Redigerer Werner Heisenberg (avsnitt)

=== Etter annen verdenskrig ===
I 1946 ble han direktør for [[Max-Planck-Institut für Physik]] i Göttingen, og fra 1958 til 1970 var han direktør for [[Max-Planck-Institut für Physik und Terrestrische Physik]] i München.

I etterkrigstiden stod Heisenberg [[Konrad Adenauer]] nær, og gikk inn for styrket kjerneforskning og bygging av kjernereaktorer. Samtidig var han motstander av militær bruk av kjernekraften.

Heisenberg spilte en viktig rolle i forbindelse med opprettelsen av [[CERN]] i 1954. Han var tysk delegat til CERNs råd og ble valgt til den første formannen i organisasjonens vitenskapskomite.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Werner Heisenberg: the Columbus of quantum mechanics|publikasjon=CERN Courier|url=https://cds.cern.ch/record/1733152|dato=Desember 2001|forfattere=Helmut Rechenberg|via=|bind=41|hefte=10|sider=18-20|sitat=}}</ref>

Sammen med 17 andre fysikere ([[Göttinger Achtzehn]]) gikk han i april 1957 med ''Göttinger'' mot en atombevæpning, etter at Adenauer og hans forsvarsminister [[Franz Josef Strauß]] hadde gått inn for at [[Bundeswehr]] fikk taktiske atomvåpen fra USA. Heisenberg engasjerte seg også i [[Tübinger Memorandum]] i 1961, der man gjentok det samme standpunkt og dessuten bad om at regjeringen skulle anerkjenne [[Oder-Neisse-grensen]].

Da tyske radikale studenter okkuperte også hans institutt mot slutten av 1960-årene, reagerte Heisenberg sterkt og dro paralleller med nasjonalsosialistiske studentbevegelser i 1930-årene.