald Fibiger | utgivelsesår = 1840 | tittel = De danske Auxiliairtropper | utgivelsessted = København | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112248504 | side = }}</ref>. Han deltar også i [[slaget ved Aughrim]], et av de blodigste som ble utkjempet på irsk jord, over 7 000 mennesker mistet livet.<ref name=BarstadHjelpekorps /> Slaget mer eller mindre avslutter [[Jakobittene|jakobittismen]] i [[Irland]].<ref name=BarstadHjelpekorps />

I januar 1691 angriper de katolske jakobittene byen Fermoy i [[Cork (grevskap)|grevskapet Cork]].<ref name=JahnAuxiliair /> Byen er befestet av daværende kaptein Ziegler med 80 mann fra Prins Georgs regiment.<ref name=JahnAuxiliair /> Jakobittene omringer byen og stormer forskansningen som byen var befestet med, men katolikkene led betydelige tap i stormingen, og slo så retrett.<ref name=JahnAuxiliair /> Kaptein Zieglers tap er oppgitt som kun to døde.<ref name=JahnAuxiliair />

Etter krigen i Irland går ferden for Prins Georgs Regiment og Christian Adolf Heinrich Ziegler til [[Flandern]], hvor det danske troppene på utlån til England blir en del av [[Niårskrigen]].<ref name=hirsch /> Christian Adolf Heinrich Ziegler deltar så i både [[beleiringen av Namur i 1692]] og [[slaget ved Steenkerque]].<ref name=hirsch /> Når Christian Adolf Heinrich Ziegler trer ut av aktiv militær tjeneste, har han tjent 19 år i Prins Georgs regiment.<ref name=hirsch />

Våpenskjoldet ført av Christian Adolf er nedtegnet i Hirsch' «''Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814''». Han fører et identisk våpen til Gregorius (II.) Ziegler, slektens stamvåpen.<ref name=hirsch />
<gallery mode="packed" heights=200px>
Jan van Huchtenburg - De slag aan de Boyne.jpg|[[Slaget ved Boyne]] under [[Vilhelmskrigen i Irland]].{{byline|Jan van Huchtenburg|1690–1733|Battle of the Boyne between James II and William III, 11 June 1690}}
John Mulvany - The Battle of Aughrim.jpg|[[Slaget ved Aughrim]] under [[Vilhelmskrigen i Irland]].{{byline|John Mulvany|1885|Battle of Aughrim}}
</gallery>

[[Fil:Handcars, Kongensgruve (112-1269 IMG).jpg|thumb|[[Kongens gruve (Kongsberg)|Kongens gruve]] på Kongsberg hvor Heinrich Ziegler (1651-1690) blir «Geschworener».{{byline|fotograf=Kjetil Bjørnsrud|dato=2002}}]]