Redigerer Yngre dryas (avsnitt)

== Årsak ==
[[File:13,000 YBP Lockhart Phase.jpg|thumb|Lockhart-fasen av [[Lake Agassiz]], rundt {{formatnum:13000}} år BP. Teller and Leverington, 2004 (U.S. Geological Survey)]]
Det blir antatt at den hurtige nedkjølingen i yngre dryas skyldes at stor bresmelting i [[allerød-interstadialen|den forutgående varmeperioden]] førte til en forstyrrelse eller et avbrudd i den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]] i Nord-Atlanteren. Muligens var den utløsende årsaken at en isbarrière i [[St. Lawrence-elva|St. Lawrence–dalen]] i dagens [[Canada]] brast, slik at en stor mengde smeltevann som var samlet i [[Lake Agassiz]] rant ut i [[Nord-Atlanteren]]. Det kalde ferskvannet skal i henhold til teorien ha blitt liggende som et lokk over det saltholdige sjøvannet og ført til at den nordlige forlengelsen av [[Golfstrømmen]] bremset opp.<ref>Årsaken er at vann med lite saltinnhold har lavere masse enn saltrikt vann og derfor vil flyte oppå saltvann med om lag samme temperatur.</ref> Den termohaline «pumpa» startet først opp igjen etter at tilførselen av smeltevann ble redusert i kuldeperioden.

Denne teorien forklarer ikke hvorfor avkjølingsperioden startet tidligere på den sørlige enn på den nordlige halvkula. Det er fremdeles en utfordrende oppgave å utforske den eksakte årsaken til en så hurtig avkjøling og like brå avslutning i denne paleoklimatisk interessante tidsperioden.

En tysk forskergruppe som har studert sedimenter i [[Meerfelder Maar]] er talsmenn for et svært brått kuldetilbakefall, og forklarer det med kalde vestavinder fra Nord-Amerika, eventuelt sammen med mer havis over større områder.<ref name="maar"/><ref>[https://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-08/haog-tda080108.php ''Tracking down abrupt climate changes''], Helmholtz Association 1. august 2008, se Achim Brauer et al.</ref>

Enkelte forskere, som Broecker (2002),<ref>{{Literatur |Autor=Broecker, W.S.|Jahr=2002|Titel=Massive iceberg discharges as triggers for global climate change|Sammelwerk=Nature|Band=372|Seiten=421–424|DOI=10.1038/372421a0}}</ref> Bond og Lotti (1995),<ref>{{Literatur |Autor=Bond, G.C., Lotti, R.|Jahr=1995|Titel=Iceberg Discharges into the North Atlantic on Millennial Time Scales During the Last Glaciation|Sammelwerk=Science|Band=267, Nr. 5200|Seiten=1005|DOI=10.1126/science.267.5200.1005}}</ref> betrakter avkjølingen i yngre dryas som en [[Heinrich-hendelse]]. Heinich-hendelser inntreffer når store flåter av isfjell kalver fra breene og flyter rundt i Nord-Atlanteren. Hendelsene benevnes ''H0'' til ''H6'', og ifølge Broecker og Bond/Lotti ble yngre dryas utløst av ''H0''-hendelsen.

=== Meteoritt ===
I mai 2007 presenterte en forskergruppe fra [[Lawrence Berkeley National Laboratory]] en rekke indisier som de tolker slik at nedkjølingen i yngre dryas ble utløst av en [[meteoritt]] med lav tetthet som ble brutt i stykker i atmosfæren og eksploderte over Canada.<ref name="Dalton"/> Hendelsen som fant sted henimot {{formatnum:10950}} f.Kr., dvs. kort tid før yngre dryas, antas å ha forårsaket store skogbranner, artsdød og en destabilisering av iskappen. Funn som taler for teorien er karbonrike sedimentfunn, uvanlig mange lag ikke-jordiske bergarter, små karbonkuler oppstått ved hurtig avkjøling i atmosfæren, og helium-3-isotopen som ellers er ytterst sjelden på jorda. Sedimentsjikt med et svært avvikende utseende som inneholder disse geokjemiske anomaliene er senere funnet i et tjuetalls kjerneboringer over hele Nord-Amerika. De minner om [[Kritt-paleogen-grensen|K-Pg-grensen]] både når det gjelder tykkelse, utseende og farge. Den åpenbart kontinentale utbredelsen av dette laget er et klart indisium på at et stort meteorittnedslag i eller rett over jordoverflaten har skapt et enormt lufttrykk som spredte masser ut over et stort område. Den kjemiske sammensetning av bergartene i sjiktet minner sterkt om bergarter fra canadiske Quebeck, og antyder at et potensielt nedslagsområde kan befinne seg der.

Funn av nanodiamanter understøtter teorien om et stort nedslag,<ref name="Kennett"/> det samme gjør funn av gull og sølv som ulike arbeidsgrupper har påvist flere steder i Nord-Amerika.<ref name="University"/> Riktignok har ikke andre arbeidsgrupper klart å påvise nanodiamanter i de gjeldende sedimentene,<ref name="Daulton"/> så det antas at [[grafén]] – grafan oksidaggregater feilaktig er blitt tolket som nanodiamanter.

I 2019 ble det publisert en artikkel som beskriver et funn fra sørlige [[Chile]] som støtter meteoritt-teorien. Laget er datert til å være omtrent 12&nbsp;800 år gammelt og inneholder platina, gull, sferuler som er rike på jern og krom, og jernpartikler som er sjeldne i naturen. Det er også mye trekull, noe som tyder på store branner.<ref name="Pino" />