Redigerer
Yngre dryas
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Årsak == [[File:13,000 YBP Lockhart Phase.jpg|thumb|Lockhart-fasen av [[Lake Agassiz]], rundt {{formatnum:13000}} år BP. Teller and Leverington, 2004 (U.S. Geological Survey)]] Det blir antatt at den hurtige nedkjølingen i yngre dryas skyldes at stor bresmelting i [[allerød-interstadialen|den forutgående varmeperioden]] førte til en forstyrrelse eller et avbrudd i den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]] i Nord-Atlanteren. Muligens var den utløsende årsaken at en isbarrière i [[St. Lawrence-elva|St. Lawrence–dalen]] i dagens [[Canada]] brast, slik at en stor mengde smeltevann som var samlet i [[Lake Agassiz]] rant ut i [[Nord-Atlanteren]]. Det kalde ferskvannet skal i henhold til teorien ha blitt liggende som et lokk over det saltholdige sjøvannet og ført til at den nordlige forlengelsen av [[Golfstrømmen]] bremset opp.<ref>Årsaken er at vann med lite saltinnhold har lavere masse enn saltrikt vann og derfor vil flyte oppå saltvann med om lag samme temperatur.</ref> Den termohaline «pumpa» startet først opp igjen etter at tilførselen av smeltevann ble redusert i kuldeperioden. Denne teorien forklarer ikke hvorfor avkjølingsperioden startet tidligere på den sørlige enn på den nordlige halvkula. Det er fremdeles en utfordrende oppgave å utforske den eksakte årsaken til en så hurtig avkjøling og like brå avslutning i denne paleoklimatisk interessante tidsperioden. En tysk forskergruppe som har studert sedimenter i [[Meerfelder Maar]] er talsmenn for et svært brått kuldetilbakefall, og forklarer det med kalde vestavinder fra Nord-Amerika, eventuelt sammen med mer havis over større områder.<ref name="maar"/><ref>[https://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-08/haog-tda080108.php ''Tracking down abrupt climate changes''], Helmholtz Association 1. august 2008, se Achim Brauer et al.</ref> Enkelte forskere, som Broecker (2002),<ref>{{Literatur |Autor=Broecker, W.S.|Jahr=2002|Titel=Massive iceberg discharges as triggers for global climate change|Sammelwerk=Nature|Band=372|Seiten=421–424|DOI=10.1038/372421a0}}</ref> Bond og Lotti (1995),<ref>{{Literatur |Autor=Bond, G.C., Lotti, R.|Jahr=1995|Titel=Iceberg Discharges into the North Atlantic on Millennial Time Scales During the Last Glaciation|Sammelwerk=Science|Band=267, Nr. 5200|Seiten=1005|DOI=10.1126/science.267.5200.1005}}</ref> betrakter avkjølingen i yngre dryas som en [[Heinrich-hendelse]]. Heinich-hendelser inntreffer når store flåter av isfjell kalver fra breene og flyter rundt i Nord-Atlanteren. Hendelsene benevnes ''H0'' til ''H6'', og ifølge Broecker og Bond/Lotti ble yngre dryas utløst av ''H0''-hendelsen. === Meteoritt === I mai 2007 presenterte en forskergruppe fra [[Lawrence Berkeley National Laboratory]] en rekke indisier som de tolker slik at nedkjølingen i yngre dryas ble utløst av en [[meteoritt]] med lav tetthet som ble brutt i stykker i atmosfæren og eksploderte over Canada.<ref name="Dalton"/> Hendelsen som fant sted henimot {{formatnum:10950}} f.Kr., dvs. kort tid før yngre dryas, antas å ha forårsaket store skogbranner, artsdød og en destabilisering av iskappen. Funn som taler for teorien er karbonrike sedimentfunn, uvanlig mange lag ikke-jordiske bergarter, små karbonkuler oppstått ved hurtig avkjøling i atmosfæren, og helium-3-isotopen som ellers er ytterst sjelden på jorda. Sedimentsjikt med et svært avvikende utseende som inneholder disse geokjemiske anomaliene er senere funnet i et tjuetalls kjerneboringer over hele Nord-Amerika. De minner om [[Kritt-paleogen-grensen|K-Pg-grensen]] både når det gjelder tykkelse, utseende og farge. Den åpenbart kontinentale utbredelsen av dette laget er et klart indisium på at et stort meteorittnedslag i eller rett over jordoverflaten har skapt et enormt lufttrykk som spredte masser ut over et stort område. Den kjemiske sammensetning av bergartene i sjiktet minner sterkt om bergarter fra canadiske Quebeck, og antyder at et potensielt nedslagsområde kan befinne seg der. Funn av nanodiamanter understøtter teorien om et stort nedslag,<ref name="Kennett"/> det samme gjør funn av gull og sølv som ulike arbeidsgrupper har påvist flere steder i Nord-Amerika.<ref name="University"/> Riktignok har ikke andre arbeidsgrupper klart å påvise nanodiamanter i de gjeldende sedimentene,<ref name="Daulton"/> så det antas at [[grafén]] – grafan oksidaggregater feilaktig er blitt tolket som nanodiamanter. I 2019 ble det publisert en artikkel som beskriver et funn fra sørlige [[Chile]] som støtter meteoritt-teorien. Laget er datert til å være omtrent 12 800 år gammelt og inneholder platina, gull, sferuler som er rike på jern og krom, og jernpartikler som er sjeldne i naturen. Det er også mye trekull, noe som tyder på store branner.<ref name="Pino" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon