Redigerer Whisky (avsnitt)

==Lagring==
Den viktigste faktoren for hvilken smak en whisky har når den nytes er hvor, hvordan, og hvor lenge, whiskyen lagres.

Siden en tønne "puster" ifølge trykk og temperatur i miljøet tønna lagres i, vil faktorer som nærhet til sjø, skog, og byer ha en innvirkning på smak. En tønne lagret i nærheten av sjø vil, for eksempel, ha en saltaktig tone. Tradisjonelt lagres tønnene i lagerrom med tykke steinvegger og gulv av jord eller stein. Dette for å gi et så stabilt lagringsmiljø som mulig.

Smaken påvirkes også av hvilke fat whiskyen lagres på, som regel brukes fat som tidligere er blitt brukt til produksjon/lagring av [[bourbon]] og disse fatene er laget av amerikansk hvit eik ''[[Quercus alba]]'', og gir søtlige lukter og smaker som for eksempel kokos og vanilje. Det brukes også fat som har blitt brukt til produksjon/lagring av [[sherry]], og disse fatene er laget av europeisk eik, vanligvis ''[[Sommereik|Quercus robur]]''. Disse gir en fruktig og frisk lukt og smak. Slik whisky merkes ofte med sherry cask. I de senere år er en del destillerier begynt å levere både single malt og blended som har vært lagret på [[madeira]]-vinfat eller helt nye eikefat.

Hvor lenge en tønne lagres vil ha innvirkning på smak ved at whiskyen over tid vil få en bedre mulighet til å trekke ut de ønskede smakene fra treverket i tønna, samt selvfølgelig restsmak fra innhold lagret i tønna tidligere. Det er en viss grense for hvor lenge en whisky kan lagres på tønne før den får en ganske tørr og treaktig smak. Denne grensa ligger som regel på ca. 35 år, men dette er helt avhengig av tønnetypen og miljøfaktorer. Det finnes tønner som er lagret langt over 40 år, mens flertallet lagres kun i ca. 6 til 12 år.
[[Fil:W2whisky.jpg|miniatyr|Whisky fra Orknøyene]]

===Alkoholstyrke før og etter lagring===
Whisky blir destillert til en alkoholstyrke på mellom 68 og 70 %.  Noen destillerier vanner spriten ned til 63,5 % alkohol før den blir tappet på fat, mens andre tapper den på fat med den styrke den kommer ut av destillasjonsprosessen med. [[Bruichladdich]]<ref>[http://www.lochindaal.com/pictorial_6.htm Brucihladdic.com: cask filling] {{Wayback|url=http://www.lochindaal.com/pictorial_6.htm |date=20160305010101 }}</ref> er et eksempel på et destilleri som destillerer opp til 70%, for så å legge rett på tønne i denne styrken.

Alkoholstyrken synker med ca. 3-4 % i året, samtidig som innholdet i tønnene reduseres med ca. 2 % så lenge whiskyen fortsatt modnes på fat. Dette kalles [[angels share|englenes andel]]. Det endelige produktet har som regel en styrke på et sted mellom 49 og 60 % avhengig av lagringstiden. [[Ardbeg]] sin «Supernova 2010»<ref>[http://www.whiskynotes.be/2010/ardbeg/ardbeg-supernova-2010-edition/ Whiskynotes:Ardbeg Supernova 2010]</ref> holder for eksempel 60,1 % styrke. Når whiskyen tappes på flaske stopper modningsprosessen, i motsetning til vin og øl som fortsetter gjærings- og modningsprosessen også etter tapping. Dette medfører at en whisky tappet etter for eksempel tolv års lagring fortsatt kun vil være en tolv år gammel whisky selv om flasken er lagret videre i lang tid.