Redigerer Vitenskapelig metode (avsnitt)

==Kritikk==
{{Main|Vitenskapsteori}}

Den vitenskapelige metode er stadig blitt kritisert. Det aristoteliske [[verdensbilde]], der iboende egenskaper og formål ble ansett som gyldige forklaringer på årsaker i naturen, var et paradigme som stod svært sterkt, og som var en rådende verdensforklaring før [[Kopernikus]]’, [[Kepler]]s og Newtons omveltninger. [[Francis Bacon]] var kritisk til Aristoteles’ metoder som han mente for raskt trakk slutninger fra enkelttilfeller til generelle regler.<ref name="standofrd">https://plato.stanford.edu/entries/scientific-method/</ref> Newtons teorier brøt med ideen om «ekte», fysisk påvirkning. Han begrunnet usynlige krefter med fenomener, og ikke logisk utledning fra en første årsak, og ble slik en implisitt kritiker av datidens vitenskapssyn. [[Albert Einstein]]s teorier og [[kvantefysikk]]en, som kom på 1900-tallet, mente å vise at selv de sikreste antagelser om tid, rom og gjenstander kunne være feilaktige,<ref name="standofrd" /> og fornyet den filosofiske debatten om hva vitenskapelig metode er.

[[Charles Sanders Peirce]] mente at vitenskapelig metode ikke egentlig lette etter sannhet, men var et forsøk på å lage forklaringer slik at irriterende tvil kan bli en tro som man har nok tillit til å handle på bakgrunn av. Han var [[pragmatiker]] og mente at hvilken metode man brukte, var mindre viktig enn om man hadde tro på metoden.
[[Thomas Kuhn]] og hans paradigmeforklaring anfektet troen på den vitenskapelige metodes objektivitet. [[Willard Van Orman Quine]] hadde en [[holisme|holistisk]] tilnærming og kritiserte begrepet analyse som han hevdet logisk sett var en sirkeldefinisjon. [[Paul Feyerabend]] hevdet at det ikke finnes noen spilleregler for vitenskapelig metode, og at «det behøves en reform av vitenskapen som gjør den mer anarkistisk og mer subjektiv (i [[Søren Kierkegaard|Kierkegaards]] forstand)».<ref>[http://www.newworldencyclopedia.org/entry/Paul_Feyerabend Against Method and Science in a Free Society s.&nbsp;154]</ref>

Vitenskapelig metode kritiseres også for å være utilstrekkelig i møte med etiske problemer. For eksempel er mengden NOx eller radioaktivt avfall det er farlig å slippe ut, avhengig av hvordan «farlig» er definert, og det er en politisk og etisk diskusjon som påvirker både metodikk og resultater.<ref>[http://www.evol.no/hanno/98/KK1.htm Kan vitenskapen hjelpe oss?], Hanno Sandvik, 1998</ref>